Å la barna spise foran tv

[Gjest Tante]

Får barna deres lov til å innta måltider foran tv?Min søte nevø på 3,5 år har alltid fått lov til dette hjemme,og derfor blir det en "kamp" for å få ham til å sitte ved bordet og spise når han besøker oss eller andre.Min samboer prøvde å lage en regel som var slik at "vi spiser sammen ved bordet først,og etterpå kan du gå og se på tv",men det ender som regel med raserianfall og kasting av mat,selv om han alltid får det han har lyst på.Skal jeg bare la ham få viljen sin?Foreldrene mener det er normalt,det er mulig,men jeg vet ikke så jeg håper noen svarer her...

[Gjest Piper]

Barn har ikke vondt av å vite at det er ulike regler der ute, og jeg hadde ikke gitt etter for noe slikt. At foreldrene velger denne løsningen får så være, men det er ikke dermed sagt at dere skal.

Det er nok like normalt å spise samlet ved bordet, og selvfølgelig er det mye koseligere når man samles.

Men jeg hadde ikke latt en 3 1/2 åring styre meg, for han vil da teste på andre områder også. Lær han at hjemme hos dere gjelder deres regler, og der sitter man ved bordet til man er ferdig og spise.

[birma]

Er dere i deres hjem, så er der DERES regler som gjelder. Om nevøen din ikke vil spise fordi han ikke får sitte foran tv'n, vel, da får han bare gå fra bordet og ikke spise da. Men skru helle rikke på tv'n.

ADVARSEL: Det vil bli mye hyling og skriking, kanksje sure søstre/svogere eller hva det nå er, men, det får dere bare ta, om dere vil ha ro rundt matbordet og ikke tv titting.

Det er IKKE normalt. Eller, jo, desverre blir det mer og mer normalt i dagens samfunn, men det skal ikke være det. Det er også helt normalt at et barn prøver å få viljen sin, men det er ikke ensbetydende med at barnet skal få viljen sin, og ro ved matbordet uten tv - det er ikke mye forlangt. I barnehagen får de ikke sitte som de vil, de blir vist vekk fra bordet.

Begynner ugen å kaste mat, ta vekk maten og be han gå vekk fra bordet.

Hyle og skriker han og nekter å spise - ta maten vekk og fjern ungen fra bordet og fortsett med å spise selv. Lukk ørene (det er ikke lett, men øvelse gjør mester) og til slutt vil det, om dere gjennomfører, bli rolig og koselig ved matbordet uten et unge som maser og hyle rog kaster mat fordi han ikke får se på tv.

Min er 5 år. Noen ganger spiser vi foran tv'n, men det er KUn fordi jeg vet han kan sitte pent ved matbordet - både hjemme og andre steder, uten tv eller andre "forstyrrende" momenter.

Det er en dårlig uvane å spise foran tv'n, men uvaner har man mange av, og så leng eman kan oppføre seg, så synes jeg det er greit jeg.

[rugrat]

Må bare si meg enig med de andre over her. Hos dere er det deres regler som gjelder. En 3,5 åring er stor nok til å skjønne at det kan være ulike regler, alt etter hvor man er. Vi har regler i vårt hus, og barnas venner og andre barn må følge dem. Heldigvis har vi ikke hatt de store problemene med det. Det hender en gang innimellom at mine barn får innta kveldsmaten foran barnetv, men det er sånt de gjør hjemme. Hos andre sitter man ved bordet og spiser. Så hold fast på regelene dere har.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt jeg. Er det virkelig verdt å ta den kampen den ene dagen han er på besøk hos dere? Hvis han skulle være der lenge hadde jeg vært enig, men hvis det bare er snakk om en dag føler jeg det blir å lage dårlig stemning uten at det virkelig er nødvendig.

[Gjest Tante]

Jeg vet ikke helt jeg. Er det virkelig verdt å ta den kampen den ene dagen han er på besøk hos dere? Hvis han skulle være der lenge hadde jeg vært enig, men hvis det bare er snakk om en dag føler jeg det blir å lage dårlig stemning uten at det virkelig er nødvendig.

Vi bor ikke så langt fra hverandre og han er her ofte,gjerne 2-3 ganger i uka. Det i seg selv er jo veldig hyggelig,men andre i familien (som selv har barn) sier at de synes det er slitsomt å ha ham på besøk pga.dette.Han er en ellers grei gutt.Men jeg tror nok han blir forvirret av å få lov hjemme,og ikke få lov her.I barnehagen er det nok nulltoleranse,som nevnt i et innlegg over her.Det blir dårlig stemning,ja.Og foreldrene er ikke særlig glad i å høre dette.Men jeg vil helst gjøre noe med det,både fordi det er i mitt hjem,og fordi jeg synes det er synd for ham selv dersom han skal skille seg ut blandt andre barn,og kanskje bli "han som ikke kan spise ved bordet" senere også.Mulig at man vokser slikt av seg,men egentlig synes jeg det er en prinsippsak.Får vel satse på å følge rådene som er kommet her.

[cili81]

Må bare si meg enig med de andre over her. Hos dere er det deres regler som gjelder. En 3,5 åring er stor nok til å skjønne at det kan være ulike regler, alt etter hvor man er. Vi har regler i vårt hus, og barnas venner og andre barn må følge dem. Heldigvis har vi ikke hatt de store problemene med det. Det hender en gang innimellom at mine barn får innta kveldsmaten foran barnetv, men det er sånt de gjør hjemme. Hos andre sitter man ved bordet og spiser. Så hold fast på regelene dere har.

Enig med denne... hos oss er det frokost og kveldsmat foran tven, og middag ved middagsbordet.... frokost og kveldsmat går ned foran tven fordi da glemmer han at han spiser fordi han er opptatt av noe annet.... poden er ekstremt småspist og dette er en måte som funker for oss.. men når det er varm mat så må han komme å sitte sammen med oss med middagsbordet... og det går veldig fint.. barn er flinke til å lære at det er forskjellige regler i forskjellige hjem..

Nevøen din lærer fort at hos tante spiser vi ved bordet.. kanskje du skal sette deg ned sammen med han og fortelle han dette- før maten er klar.. at når vi er hos tante så spiser vi ved middagsbordet, og at du gjerne vil at han skal komme å sitte sammen med dere... Barn går som regel med på det meste hvis en bare gidder å bruke tid på å forklare hvorfor ting skal skje og at de skal skje...

Endret 12. mai 2008 av cili81

[Leanne]

i mitt hus gjelder mine regler kan nok være greit å huske på.

Synes ikke synd på nevøen din om han må sitte ved bordet de dagene han er hos dere. Har selv en jente på 3 år og vi spiser middag ved border hver dag.

Jeg synes det er veldig viktig å kunne samles rundt bordet og samtale om dagen, hva vi har gjort osv...

Samtalen ved matbordet kan være veldig stimulerende for ordforråd osv...

Når du vet at nevøen din skal komme på besøk kan du jo gjøre ditt for at han skal trives ved matbordet, kanskje kjøpe en ny tallerken og kopp til han med noe han liker (postman pat eller lignende..) noe som kanskje gjør det litt stas å sitte der... Og prat om noe som interesserer han, fortell om noe spennende slik at det blir gøy å sitte ved matbordet...

[Gjest *Mim*]

Synes også at du skal holde på dine regler hos deg, særlig siden han er ofte hos dere.

Det hender vi spiser snacks eller godteri foran tv-en i helgene, men aldri måltider. Er det vanlig?

[Gjest Gjest]

Det hender vi spiser snacks eller godteri foran tv-en i helgene, men aldri måltider. Er det vanlig?

Det er vel ganske vanlig å se på frokost-tv mens man spiser frokost.

Men ellers er det godt å ha måltider hvor man snakker sammen i stedet.

[Tusenfryd]

Vi var to voksne som alltid spiste foran tv-en. Da vi fikk barn var det selvsagt å flytte oss til spisebordet som vanlig folk. Vi er ganske strenge hva gjelder bordskikk, har vi skjønt på andre, men det er ikke noe problem.

I mitt hus gjelder mine regler - er en god... regel.

Det skjønner småunger også. Så lenge det er såpass ofte dere har besøk av ham, så synes jeg det må være greit å slippe sofaspising.

Er det en sjelden gang, blir det noe annet.

[Gjest Gjest]

Her i huset spiser vi foran tv'en på lørdagskvelden. Ellers hender det på lørdagsmorgenen at vi lager til en brødskive til guttungen og lar ham spise den mens han ser på barne-tv. Pleier som regel å spise en god frukost samlet ved spisebordet også på slike dager, men av og til kan det være godt å få hvile litt lenger, og bare han får en skive, så sitter han stille og koser seg alene en god stund..

Besteforeldrene hans lar han spise vert måltid fremfor tv'en, og da spiser han mindre og det tar mye lenger tid. Som andre sier, i ditt hus er det dine regler som gjelder!

[LilleKylling]

Min eldste spiser frokost og som regel kveldsmat foran tv. Middag spiser vi selvfølgelig ved kjøkkenbordet. Det hender vi spiser foran tv alle sammen hvis vi koser oss med en film e.l.

Når vi er på besøk sitter han selvfølgelig ved bordet som alle andre. Noe annet er jo utenkelig.

Og tv blir alltid slått av når ingen ser på. Det er det verste jeg vet hvis jeg er på besøk hos noen og vi skal spise med en tv som står og durer i bakgrunnen.

[jacayl]

Jeg har en niese som får lov til alt hjemme. Når hun er sammen oss kjører vi våre regler.

De første årene likte hun meg absolutt ikke (jeg har jevngamle barn og kjører derfor samme "regler" for alle) - så mye at hun faktsik var over 2 år før hun smilte til meg. Nå er hun fire år vi har et veldig godt forhold.

Hun vet at hjemme kan hun slå og kaste ting i veggen. Hun kan gå fra matbordet når hun vil og la være og kle på seg.

Hos meg er "hun et annet barn". Hun slår ikke, roper ikke inne og hun sitter faktisk ved bordet gjennom hele måltidet. Og hun godtar det. Hun er generelt mye roligere hos oss, noe av grunnen er at vi har klare regler på hva som er tillatt og hun vet hvor disse går. Hjemme er det noen ganger regler, men hun skjønner at disse ikke blir holdt.

Bare for å ha lagt til det: Våre regler brytes de også, også i forhold til den lille damen. Dette forstår hun også, og takler det veldig fint.

(vi er mye sammen med henne og familien hennes, derfor har jeg også mulighet (og lyst/behov) til å sette grenser for henne).

[Gjest Helen Parr]

Synes også at du skal holde på dine regler hos deg, særlig siden han er ofte hos dere.

Det hender vi spiser snacks eller godteri foran tv-en i helgene, men aldri måltider. Er det vanlig?

Enig med *Mim*.

De får ikke lov til å sitte foran tv'en og spise, og jeg forsøker å forklare unger som er på besøk at her er det våre regler som gjelder.

Godteri er lov foran tv'en.

[Wildy]

Vi har alltid hatt måltidene rundt spisebordet, og det å spise foran tvn er unntaket.Men det er ikke alltid like lett når man får besøk av unger som er vant til andre regler. Jeg er streng på hvor ungene spiser, ganske enkelt fordi jeg ikke orker matsøl overalt.Og jeg synes det å lære seg bordskikk er en ganske naturlig å ha med seg.

Jeg har en nevø som er oppvokst med veldig anderledes regler. Han spiser overalt, er kresen på mat og eier ikke evne til å takke for maten, hjelpe til med å rydde av eller i det hele tatt oppføre seg under måltidet.Han er til tider til oss, og det har av og til vært en prøvelse. Men her er det ingen bønn, middagen spises ved spisebordet, ikek foran tv`n, og det lages ikke ørten alternativer av mat.Forrige gang han var her bestemt vi oss for å dra ut å spise en dag. Mine jenter er vant til å være med på resturant,de har vært med ut siden de var bittesmå, og er koselig å ha med. Det å ha med en tolvåring(!!!!) som ikke har bordskikk eller manerer i det hele tatt var direkte flaut!

[Gjest Tante]

Vi har alltid hatt måltidene rundt spisebordet, og det å spise foran tvn er unntaket.Men det er ikke alltid like lett når man får besøk av unger som er vant til andre regler. Jeg er streng på hvor ungene spiser, ganske enkelt fordi jeg ikke orker matsøl overalt.Og jeg synes det å lære seg bordskikk er en ganske naturlig å ha med seg.

Jeg har en nevø som er oppvokst med veldig anderledes regler. Han spiser overalt, er kresen på mat og eier ikke evne til å takke for maten, hjelpe til med å rydde av eller i det hele tatt oppføre seg under måltidet.Han er til tider til oss, og det har av og til vært en prøvelse. Men her er det ingen bønn, middagen spises ved spisebordet, ikek foran tv`n, og det lages ikke ørten alternativer av mat.Forrige gang han var her bestemt vi oss for å dra ut å spise en dag. Mine jenter er vant til å være med på resturant,de har vært med ut siden de var bittesmå, og er koselig å ha med. Det å ha med en tolvåring(!!!!) som ikke har bordskikk eller manerer i det hele tatt var direkte flaut!

Dette med å spise ute har jeg tenkt endel på,ja.Som tante vil vel mange mene at man ikke har noe direkte ansvar i forhold til oppdragelsen,men for barnas egen del er det jo viktig at man lærer seg slike uskrevne regler.Jeg forstår jo at det er langt ifra enkelt å oppdra barn,og derfor føles det veldig vanskelig å kritisere foeldre for dette.Men man påfører jo faktisk barna et "sosialt handikap"dersom de,som du nevner når 12-årsalder og fortsatt ikke kan spise ute.Det er dette jeg har tenkt litt på som et "worst case scenario" ,men får håpe det ikke går så langt Det beste er vel å være konsekvent fra begynnelsen av slik du,og mange andre her beskriver.Å spise foran tv av og til er ok,men ikke hver gang.

[Wildy]

Ja, det er faktisk ikke så vanskelig!

" Slik er det her, punktum finale. Innrett deg eller la vær å spis. "

( Når de blir sulten nok kommer de allikevel......)

Det er grusom å ha unger på besøk som ikke kan noe så enkelt som å sitte rimelig rolig ved bordet og spise på noenlunde ordentlig vis. Et lite barn har selvfølgelig større slingringsmonn, og jeg reagerer aldri på om et glass går over ende eller litt mat havner på gulvet. Både duken og bordet kan vaskes, og alle kan være uheldige, både store og små.Men når det er evig sutring, klaging på maten, kasting av mat og ufine kommentarer er det ikke spesielt sjarmerende.

[Gjest AntiTV]

Mat, enten det er frokost, middag eller kvelds, spiser man sammen ved spisebordet. Blir oppriktig trist når jeg går forbi hus hvor tv'en står på klokka 8 om morgenen. Er man ensom kan jeg forstå det, men tv'en er en større fiende enn folk tror. Den er enormt passiviserende og den gjør at familiemedlemmer slipper å forholde seg til hverandre. Hadde det vært opp til meg så hadde vi vært uten tv.

"Mitt hus og mine regler" er en litt småkjip holdning. Er nok mange besteforeldre som blir valgt bort på grunn av slike holdninger, selv om det ikke nødvendigvis handler om tv. Men handler det om 2-3 dager i uka, så er jo saken en helt annen enn om det handler om ting som skjer et par ganger i måneden.

Selvfølgelig spiser også vi foran tv'en innimellom, særlig på lørdager, og det hender at det blir vafler og kaker til søndagsfilmene. Men å ha det som et fast spisested - da tror jeg at jeg hadde funnet meg noen andre å spise sammen med.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Har aldri vært spesielt streng på enten det ene eller det andre tror jeg.

Min sønn er nok vant til å spise foran TV'en hjemme hos meg men jeg ser ikke noe problem i det å se en morsom film eller program eller å sitte å stirre på hverandre i 30 minutt? Å føre en samtale mens man spiser har alltid fortonet seg litt unaturlig for min del

Et TV-program trenger ikke på død og liv å være passiverende. Vi ser alt fra debattprogram og TV2 hjelper deg til animal planet og diverse programmer på discovery.

Når det er sagt så har han ikke noe problem med å sitte fint ved bordet hos min mor uten TV. Da er det liksom litt finere og da er det av med TV og full konsentrasjon på middagen. Når det er sagt så er middagen hennes helt super så det er ikke vanskelig å la være å se TV heller. Min middag er neppe noen stor opplevelse