Når barna "kom ut av skapet"

[estrella]

Hvordan tok dere det når barna deres fortalte at de var homofil/lesbisk/bifil ?

Har hørt mangen skremmende historier, hvor alt det en ikke ønsker skal skje skjedde :gjeiper:

[Gjest Cascabel]

Min mor sa bare at hun hadde skjønt det, og min far spurte noen spørsmål om det og så var det greit.

Bestemor var den som tok det verst, men hun sa bare at hun hadde litt vanskelig for å forstå og det var det..

[Gjest StoreSky]

En mamma jeg kjenner ble lei seg for at hun ikke skulle bli bestemor. Men hun hadde egentlig skjønt det fra gutten var liten... + alle venninnene til mamma'n skjønte det. Så ikke noe krise der i gården!

[Helen]

Min stesøster er lesbisk, det kom egentlig ikke som et sjokk hun har bestandig vært ei guttejente.

Moren hennes tror det bare er noen rare ideer hun har fått og at hun snart kommer til fornuft. Hun mener det er greit at dattera prøver ut ting før hun slår seg til ro med en mann.

Faren min (som har vært hennes stefar "i alle år" og eneste far hun kjenner) tar det helt med ro, han mener hun bare får være som hun er. Han har skjønt det lenge, sier han.

Hun tør ikke fortelle noe til sin bestemor og onkel på morsiden, men alle på hennes stefarsside vet det.

[Honey Bee]

Moren hennes tror det bare er noen rare ideer hun har fått og at hun snart kommer til fornuft.

Kjenner igjen denne ja.Broren min er homofil,og en nær slektning sa akkurat det samme.Nå har hun ingen motforestillinger.Alle vi andre hadde skjønt det for lenge siden Broren min er akseptert av alle i familien.Det er nok av oss som kan avle fram barnebarn så det er heller ingen bekymring.Å produsere barn er da ikke det eneste som er viktig her i livet.

Endret 12. mai 2008 av Honey Bee

[Gjest Emera]

Og homofile kan jo også få barn, da.

[Gjest Lamia Lenis]

Dessuten er man ikke akkurat garantert å få barnebarn selv om barna dine er heterofile.

[birma]

Moren til ei venninne av meg ble lei seg, sur og snurt og gjør nå alt for å gjøre datteren mere feminin. Hun klarer rett og slett ikke å akseptere det, så derfor unngår hun å snakke om det også.

Jeg vet at dette sårer min venninne veldig, men hun snakker sjelden om det.

Min gutt er kun 5 år, så jeg tror ikke han kommer ut av noe skap enda, og jeg håper at (selv om vi lever i 2008) at når han eventuelt måtte komme ut, så er det mer akseptert enn det er i dag, og at man slipper så mange fordommer.

Hvordan jeg vil reagere vet jeg ikke før jeg står i situasjonen, men han er min øyensten og jeg vil gjøre alt for å støtte han. Er han homofil, vel, så slipper jeg et svigerdattermareritt da. *ler*

[Gjest Gjest]

Da søstera mi kom ut av skapet var foreldrene mine ganske så laidback. Jeg evner kanskje allikevel en mulighet for at jeg kan karre til meg mesteparten av arven, og jeg satser på å skyve barnebarn foran meg.

[Gjest Gjest]

Da søstera mi kom ut av skapet var foreldrene mine ganske så laidback. Jeg evner kanskje allikevel en mulighet for at jeg kan karre til meg mesteparten av arven, og jeg satser på å skyve barnebarn foran meg.

Det finnes noe som heter arveregler , lille venn. Barnebarn spiller ingen rolle.

[cypress]

Da søstera mi kom ut av skapet var foreldrene mine ganske så laidback. Jeg evner kanskje allikevel en mulighet for at jeg kan karre til meg mesteparten av arven, og jeg satser på å skyve barnebarn foran meg.

Hva mener du?? Skal du liksom arve mer fordi din søster er lesbisk?? Håper jeg misforstår her nå...

Endret 13. mai 2008 av cypress

[Concertina]

Jeg har ei tante og en fetter som er homofil, foreldrene reagerte omtrent likt: ingen av de ble vel *så* overrasket, men det var en liten sorgreaksjon, både dette med barnebarn og det man ser at livet kan bli vanskeligere - og det vil jo ingen for deres barn. Men det går seg jo til, og man venner seg jo fort til tanken, så det tok ikke så lang tid før alt var greit.

[Gjest Joker'n]

En av mine beste venner var veldig nervøs for å fortelle det til foreldrene sine og la igjen et brev før han dro på tur med venner hvor han fortalte det. I løpet av kvelden tikket det inn en sms med: "Vi elsker deg uansett." fra foreldrene hans.

Endret 13. mai 2008 av Joker'n

[Gjest kitergirl]

Pappa highfiva brodern da han fortalte at han var homo.

Han og mamma hadde et veddemål gående på når han kom til å komme ut av skapet til de, og pappa vant.

Brodern var litt snurt, han hadde gjort klar en hel tale og så ble det ikke noe av det.

Vi visste om det alle sammen. Brodern var homo fra dag en. Og nei, han er ikke femi på noe vis, han er en skikkelig mannemann... Snekker av yrke, og elsker sport, øl og svette. Han vet ingenting om farger, klær, interiør eller damers forvaklede kjærlighetsliv, men derimot kan han grille en hel gris på åpent bål.

Men å forelske seg i barnehageonkelen sin da han var seks var noe avslørende...

Bortsett fra en religiøs tante som vil at han skal gå i terapi og date ei jente fra bønnegruppa hennes (hun er vistnok helbredet lesbe... hadde blitt mye sex der i gården ja ) så har han ikke møtt på noe særlig med problemer.

[estrella]

En av mine beste venner var veldig nervøs for å fortelle det til foreldrene sine og la igjen et brev før han dro på tur med venner hvor han fortalte det. I løpet av kvelden tikket det inn en sms med: "Vi elsker deg uansett." fra foreldrene hans.

:rødme:

Bortsett fra en religiøs tante som vil at han skal gå i terapi og date ei jente fra bønnegruppa hennes (hun er vistnok helbredet lesbe... hadde blitt mye sex der i gården ja ) så har han ikke møtt på noe særlig med problemer.

Jeg går på kristen skole, så forestill deg det

Nå har jeg ikke sagt noe til noen, men det er vel et par som har skjønt det, men ingen av de er ekstremt religiøse og utrolig gode venner, men det er noen da.. Jeg spurte dem hva de ville ha gjort hvis noen sa at de va lesbisk/homofil og da fikk jeg til svar at de skulle bedd for dem, i håp om at de ville komme seg vekk fra denne lidelsen.

Og det er fullt mulig å bli helbredet

[Nigo-san]

Hvordan tok dere det når barna deres fortalte at de var homofil/lesbisk/bifil ?

Har hørt mangen skremmende historier, hvor alt det en ikke ønsker skal skje skjedde :gjeiper:

Tja, jeg hadde vært lykkelig om en av mine sønner viste seg å være homse. Gjerne en med sans for interiør og klær- så kunne han gitt sin mor en ekstrem makeover.

Bortsett fra det, så tenker jeg overhodet ikke på det. Barna mine får vokse som de er, og være som de er, og sine livsvalg tar de selv. Det var kanskje jeg som presset dem ut i verden, men de skal leve sine egne liv. Stor mer er det ikke å si, egentlig. Bortsett fra at jeg tror at jeg ville senset det om noen av dem var homo. Såpass til mor er jeg da

[Gjest Gjest]

Det finnes noe som heter arveregler , lille venn. Barnebarn spiller ingen rolle.

Snille, søte deg, jeg er da ikke helt dum. Men det er noe som heter testamentet. Staten stjeler penger av deg, men de dikterer ennå ikke hvem du kan velge å gi pengene dine til.

[Gjest Joker'n]

Jøss.. Skjønner at du blir litt engstelig for å fortelle noe når du får høre slike ting ja. Men jeg føler at de fleste unge i dag ikke tenker spesielt mye over det. Jeg spiller også fotball sammen med ei som er lesbisk og hun er ei kjempejente som blir akseptert på lik linje med alle oss andre.

[Gjest Gjest]

Snille, søte deg, jeg er da ikke helt dum. Men det er noe som heter testamentet. Staten stjeler penger av deg, men de dikterer ennå ikke hvem du kan velge å gi pengene dine til.

Jo, det gjør de. Det går ikke an å gjøre sine barn arveløse i Norge med mindre de har gjort noe alvorlig kriminelt mot deg.

[estrella]

Jøss.. Skjønner at du blir litt engstelig for å fortelle noe når du får høre slike ting ja. Men jeg føler at de fleste unge i dag ikke tenker spesielt mye over det. Jeg spiller også fotball sammen med ei som er lesbisk og hun er ei kjempejente som blir akseptert på lik linje med alle oss andre.

Aksept fra de jeg skrev om er ikke min største frykt. Vil de ikke være venner med meg så har jeg det bedre uten dem, meen jeg tror jeg holder kjeft ei god stund til når det kommer til familie :gjeiper: Jeg vet at foreldre er der for deg o.l, men jeg har det ikke travelt med å vente før jeg finner det ut