Kjæresten mener vi burde være bare venner

[Gjest Gjest_trist_*]

Logger ut for å skrive dette. Tror dette blir litt langt, men setter veldig pris på noen synspunkter fra noen på utsiden på dette.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart et år nå, vi har hatt det kjempefint sammen og vi er stormforelska begge to.

var.

vi var stormforelska.

uff, det er vondt å si "var".

ok, forhistorien:

jeg har en dødssykdom som jeg prøver å bekjempe. hadde. jeg er frisk igjenn nå.

jeg ble kjent med denne nydlige gutten i slutten av behandlingen i fjor vår.

men jeg sa til han at jeg ikke var interessert i å ha han som kjæreste fordi jeg ville ikke det når jeg var syk.

han sa også at han ikke ville ha kjæreste, så da var det jo greit.

vi lekte mye og han var bare helt fantastisk.

han er den peneste, snilleste, godeste og mest fascinerende personen jeg noengang har møtt. og det er så mange kvaliteter ved han som jeg digger

så fikk jeg gladnyheten om at jeg var frisk!

og fløy rett på han og fortate han at jeg var betatt av han, når vi var på en hyttetur sammen hele vennegjengen.

og etterhvert utover sommern og høsten så utviklet dette seg til å bli et kjæresteforhold.

så fikk jeg tilbakefall.

2-3 måneder ut i forholdet.

tilbake til sykdommen, og stakkars gutten min har måttet gjennomgå dagevis med depresjoner, jeg har kjeftet på han når jeg egentlig har vært sinna på meg selv, jeg har spist opp energien hans når han har hatt noe ekstra energi å gi fordi jeg ikke har hatt noe å gi selv siden jeg har vært så sliten pga behandlingen.

han har med andre ord blitt behandlet alt annet enn slik han fortjener.

nå forrige uke var jeg hos legen igjenn og fikk gladmelding for andre gang, nå er jeg helt frisk igjenn.

men redselen er jo der enda, for at jeg skal få tilbakefall igjenn.

men nå har jeg endelig energi, det er NÅ jeg vil ha kjæreste, det er nå jeg kan gi han det han fortjener, det er nå livet mitt kan starte.

men det er nå han har gitt opp

tror ikke det har hjulpet noe særlig at jeg har vært syk på vinterhalvåret heller da. jeg har fått beskjed av legen om å holde meg mye i ro, ikke slite meg ut, holde meg unna alkohol -generelt: ikke gjør noe gøy!

da blir det jo bare til at man sitter inne og depper..

det som plager meg er at jeg har oppført meg så slemt mot han, men ikke har klart å gjøre noe med det påenmåte.

og jeg har ikke følt at jeg kan fortelle han hvordan jeg har det fordi jeg har følt at det ville plaget han..

vi er veldig unge begge to, og det er ikke normalt for en på min alder å ha kreft.

de problemene jeg har hatt er ikke noe jeg skulel hatt, ikke i en så ung alder.

jeg vet ikke hvordan jeg har skullet være der for han og jeg vet ikke hvordan jeg har skullet takle dette, til tross for all hjelpen jeg har fått av mennesker rundt meg.

den han sier nå er at han vil ikke ha "kjæreste-stempelet" fordi da føler han seg forpliktet til å ta hensyn til meg hele tiden. nedprioritere seg selv. møte meg hvis han egentlig vil være alene og slappe av. møte meg hvis han egentlig vil ut å møte venner, osv.

jeg skjønner at han tar så mye hensyn. jeg ville sikkert gjort det selv dersom det var min kjæreste som var syk. men jeg trenger det strengt tatt ikke.

han sier at han blir ikke borte fra meg. han er her fortsatt. jeg kan ringe han når jeg vil, finne på ting med han, osv. men vi er ikke kjærester.

det jeg er redd for er at på et eller annet tidspunkt så vil jeg gå videre. jeg vil forelske meg på nytt i noen en gang, og jeg vil ikke det!

jeg vil at han skal være den jeg kommer til å være forelsket i fordi han er den jeg er forelsket i nå!

jeg skulle ønske han ga meg en sjanse til.

at vi liksom bare sa "ok, vi kan være kjærester, men noen ting må endres"

at vi f.eks Kun møtes når vi skal finne på noe gøy, osv.. for fremtiden min nå fremmover vil jo komme til å bli mye gøyere, jeg er jo frisk! :D

men jeg vil han skal være en del av den..

hva syns dere jeg skal gjøre?

skal jeg bare prøve å gå videre, eller skal jeg møte han som bare venn og påenmåte vise han hvem jeg vil være, vise han hvor gøy jeg kan være?

uff.. kjærlighetssorg er noe forbanna drit!

[Lillros]

Logger ut for å skrive dette. Tror dette blir litt langt, men setter veldig pris på noen synspunkter fra noen på utsiden på dette.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart et år nå, vi har hatt det kjempefint sammen og vi er stormforelska begge to.

var.

vi var stormforelska.

uff, det er vondt å si "var".

ok, forhistorien:

jeg har en dødssykdom som jeg prøver å bekjempe. hadde. jeg er frisk igjenn nå.

jeg ble kjent med denne nydlige gutten i slutten av behandlingen i fjor vår.

men jeg sa til han at jeg ikke var interessert i å ha han som kjæreste fordi jeg ville ikke det når jeg var syk.

han sa også at han ikke ville ha kjæreste, så da var det jo greit.

vi lekte mye og han var bare helt fantastisk.

han er den peneste, snilleste, godeste og mest fascinerende personen jeg noengang har møtt. og det er så mange kvaliteter ved han som jeg digger

så fikk jeg gladnyheten om at jeg var frisk!

og fløy rett på han og fortate han at jeg var betatt av han, når vi var på en hyttetur sammen hele vennegjengen.

og etterhvert utover sommern og høsten så utviklet dette seg til å bli et kjæresteforhold.

så fikk jeg tilbakefall.

2-3 måneder ut i forholdet.

tilbake til sykdommen, og stakkars gutten min har måttet gjennomgå dagevis med depresjoner, jeg har kjeftet på han når jeg egentlig har vært sinna på meg selv, jeg har spist opp energien hans når han har hatt noe ekstra energi å gi fordi jeg ikke har hatt noe å gi selv siden jeg har vært så sliten pga behandlingen.

han har med andre ord blitt behandlet alt annet enn slik han fortjener.

nå forrige uke var jeg hos legen igjenn og fikk gladmelding for andre gang, nå er jeg helt frisk igjenn.

men redselen er jo der enda, for at jeg skal få tilbakefall igjenn.

men nå har jeg endelig energi, det er NÅ jeg vil ha kjæreste, det er nå jeg kan gi han det han fortjener, det er nå livet mitt kan starte.

men det er nå han har gitt opp

tror ikke det har hjulpet noe særlig at jeg har vært syk på vinterhalvåret heller da. jeg har fått beskjed av legen om å holde meg mye i ro, ikke slite meg ut, holde meg unna alkohol -generelt: ikke gjør noe gøy!

da blir det jo bare til at man sitter inne og depper..

det som plager meg er at jeg har oppført meg så slemt mot han, men ikke har klart å gjøre noe med det påenmåte.

og jeg har ikke følt at jeg kan fortelle han hvordan jeg har det fordi jeg har følt at det ville plaget han..

vi er veldig unge begge to, og det er ikke normalt for en på min alder å ha kreft.

de problemene jeg har hatt er ikke noe jeg skulel hatt, ikke i en så ung alder.

jeg vet ikke hvordan jeg har skullet være der for han og jeg vet ikke hvordan jeg har skullet takle dette, til tross for all hjelpen jeg har fått av mennesker rundt meg.

den han sier nå er at han vil ikke ha "kjæreste-stempelet" fordi da føler han seg forpliktet til å ta hensyn til meg hele tiden. nedprioritere seg selv. møte meg hvis han egentlig vil være alene og slappe av. møte meg hvis han egentlig vil ut å møte venner, osv.

jeg skjønner at han tar så mye hensyn. jeg ville sikkert gjort det selv dersom det var min kjæreste som var syk. men jeg trenger det strengt tatt ikke.

han sier at han blir ikke borte fra meg. han er her fortsatt. jeg kan ringe han når jeg vil, finne på ting med han, osv. men vi er ikke kjærester.

det jeg er redd for er at på et eller annet tidspunkt så vil jeg gå videre. jeg vil forelske meg på nytt i noen en gang, og jeg vil ikke det!

jeg vil at han skal være den jeg kommer til å være forelsket i fordi han er den jeg er forelsket i nå!

jeg skulle ønske han ga meg en sjanse til.

at vi liksom bare sa "ok, vi kan være kjærester, men noen ting må endres"

at vi f.eks Kun møtes når vi skal finne på noe gøy, osv.. for fremtiden min nå fremmover vil jo komme til å bli mye gøyere, jeg er jo frisk! :D

men jeg vil han skal være en del av den..

hva syns dere jeg skal gjøre?

skal jeg bare prøve å gå videre, eller skal jeg møte han som bare venn og påenmåte vise han hvem jeg vil være, vise han hvor gøy jeg kan være?

uff.. kjærlighetssorg er noe forbanna drit!

Huff, så trist å høre om at du har kreft, og at det ikke går så bra med deg og han. Har du sittet deg ned å fortalt han alt dette? Kan også orlve å skrive han et brev (kansje med blomster til), hvor du setter ord på ALLE følelsene, det du vil endre, ikke endre, og hvor mye han betyr for deg osv. Er ihvertfall verdt et forsøk. Jeg ville ikke gått videre enda ihvertfall. Slå på sjarmen og romantikken. Vis han at du virkelig er forelsket i han, og at du virkelig vil ha han!

Huff. Håper virkelig det vil gå bra! Ska tenke på deg!! :o)

[Gjest ts]

Huff, så trist å høre om at du har kreft, og at det ikke går så bra med deg og han. Har du sittet deg ned å fortalt han alt dette? Kan også orlve å skrive han et brev (kansje med blomster til), hvor du setter ord på ALLE følelsene, det du vil endre, ikke endre, og hvor mye han betyr for deg osv. Er ihvertfall verdt et forsøk. Jeg ville ikke gått videre enda ihvertfall. Slå på sjarmen og romantikken. Vis han at du virkelig er forelsket i han, og at du virkelig vil ha han!

Huff. Håper virkelig det vil gå bra! Ska tenke på deg!! :o)

Jeg har prøvd å fortelle han så godt jeg kan.

Men jeg har problemer med å prate om vanskelige ting.

Jeg får bare en klump i halsen også begynner jeg å gråte, også forsvinner stemmen.. :/

Så jeg har prøvd å skrive endel til han, men jeg tror endel kan bli misforstått siden det bare er bokstaver og ikke en stemme som får frem følelser og ord.

Slå på sjarmen altså?

Noen tips da?

Senest forrige uke så kjøpte jeg en tv til han i gave. Ja, dyrt og noen syns kanskje dyre gaver er fjollete, men han fortjener det.

I går tok jeg han med ut å spiste. Spanderte god mat på han.

Men jeg er ikke så flink på sånne småromantiske ting jeg. Jeg er ikke så romantisk av meg tror jeg. tror jeg må læres opp

[Lillros]

Jeg har prøvd å fortelle han så godt jeg kan.

Men jeg har problemer med å prate om vanskelige ting.

Jeg får bare en klump i halsen også begynner jeg å gråte, også forsvinner stemmen.. :/

Så jeg har prøvd å skrive endel til han, men jeg tror endel kan bli misforstått siden det bare er bokstaver og ikke en stemme som får frem følelser og ord.

Slå på sjarmen altså?

Noen tips da?

Senest forrige uke så kjøpte jeg en tv til han i gave. Ja, dyrt og noen syns kanskje dyre gaver er fjollete, men han fortjener det.

I går tok jeg han med ut å spiste. Spanderte god mat på han.

Men jeg er ikke så flink på sånne småromantiske ting jeg. Jeg er ikke så romantisk av meg tror jeg. tror jeg må læres opp

Hmm.. Trenger ikke være noe spessiell dyre ting du må gjøre/gi. Er jo masse du kan gjøre.

Du kan feks invitere hjem til deg på en god middag. Trenger ikke være en fancy middag, noe du vet han elsker! Pynt bordet, ha masse stearinlys, ha rolig musikk i bakgrunnen. Mens dere spiser, kan du fortelle hvor mye han betyr for deg. At du aldri vil at han skal ofte hele seg, for du du er syk. At du vil være kjæresten hans. Fortell hvorfor du vil det. Hva han gjør mot deg som er positiv. Kansje du kan si at du elsker han, vis du gjør det.

Du kan kjøpe noe masasje olje, og gi han en goood masasje.

Lag søte lapper, som du gjemmer litt over alt. Legg en lapp på puten, så kan du skrive noe søtt. "Sov godt, min due" Eller noe sånt. Legg en lapp på noe mat du vet han vil spise, så kan du skrive "hadde jeg vært med deg no, kunne du fått spist meg" hihi. Så kan du feks skrive "du er så søøøøøt".."savner deg"... Ja, hva som enn faller inn.

Her endag, så kom jeg hjem til kjæresten min, da hadde jeg vært på Rema 1000. Kjøpte et kort, med en frosk på. Og 4 snacks-pølser eller hva de heter. Bare for morroskyld, og fordi jeg er gla i han. Han ble gla for det =)

Mange tenker "uff så klisjeeeee". Men tror egentlig gutter liker sånt. Kem gjør ikke det, liksom? Jeg har no gidd min kjæreste masse søte små ting. Bamser og sånt. Hva så om de forsvinner inn i skapet eller detter under sengen. Han blir ihvertfall gla der og da. Det kan jeg love deg!

[Gjest ts]

Mange tenker "uff så klisjeeeee". Men tror egentlig gutter liker sånt. Kem gjør ikke det, liksom? Jeg har no gidd min kjæreste masse søte små ting. Bamser og sånt. Hva så om de forsvinner inn i skapet eller detter under sengen. Han blir ihvertfall gla der og da. Det kan jeg love deg!

tror jeg må gjøre noe sånt ja.. tenkte på det i sta faktisk, å sende noe til han i posten f.eks.. en liten pakke med noe fint inni..

men det jeg er så redd for er at han kanskje har bestemt seg helt. at han virkelig ikke vil være sammen med meg, og at han bare skal begynne å se på meg som en psyko-eks eller no..

[Lillros]

tror jeg må gjøre noe sånt ja.. tenkte på det i sta faktisk, å sende noe til han i posten f.eks.. en liten pakke med noe fint inni..

men det jeg er så redd for er at han kanskje har bestemt seg helt. at han virkelig ikke vil være sammen med meg, og at han bare skal begynne å se på meg som en psyko-eks eller no..

Husk at du ikke trenger å kjøpe noe dyrt da. Men du vil merke fort om han blir gla for det eller ikke. Dere har jo vært sammen 1 år, så du kjenner vel til reaksjonen hans. Vis du merker at han ikke vil i det hele tatt, så må du bare la han gå. Vis du lar vært å snakke med han på en stund, kansje han da vil innse om det var rett eller galt. Da vil jo han ha tid å savne deg.

Håper virkelig det ordner seg. Er så vondt å miste den du elsker!

[mustapippuri]

Min mening er at du ikke skal øse på med gaver og gester, men heller være deg selv og ha det gøy. La gutten se at du faktisk klarer å ha det gøy, selv om du ikke er sammen med ham. La ham savne deg.

[Gjest ts]

seter pris på enda mer råd hvis det er noen som har noen.

[Serenity88]

Her har det vært ups and downs... Tider der vi virkelig har vurdert forholdet vårt, det som alltid har hjulpet oss er å prate. Vi kan prate i mange timer uten å gå lei! Pluss at vi har ganske lik humor, prøv å gjøre ting som gjør ham glad?

Kanskje du kan gjøre det fint hjemme hos han og lage noe god snacks, også drar du slik at han og noen kompiser kan spille tv-spill og se på slasherdvd på den nye tv'en? Da viser du at du bryr deg om hans behov, at du vil gi ham tid, men også at du fortsatt vil være sammen...

Kanskje litt for nært spørsmål, men er dere fortsatt intime? Har han sagt at han bare vil være venner, eller har han sagt at han ikke vil være kjærester med noen akkurat nå? Ringer han deg, eller må du ringe ham?

Kanskje du også skulle fått ting litt på avstand, finne ut hva du vil med livet! Noe som kan glede deg etter den tøffe tiden, som ikke avhenger av han. Det viser ham kanskje også at du klarer deg selv, og at han da blir redd for at du ikke skal trenge ham også kommer han tilbake:)

Jeg håper dte ordner seg for deg! Du virker som en tøff jente med ben i nesa!

Endret 13. mai 2008 av Serenity88

[Gjest ts]

Her har det vært ups and downs... Tider der vi virkelig har vurdert forholdet vårt, det som alltid har hjulpet oss er å prate. Vi kan prate i mange timer uten å gå lei! Pluss at vi har ganske lik humor, prøv å gjøre ting som gjør ham glad?

Kanskje du kan gjøre det fint hjemme hos han og lage noe god snacks, også drar du slik at han og noen kompiser kan spille tv-spill og se på slasherdvd på den nye tv'en? Da viser du at du bryr deg om hans behov, at du vil gi ham tid, men også at du fortsatt vil være sammen...

Kanskje litt for nært spørsmål, men er dere fortsatt intime? Har han sagt at han bare vil være venner, eller har han sagt at han ikke vil være kjærester med noen akkurat nå? Ringer han deg, eller må du ringe ham?

Kanskje du også skulle fått ting litt på avstand, finne ut hva du vil med livet! Noe som kan glede deg etter den tøffe tiden, som ikke avhenger av han. Det viser ham kanskje også at du klarer deg selv, og at han da blir redd for at du ikke skal trenge ham også kommer han tilbake:)

Jeg håper dte ordner seg for deg! Du virker som en tøff jente med ben i nesa!

Vi bor ikke sammen, så det blir litt vanskelig å gjøre det fint for han hjemme hos han. Pluss at jeg ikke er så komfertabel med å rydde i tinga hans, men har tenkt tanken selv faktisk

vi er fortsatt intime ja, både seksuelt og bare kos.

han nusser på meg hver gang vi er sammen og sexen er like bra som den alltid har vært.

han har sagt at kanskje vi passer best som venner.

han har altså ikke sagt at han ikke vil eller ikke har lyst å være sammen med meg liksom, men det forvirrer meg like mye fordet..

han ringer meg og sender sms og mail ofte, jeg gjør det samme men jeg prøver å holde litt igjenn, vise han at jeg har et liv uten han liksom, men det er så vanskelig. det er nå når jeg har det vondt at jeg virkelig trenger han liksom. begynner å gråte hver gang jeg gir han en klem.. uff

prøver å få ting litt på avstand.. gjøre litt ting som jeg vil, for meg.

driver å skal ta lappen nå og skal ha min første kjøretime den uka her, etter det har jeg lyst å dra på tur sammen med en kompis å hoppe mye i fallskjerm -syns det er dritgøy.. men hm, klarer ikke helt å glede meg over ting jeg syns er gøy -fordi jeg tenker på han hele tiden og syns dette er så vondt.. :/

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg føler virkelig med deg. Du forteller forresten på en så fin og ærlig måte

Jeg har også hatt kjærlighetssorg, men bare én gang.

Min erfaring er at det er best å trekke seg litt tilbake når han føler det sånn. Er redd for at han skal synes det blir for voldsomt ellers. Han er jo allerede usikker på sine følelser (eller har kanskje bestemt seg) og kanskje blir han bare sikrere i sin sak hvis du prøver for hardt å bringe dere sammen igjen - han må jo selv finne tilbake til følelesene.

Det er vondt å trekke seg unna den man aller helst vil være sammen med, men jeg tror kanskje det ofte kan være det beste i slike situasjoner. De gangene dere møtes må du kanskje prøve så godt du kan å være glad, omsorgsfull og imøtekommende, men kanskje ikke gi ham alt hver gang? Det er et dikt som sier noe som dette: "Noe er nær når du er borte. Noe er borte når du er nær. De kaller det kjærlighet. Jeg vet ikke hva det er."

Kanskje oppdager han deg på en ny måte etter hvert som du viser deg fra andre sider og kanskje vil han savne deg hvis du trekker deg litt tilbake. Hvem vet?

Uansett håper jeg ting vil ordne seg og at livet vil smile til deg igjen.

[Gjest ts]

Oppdatering: ^_^

Som jeg nevnte tidligere, så er vi fortsatt intime.

Så jeg sendte han en sms tidligere idag hvor jeg enkelt og greit skreiv at jeg hadde lyst på han.

Så fikk jeg melding tilbake hvor han sa at han trengte tid for seg selv ++

Han sier at grunnen til det er fordi han føler at han ikke har det livet han vil ha. Han vil gjerne oppnå suksess (som de fleste andre) Noe han ikke har enda, annet enn en normal inntekt, normal jobb og bra sted å bo..

Okei, her kicker jente-overanalysere-alt-faktene inn.

Tror dere det er sant?

At det er derfor han trenger tid for seg selv, eller er det bare en måte å si "ææææh, ha deg bort!" på?

også skreiv han i tillegg at "vi er jo ikke sammen, så jeg kan jo bare ha sex med andre gutter når jeg har lyst på noe" og han dømmer meg ikke for det og, blahblah...

mener han det???? betyr jeg virkelig ingenting?

Sendte en fin melding tilbake til han og sa at jeg ikke forventa noe av han, siden vi ikke var sammen. så når jeg sendte sånne meldinger så trenger han ikke å forklare hvorfor han ikke vil møtes -med mindre han vil forklare.

og at jeg var gla i han. og at jeg skulle holde meg unna også kunne han ta kontakt når han følte for det.

(med smilefjes og hele regla, slik at det ikke skulle feiltolkes som om jeg var snurt eller noe)

så sa han at han skulle ønske jeg var gla for meg selv, at jeg ikke trengte han for å være glad.

så sa jeg til han at jeg ER jo glad. jeg har hatt den beste dagen på lenge idag jeg.. og dagene fremmover kommer til å bli kjempespennende de òg med innspilling av reklamefilmer og konserter og hele regla.

virker som han føler at det er hans "jobb" å passe på at jeg er glad..

hvordan skal jeg få han til å ikke føle det?

gjorde noe i sta da.. vet ikke om det var teit eller fint jeg..

men.. jeg var på shopping, også gikk jeg forbi en butikk hvor de selger noen bagetter jeg vet at han digger, så jeg kjøpte en, sendte han en melding og spurte om han var hjemme, og at hvis han var det så ville jeg komme innom hvis jeg fikk lov, for å gi han noe jeg hadde kjøpt også gå igjenn.

det var ok.

det virket som han ble glad. og han sendte en søt melding etterpå.

men var det egentlig bare teit av meg å gjøre det? virker jeg desperat?

uff, jenter (og gutter) :gråte: .. jeg trenger virkelig noen kloke ord..

[Pokahonta]

Oppdatering: ^_^

Som jeg nevnte tidligere, så er vi fortsatt intime.

Så jeg sendte han en sms tidligere idag hvor jeg enkelt og greit skreiv at jeg hadde lyst på han.

Så fikk jeg melding tilbake hvor han sa at han trengte tid for seg selv ++

Han sier at grunnen til det er fordi han føler at han ikke har det livet han vil ha. Han vil gjerne oppnå suksess (som de fleste andre) Noe han ikke har enda, annet enn en normal inntekt, normal jobb og bra sted å bo..

Okei, her kicker jente-overanalysere-alt-faktene inn.

Tror dere det er sant?

At det er derfor han trenger tid for seg selv, eller er det bare en måte å si "ææææh, ha deg bort!" på?

Jeg tror at når han sier tid for seg selv, så mener han "space". Muligheten til å tenke på seg selv når han vil uten forpliktelser. Jeg har det nesten sånn med venner som krever for mye av meg jeg!! Når jeg føler at de forventer jeg skal være sånn og sånn, trenger jeg tid for meg selv.

også skreiv han i tillegg at "vi er jo ikke sammen, så jeg kan jo bare ha sex med andre gutter når jeg har lyst på noe" og han dømmer meg ikke for det og, blahblah...

mener han det???? betyr jeg virkelig ingenting?

Det var superteit skrevet av han, men jeg tror det er sånn gutter gjør for å skape avstand. Eksen gjorde det samme. Møtte han på et utested, så sier han at han ikke ville hindre meg i å slå meg løs. Sårende. Veldig sårende!

Sendte en fin melding tilbake til han og sa at jeg ikke forventa noe av han, siden vi ikke var sammen. så når jeg sendte sånne meldinger så trenger han ikke å forklare hvorfor han ikke vil møtes -med mindre han vil forklare.

og at jeg var gla i han. og at jeg skulle holde meg unna også kunne han ta kontakt når han følte for det.

(med smilefjes og hele regla, slik at det ikke skulle feiltolkes som om jeg var snurt eller noe)

Vel.. da synes jeg vel egentlig du ikke trengte å forklare at han ikke måtte forklare etc.. Turn off å si at "jeg skal holde meg unna, så kunne han ta kontakt når han følte for det" Da legger det ansvar og press på han. Han vil nok ha det mest mulig naturlig..

så sa han at han skulle ønske jeg var gla for meg selv, at jeg ikke trengte han for å være glad.

Synes du skal tenke gjennom hva som er reelt med dette utsagnet.. Mulig han føler du har blitt for avhengig av han. Det er jo ofte kjærester, helt til den ene ikke er

så sa jeg til han at jeg ER jo glad. jeg har hatt den beste dagen på lenge idag jeg.. og dagene fremmover kommer til å bli kjempespennende de òg med innspilling av reklamefilmer og konserter og hele regla.

Ville ikke sagt det igjen, ville heller bare vist det i handliger.. Være glad når du er rundt han, ikke sende følingsmeldinger etc..

virker som han føler at det er hans "jobb" å passe på at jeg er glad..

hvordan skal jeg få han til å ikke føle det?

Ved å gi han space, være selvstendig og prøve å tenke han litt ut av livet ditt. vanskelig, men sant.. Du må huske på at han har nok ikke hatt muligheten til å forstå alt som har skjedd i ditt liv de siste årene. Han har nok syntes det var mye vondt, og nå når det tross alt er bedre, slipper han opp litt, glemmer kanskje hvordan det var.. etc.. når han sier tid for seg selv, høres det ut som han har litt å bearbeide selv. Det er det ikke sikkert han kan gjøre sammen med deg

gjorde noe i sta da.. vet ikke om det var teit eller fint jeg..

men.. jeg var på shopping, også gikk jeg forbi en butikk hvor de selger noen bagetter jeg vet at han digger, så jeg kjøpte en, sendte han en melding og spurte om han var hjemme, og at hvis han var det så ville jeg komme innom hvis jeg fikk lov, for å gi han noe jeg hadde kjøpt også gå igjenn.

det var ok.

det virket som han ble glad. og han sendte en søt melding etterpå.

men var det egentlig bare teit av meg å gjøre det? virker jeg desperat?

Ingen fare at du gjorde deg, men ja. Igrunnen litt teit. Du haddde jo sagt at han skulle ta kontakt om han ville, og at du skulle holde deg unna. Dette er ikke mye holde seg unna og vente på at han kommer til deg.. Ugh, jeg gjorde det samme. mange mange ganger.. Så, når jeg endelig holdt kjeft i tre uker, ville han treffe meg. Vi er fremdeles ekser, og forblir desverre det. Men det er jo også vanskelig å kutte alle bånd. men både for din del og hans del tror jeg du skal holde deg unna baguett besøk, eller bare levere besøk, eller bare en kaffe invitasjoner.. etc på en stund. hvis du klarer, ville jeg satt ned foten på intimitet på en stund også. la det være en turn off at han synes det er helt ok du ligger med andre gutter... Gi han mulighet til å savne deg. ikke sikkert han kommer tilbake, men dine metoder så langt ser ikke ut til å funke uansett...

uff, jenter (og gutter) :gråte: .. jeg trenger virkelig noen kloke ord..

Jeg har gitt deg noen tror jeg, også har jeg gjort mange av dine feil..Det er nok derfor jeg engasjerer meg her.. Vet også smerten dette innebærer

Jeg har ikke opplevd sykdom slik du har, og er lei meg for å høre dette. Du har styrken i deg. Det vet du. Bruk den til å overleve livets drama nå. Kjærlighet er fryktelig vond. Tillat deg å sørge innimellom også.. Lev livet videre som at det er uten han. Høres ut som du har spennende ting på gang. Etterhvert kan du til og med oppleve en time uten at du tenker på han... I begynnelsen er man fornøyd om man klarer 30 sekunder... alt til sin tid

Endret 15. mai 2008 av Pokahonta

[Alice Ayres]

Jeg synes du skal følge rådet til eksen din og "være glad for deg selv". Du har opplevd mye, og jeg tror du trenger litt tid til å bearbeide det som har skjedd på egen hånd nå. Jeg har selv hatt kreft (må bare nevne at jeg synes det er rart at legen din sa at det ikke var normalt at man hadde kreft i din alder?) og jeg trengte lang tid på å bearbeide alle følelsene i kjølvannet av en slik dramatisk opplevelse. Å slenge et usikkert forhold oppi et slikt kaos av følelser, tror jeg ikke vil gjøre denne prosessen noe særlig lettere.

Jeg er ingen psykolog, men skulle jeg gjette, vil jeg tro at du kanskje overfokuserer på denne gutten for å slippe å ta tak i angsten som ennå sitter i deg over å ha blitt rammet av kreft og å ha fått en dødsdom som du heldigvis unslapp fra. Jeg slet selv med et virvar av angst, sinne, fortvilelse, lettelse, sorg og mye annet - og disse følelsene lot seg ikke bearbeide i en håndvending.

Hvis jeg skal gi deg et råd, er det å gi slipp på denne gutten og å konsentrere deg om deg selv. Har du ingen venner eller familie du kan støtte deg til istedenfor? Hvis du ikke har dét, kan du ikke ta kontakt med legen din på sykehuset og få henvisning til psykolog? Det kan kanskje være lurt å gå til psykolog uavhengig av om du har øvrig støtte?

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.