sambo kaller meg opp...

[Gjest TS]

Jeg har et problem med kjæresten.

Når vi krangler skjeller sambo meg ut, helt usaklig. Han roper at han gleder seg til neste gang jeg skal ut av huset for da slipper han å se det stygge trynet mitt, og sier at han er uheldig som er sammen med en stygg hore som meg. Dette kan han finne på å skrike ut i det jeg kaller små diskusjoner om oppvask osv.

Hvor normalt er dette? Jeg elsker han selvom vi krangler, liker han kanskje ikke der og da, men sier ikke sånt! Jeg mener det er helt uakseptabelt, men han mener det er sånt man sier når man krangler. Hva mener dere?

Personligheten hans er slik at han noen ganger er mutt og irritabel, hvis jeg da spør han om noe, svarer han sjeldent, spør jeg en gang til, maser jeg og risikerer et nytt utbrudd. Føler jeg går på nåler noen ganger, det sårer meg å høre slike ting av en jeg er så glad i.

[Fluffie]

Ehh... min er ikke saann i det hele tatt. Jeg tror ikke det er normalt aa oppfoere seg aa den maaten i det hele tatt.

Er du sikker paa at du elsker han? Vil du virkelig ha en mann som kaller deg hore og sier ting som 'stygge trynet ditt' og slikt? Noen varsellamper boer ringe hos deg naa, for det er slettes ikke saann folk skal oppfoere seg! Du skal ikke vaere noedt til aa traa paa naaler og vaere usikker paa hva du kan og ikke kan si eller be om.

[Gjest TS]

Jeg tror kanskje det er akkurat det der jeg trenger å høre, men ikke det jeg vil høre... er vanskelig å gå fra samboeren.

[Gjest TS]

Ofte er han jo verdens beste også...

[IloveNY]

Åh håper jeg finner meg en mann som kan ha en liten krangel uten å begynne å kalle meg en hore! For det blir rett og slett alt for dumt og umodent i mine øyne!

Ja takk til god kommunikasjon og mulighet til å finne ut av problemer uten å synke så dypt som å kalle hverandre nedverdigene navn!

[Gjest Gjest]

Når vi krangler skjeller sambo meg ut, helt usaklig. Han roper at han gleder seg til neste gang jeg skal ut av huset for da slipper han å se det stygge trynet mitt, og sier at han er uheldig som er sammen med en stygg hore som meg. Dette kan han finne på å skrike ut i det jeg kaller små diskusjoner om oppvask osv.

Dette kan virke drøyt for deg som elsker fyren, men jeg hadde sagt takk og farvel hadde jeg vært deg. Å ha en slik grunnleggende mangel på respekt for en han er glad (???????) i hadde jeg ikke funnet meg i.

Jeg forlanger vanlig folkeskikk fra de mennesker jeg omgir meg med. Det bør du og forlange. Har du foreldre? Hva tror du de sier om du forteller de hva han kaller deg?

Hadde jeg vært din far/ mor så hadde jeg blitt mer enn fly forbanna. Noe så ufint skal ingen måtte høre av sin partner.

[Gjest Gjest-M-]

Ærlig talt, hadde du funnet deg i at venner, kolleger, familie kalte deg for en stygg hore??! Hvorfor da finne seg i det fra en samboer?

Hva hvis dere får barn? Skal de vokse opp i et hjem hvor far skjeller ut mor, og kanskje dem også?

Huttetu, hva enkelte finner seg i...

[LovvLee]

er vanskelig å vite når nok er nok.. og om man elsker eller er glad i.

Endret 12. mai 2008 av LovvLee

[Gjest TS]

Ser poengene... Mamma sa det faktisk i går "håper han er snill mot deg" (hun kjenner han ikke så godt). Da sa jeg ja, men løy vel egentlig litt. Delvis hvertfall.

Er det ingen andre som har det som meg? Uff... er jeg virkelig såå dum? Ser på meg selv som en smart og oppegående jente.

[Sanasol.]

Det skal kunne gå an å diskutere/krangle uten å såre hverandre! Hadde i hvert fall blitt veldig lei leg om samboeren min hadde kommet med slike utbrudd!!! Greit at man i blant kan komme til å si ting man kanskje ikke hadde ønsket i en opphetet krangel, men da går det an å jobbe med. Ikke bare bagatellisere det...

Det er dessuten ganske drøyt å bli så oppjaget, og ty til så sterke ord over en "bagatell-diskusjon" som oppvasken...

[vilja]

Jeg har et problem med kjæresten.

Når vi krangler skjeller sambo meg ut, helt usaklig. Han roper at han gleder seg til neste gang jeg skal ut av huset for da slipper han å se det stygge trynet mitt, og sier at han er uheldig som er sammen med en stygg hore som meg. Dette kan han finne på å skrike ut i det jeg kaller små diskusjoner om oppvask osv.

Hvor normalt er dette? Jeg elsker han selvom vi krangler, liker han kanskje ikke der og da, men sier ikke sånt! Jeg mener det er helt uakseptabelt, men han mener det er sånt man sier når man krangler. Hva mener dere?

Personligheten hans er slik at han noen ganger er mutt og irritabel, hvis jeg da spør han om noe, svarer han sjeldent, spør jeg en gang til, maser jeg og risikerer et nytt utbrudd. Føler jeg går på nåler noen ganger, det sårer meg å høre slike ting av en jeg er så glad i.

Er det x`en min du er sammen med? -Han der hørtes akkurat ut som han!!!

Jeg fikk nok av silk barslig oppførsel. Mine varme følelser rant ut i sanden. Eneste jeg angrer på da det ble slutt, var at det ikke ble slutt tidligere!!!!!

Har ingenting til overs for slike persner, uansett grunner de har for å oppføre seg slik. Man har altids et valg. Om partneren din velger å være en fryktelig liten og ubetydelig mann er det hans valg!

[Gjest Gjest_tea_*]

Har lyst å legge inn et innlegg her da jeg, personlig, desverre kjenner til litt av dette...

Hvor lenge har dere vært sammen/bodd sammen?

Hvor ofte kommer disse utbruddene?

Gjør han noe mer mot deg en å skjelle deg ut verbalt?

Hvordan er hans forhold til sine foreldre?

Jeg har vært samboer med min kjære gjennom fem år. han er oppvokst i et voldelig hjem der det også var vanlig å "slenge dritt" mot hverandre under krangler eller om en ble irritert på den andre parten. Dette har han altså "fått inn med morsmelka", så selv om han kan forstå at det er feil å oppføre seg sånn mot en som en er glad i, så kan han få slike utbrudd.

Jeg har blitt kalt hore, fittekjerring, dritt osv. Helt og holdent uakseptabelt! Jeg annser meg selv som en oppegående og klok kvinne, men har likevel ikke gått fra han. Han elsker meg, noe jeg vet, men han klarer ikke diskutere ordenlig når han først blir irritert nok. Dette har pågått, i perioder, gjennom noen år og jeg har,som du, av og til følt jeg må gå på tåspissene for han.

Som du ser, historien er ganske så lik.

Jeg har nå fått han til å innse at han må ha hjelp. han må jobbe med sinnet sitt og lære seg kontrollere seg selv. Nå begynt å gå til samtaleterapi hos en som er spesialist på sinnemestring.Om han hadde nektet dette, kunne jeg ikke sett noen framtid med han.. håper nå at alt skal bli bedre.

Jeg elsker jo gutten , men kan ikke finne meg i å bli behandlet som dette. Det skal heller ikke du finne deg i !!! Man blir nedbrutt og nervøs av å leve lenge nok under slike forhold. Det føles krenkende og utmattende , så ikke finn deg i dette!

Det er også så ufattelig trist å bli behandlet på denne måten! fra han du elsker.. Folk sier :" han mangler jo respekt for deg" og ja, det er jo i og for seg sant at dette ikke er respektfull behandling i det hele tatt, MEN det kan faktisk være at han ikke tenker over det på denne måten, nettopp fordi han kan ha vokst opp under lignende forhold. ingen unnskyldning til å kunne fortsette med det, men kanskje en grunn.

Kanskje mulighet for å snakke med han om det? om hva du føler og hva du videre forlanger om dere skal kunne fortsette forholdet?

*stor klem fra en som vet*

[Gjest **]

Samboeren min gjorde det før. Men jeg satte meg ned og snakket med han. Sa at det såret meg at han sa slike ting til meg når han var sint.

Spurte han om han visste hva en hore var. Da han sa ja, så ba jeg han fortelle meg hva en hore var med hans ord. Så spurte jeg om han mente jeg var en hore. Da svarte han nei, og jeg spurte igjen om hvorfor han kalte meg det da. Fikk til svar at det bare var et skjellsord, hvorpå jeg svarte at det skjellsordet ville ikke jeg at han brukte på meg. Hadde han ikke noe annet å komme med fikk han heller holde kjeft.

Så tok jeg for meg stygg. Så feilt. Han sluttet med å kalle meg det.

Da han noen ganger sa at jeg fikk skaffe meg en psykolig gjorde jeg det. Han ble så paff da jeg fikk innkalling (gikk privat, var bare en time) for han mente det egentlig ikke. Hvorfor sier du det da? sa jeg.

Kom hjem fra timen og fortalte han at jeg var helt normal, opegående og frisk i hodet, men psykologen lurte på han som kalte meg så mye stygt. La tlfnr. på bordet og sa han fikk bestille time om han ikke skjerpet seg. Han sluttet med det og. Nå sier han ingen slike stygge ord til meg lenger.

[Gjest Piper]

Den dagen min mann hadde kalt meg en hore, er også den dagen han hadde fått skilsmissepapirene i fanget. Jeg hadde rett og slett ikke akseptert slik oppførsel. Har man ikke noe pent å si, får man tie stille.

Og nei det skal ikke være vanlig å måtte høre slike ting, for han skal kunne ha en diskusjon med deg uten at han må synke ned på et slikt nivå og kalle deg forskjellige ting.

Alle kan være snill når man har det greit, men det er når man først diskuterer man kan merke om personen er snill eller ikke. Og med det mener jeg at man kan diskutere uten å kalle hverandre noe i det hele tatt, for først da kan man si at personen er snill. Enkelt å være snill når den andre gjør som man vil, men vanskeligere når man får litt motgang.

Har vært sammen emd min mann i snart ti år, og ingen av oss har noen gang kalt den andre for noe i det hele tatt. Vi diskuterer sak og ikke person, for det er bare de med dårlige argumenter som går til personangrep.

[Gjest Gjest]

Dette er på ingen måte normalt i vårt hus. Vi har hatt vår del av heftige krangler opp i gjennom årene og det desidert styggeste som har vært sagt har vært "hold kjeft" en gang for hver av oss, i løpet av 7 år.

Vi har aldri noen gang kallt den andre noe stygt, og er veldig forsiktig med å forsøke å holde oss sakelige.

Krangel om oppgvask har vi foresten ikke i det hele tatt heller her i huset. Hadde han kalt meg hore eller noe i de rekker så hadde han skulle bedt på sine kær for å få min tilgivelse, hadde det skjedd to ganger hadde jeg sterkt vurdert å gått fra ham.

Hvordan er forholdet ellers utenom dette?

[Gjest TS]

Hvor lenge har dere vært sammen/bodd sammen?

Vi har bodd sammen i 1 1/2 år og vært sammen i to.

Hvor ofte kommer disse utbruddene?

Dette går i perioder. Er vanskelig å si egentlig. Noen ganger skjer det kun i høylytte krangler, andre ganger så og si uprovosert.

Gjør han noe mer mot deg en å skjelle deg ut verbalt?

Nei.

Hvordan er hans forhold til sine foreldre?

Tror kanskje det er dette som er problemet. Han, i motsetning til meg, har vært vant til å komme unna med å kalle moren sin idiot osv.

Takk for at du forstår. Jeg trenger å høre at det ikke er normalt (som de andre innleggene), men det er fint å høre at det er andre som har det likt.

Problemet er at jeg tror han vil le av et forslag som terapi, men det sier kanskje sitt om han velger å gjøre det slutt i stedet for terapi. Tror kanskje jeg kan gi han en sjanse til (har ikke hørt den før nei) og si at om han ikke skjerper seg er det terapi..

For som du sier, så tror jeg ikke han sier det for å være respektløst, tror kanskje ikke han forstår hvor respektløst det er.

[Gjest Sage]

For som du sier, så tror jeg ikke han sier det for å være respektløst, tror kanskje ikke han forstår hvor respektløst det er.

Prøv å speile det han gjør, så innser han det kanskje.

[Gjest Gjest]

Samboeren min gjorde det før. Men jeg satte meg ned og snakket med han. Sa at det såret meg at han sa slike ting til meg når han var sint.

Spurte han om han visste hva en hore var. Da han sa ja, så ba jeg han fortelle meg hva en hore var med hans ord. Så spurte jeg om han mente jeg var en hore. Da svarte han nei, og jeg spurte igjen om hvorfor han kalte meg det da. Fikk til svar at det bare var et skjellsord, hvorpå jeg svarte at det skjellsordet ville ikke jeg at han brukte på meg. Hadde han ikke noe annet å komme med fikk han heller holde kjeft.

Så tok jeg for meg stygg. Så feilt. Han sluttet med å kalle meg det.

Da han noen ganger sa at jeg fikk skaffe meg en psykolig gjorde jeg det. Han ble så paff da jeg fikk innkalling (gikk privat, var bare en time) for han mente det egentlig ikke. Hvorfor sier du det da? sa jeg.

Kom hjem fra timen og fortalte han at jeg var helt normal, opegående og frisk i hodet, men psykologen lurte på han som kalte meg så mye stygt. La tlfnr. på bordet og sa han fikk bestille time om han ikke skjerpet seg. Han sluttet med det og. Nå sier han ingen slike stygge ord til meg lenger.

Vet du , dette høres veldig spes ut. Hvis en skal være nødt å forklare saker for en voksen person på denn måten, ville jeg vurdert hvor voksen partnen min var. I forrige uke kalt sønnen min meg for hore. Jeg gjorde akkurat som deg. Sa til han at en hore var en som solgte seksuelle tjenester for betaling (han vet godt hva det er ) Han ble helt paff. Trodde vell jeg skulle miste fatning. Han er 15 år. Hvis jeg var nødt å snakke slik til en partner, hadde jeg pakket sekken min.

[Nelle]

Samboeren min gjorde det før. Men jeg satte meg ned og snakket med han. Sa at det såret meg at han sa slike ting til meg når han var sint.

Spurte han om han visste hva en hore var. Da han sa ja, så ba jeg han fortelle meg hva en hore var med hans ord. Så spurte jeg om han mente jeg var en hore. Da svarte han nei, og jeg spurte igjen om hvorfor han kalte meg det da. Fikk til svar at det bare var et skjellsord, hvorpå jeg svarte at det skjellsordet ville ikke jeg at han brukte på meg. Hadde han ikke noe annet å komme med fikk han heller holde kjeft.

Så tok jeg for meg stygg. Så feilt. Han sluttet med å kalle meg det.

Da han noen ganger sa at jeg fikk skaffe meg en psykolig gjorde jeg det. Han ble så paff da jeg fikk innkalling (gikk privat, var bare en time) for han mente det egentlig ikke. Hvorfor sier du det da? sa jeg.

Kom hjem fra timen og fortalte han at jeg var helt normal, opegående og frisk i hodet, men psykologen lurte på han som kalte meg så mye stygt. La tlfnr. på bordet og sa han fikk bestille time om han ikke skjerpet seg. Han sluttet med det og. Nå sier han ingen slike stygge ord til meg lenger.

WAY TO GO GIRL!!! :duskedame:

[Nana]

Høres ut som min ex. Og derfor er han ex.