Kjærestens venninne...

[Gjest *nurket*]

Jeg har tidligere opplevd at dette med gode venninner og menn... Hadde en samboer som hadde en veldig god venninne, når jeg først møtte henne så jeg klart og tydelig at hun var hodestups forelska i han... fortalte det til sambo og han bare fnøys av det... Jeg sa klart fra at jeg ikke likte at han hadde den kontakten med henne, og vi kranglet en del om dette. Jeg følte at hun var en medvirkende part til at vi gikk fra hverandre et drøyt år etterpå... Og hvem ble han sammen med et par mnd etter... jo sin gode venninne... De har nå vært sammen i to år (går forøvrig dårlig men)...

Jeg er nå i et nytt forhold, vi har vært sammen et par mnd. Vi er over tredve begge to. Og varsellampa uler når det gjelder hans gode venninne. De har kjent hverandre et drøyt år, og begynte faktisk med å være sengekompiser noen få uker. Før de fant ut at det ikke var noe for dem (de var nysingle og savnet bekreftelse begge to), og siden har de pratet veldig godt med hverandre. De har fulgt hverandre, og pratet om menn/kvinner de har møtt. Øst ut frustrasjonen på hverandre, og fått råd. Hun har ringt flere ganger når jeg har vært hos han, og han skjuler ikke samtalen. Men sitter og prater mens jeg sitter der. Men jeg føler meg så vanvittig truet. Det stikker i hjertet, og jeg er redd for at han skal ønske å gå til henne istedet. Selv om han sier at han elsker meg, og vil være sammen med meg. Og kunne aldri tenke seg å være sammen med henne. Så har de et veldig godt vennskapsforhold som han naturligvis ikke vil kutte ut, og jeg ville aldri bedt han om det heller. Vi krangler ikke om dette, men snakker åpent om følelsene rundt dette. Han blir jo oppgitt naturligvis noe jeg skjønner... Han har lyst til at jeg skal møte henne, så jeg får _se_ at hun ikke er en trussel... Vil ikke at dette skal plage meg. Men syns det er sårt at han er så fortrolig med en annen dame.

Noen andre som har lært seg å takle en venninne? Hvorfor er sånne jente-venner så vanskelig å takle... Jeg har selv ingen slike gode gutte-venner, så det er mulig jeg ikke forstår det helt...

[Hjerteres]

Samboer har en veldig god venninne, eller de var det da vi ble sammen. Har aldri gjort meg noe. Jeg har også gode gutte kompiser, og jeg vil da ikke kutte ut de pga kjæresten min. Dette handler om tillit, man bør ha såpass tillit til sin utkårede.

[Gjest Tigress]

Det er ikkje så mykje du kan gjere anna enn å jobbe med deg sjølv. Du kan ikkje be folk gje opp venene sine berre fordi du kjenner deg utrygg, så det er berre å finne ein måte å takle det på, og det må du gjere sjølv. Treff ho då vel, så kjenner du deg kan hende betre etterpå.

[Oppslukt av frykt]

Noen andre som har lært seg å takle en venninne? Hvorfor er sånne jente-venner så vanskelig å takle... Jeg har selv ingen slike gode gutte-venner, så det er mulig jeg ikke forstår det helt...

Huff , jeg forstår deg virkelig.. Dette er vanskelig. Tror single jenter som har mye kontakt med menn ofte er ute etter noe mer desverre.. Om ikke begge understreker at det ikke er det på et eller annet punkt.. Men jeg synes nå likevel det bør være mulig for menn og kvinner generelt sett å være venner? Om man ser på det helt objektivt? V i er jo ikke sexgale og tvilsomme i alle relasjoner som har med to kjønn å gjøre? Og jeg synes det er kjempefint med vennskap med menn.. de gir ofte andre perspektiver på ting og har andre syn på livet og ikke minst synes jeg mannfolkhumor er helt genialt...og jeg tenker ikke i de baner med de menn jeg har som venner og kollegaer..

Han er svært åpen overfor deg i forhold til sitt vennskap... Kan du ikke tillate deg å tenke positivt fra hans side? Det kan være han elsker bare deg.. men trenger vennene sine og relasjonene sine i tillegg til deg her i verden og livet.. vi har jo ulike behov i forhold til vennskap og sosiale stunder alle mann..

[Gjest *nurket*]

Takk for svar. Jeg VET det handler om tillit, og jeg VET jeg må jobbe med meg selv. Jeg lurte egentlig på om noen hadde vært i samme situasjonen og hvordan de taklet det. Jeg har blitt sveket mange ganger tidligere (fra jeg var liten), og har dessverre tatt med meg dette i bagasjen... Jobber sammen med en psykiatrisk sykepleier for å komme til bunns i dette også.. Har ikke tenkt å gi han noe ultimatum om å kutte henne ut, for det skal ikke være nødvendig... Men for meg er det vanskelig å takle følelsene rundt det, jeg får vondt inni meg når han prater med henne på tlf... og tenker plutselig hva skal han med meg når han har henne... Og for de som ikke sliter med slike følelser så er det sikkert vanskelig å skjønne... Men det er ikke noe moro for noen av partene... Kanskje det hjelper å møte henne, og få en relasjon til henne... De ønsker begge to kun å være venner, så jeg får bare jobbe med meg selv og lære meg og akseptere det...

[Sol79]

En av mine beste venner er en gutt. Vi har aldri hatt noen interesse av hverandre, utover at vi har klina i fylla, og tanken er helt latterlig. Vi kan prate på telefonen flere ganger om dagen om alt og ingenting, vi prater om forhold, sex og hvilket vær det er. Da jeg var singel var det alltid så fint å få en gutts mening om ting, i stedenfor at jeg skulle overanalysere ting med andre jenter.

Det er en grunn til at det er venner og ikke kjærester vet du.

[Hjerteres]

Det er helt sikkert lurt av deg å møte henne, ganske snart slik at du ikke får så mange kjipe tanker. Forstår jo at man kan få slike følelser, men syns det er tøft av deg og veldig ærlig av deg at du sier at du reagerer på dette, og at du vil jobbe deg igjennom dine følelser.

Det er vondt å være sjalu, håper du klarer å få vekk disse tankene dine.

Du har opplevd mye vondt, men ikke med han du er sammen med nå, viktig at du ikke sammenligner selv om det er vanskelig. Han vil være kjæreste med deg, kun deg.. Hun trenger kanskje litt ekstra støtte nå, og han hjelper henne igjennom kanskje en vanskelig tid. Kanskje du også kan få et slikt vennskap med henne? Lykke til