Nesten utbrent ...

[Gjest TS]

Han har gjort det slutt med meg... Sier han har tenkt mye og at det plager ham at han ikke kan være en kjæreste som jeg fortjener å ha (det var en del krangling, frem og tilbake i forholdet av små, ubetydelige grunner...). Han er usikker i hva som er grunnen til det, enten er det pga av at han alltid er trøtt og veldig stresset pga av mye jobbing (alt for mye, til tider 15-16 timer om dagen og nesten alle helger i det siste), eller at han ikke har nok følelser for meg. Han klarer ikke å gi meg svar på det, men sier at det plager ham hvordan han er med meg og at han ikke er snill nok.

Vi var sammen i 7 mnd med ett brudd på 2 uker imellom. Jeg er veldig glad i ham. Vi har så mye til felles og har det bra i perioder når han klarer å slappe av. Ønsker på en måte å "vente" på ham til han klarer å gi meg mer av seg selv, men ser at det ikke er noen vits hvis det er følelser som mangler. Snakket med ham om det, men han klarer ikke si om det er stress eller følelser.

Har noen opplevd noe slikt? Kan en være så stresset og presset av jobben at en ikke orker å være i et forhold? Kan man være usikker på om det er følelser eller stress som gjør at man ikke klarer å være kjæreste? Vet at det er ferdig nå, men vi er venner og tenker bare at hvis han bare blir bra igjen og avslutter det han strever med på jobben nå, så er det et håp for oss, hvis det ikke er det med mangel på følelser...

[ninuska_]

Det er veldig trist å høre at forholdet deres er slutt.

Mange sliter seg helt ut for å tilfredsstille kravene de stiller til seg selv og de forventningene de føler at andre har til dem. Når stresset har vært for stort over lang tid, kan man ende opp i en situasjon der man rett og slett ikke klarer å takle hverdagen mer. Man har ikke overskudd, og man føler seg mislykket i alt med en følelse av tomhet.

Vi vet ikke om han gjorde det slutt med deg pga han ikke hadde følelser for deg lenger, eller om det er stresset, men i mange tilfeller vil et så stort stress fra jobben føre til at man blir likegyldig til det som skjer rundt deg. Det kan gå litt inn i hverandre. Man kan bli så sliten og trøtt at man blir nettopp likegyldig til kjæreste, venner og ting man likte å drive med. Jeg har erfaring med dette.

Men det er likevel ingen grunn til å gjøre det slutt. Har du prøvd å snakke med han om hvordan han har det? Det er lettere å komme seg ut av den onde sirkelen hvis man tar tak i problemene tidlig, men selvfølgelig om det bare er følelsene, så kan man ikke gjøre annet.. enn å godta det slik det er.

[Gjest Gjest]

Hei.

Høres helt ut som min historie dette. Han hadde mange jern i ilden og hadde alltid noen som skulle gjøres. Jeg var en aleinemamma som han så trengte mer hjelp og støtte enn han følte han kunne gi meg. Det endte med at han gjorde det slutt på dette grunnlaget. Jeg så han elsket meg fremdeles men etter påtrykk fra han så gikk jeg videre med livet mitt. Dette er 5 år siden og han elsker meg enda. Han har sagt mer enn en gang i løpet av disse årene at han angrer på at han ikke laget plass til meg i livet sitt. Kjenner at det svir litt når jeg tenker på at jeg ikke ventet lenger på han selv om jeg har det fint med mannen min

Vi hadde forresten også vært sammen ca like lenge som dere og hadde det strålende sammen.

Lykke til!

[Gjest *nurket*]

Vært i samme situasjonen ja... Vi hadde vært sammen i halvannet når presset med overtagelse av hus, oppgjør av skillsmisse, abort, jobbing og helsa hans forårsaket at han ikke orket mer... Vi hadde slitt i noen mnd før dette, før han endelig tok avgjørelsen.. Han var helt utslitt, følte ikke at han strakk til, og følte at han ikke var glad nok i meg... Dette er nå snart tre mnd siden, og han har nå skjønt at følelsene for meg var der - han elsket meg faktisk. Men det ble bare for mye for han en periode der. Jeg har gått videre og møtt noen andre, så vi finner ikke sammen igjen...

[Gjest TS]

Tusen takk for alle svar. Høres ut som om det kan være jobbing som ødelegger for ham/oss. Han er alltid trøtt, sover veldig lite, noen netter nesten ingenting, er innesluttet, rastløs og irritabel. Veldig ofte syk også (ikke sykmeldt altså, bare små syk, men drar på jobb likevel). Jeg har snakket med ham om det før, han avfeide bare alt. Etter at det ble slutt mellom oss, så snakket vi mer om det (vi fungerer bra som venner nå og treffes av og til) og han har begynt så vidt å ta det innover seg, men gjør fortsatt ikke mye med all jobbing. Han bare MÅ avslutte det som er så viktig på jobben. Utbrent er han allerede, men jeg er redd han kollapser snart, i en alder av 39!

Jeg prøver å hjelpe så mye som jeg kan som en venn. Og han har begynt å godta min hjelp. Han kommer på besøk, vi går tur sammen og prøver å snakke litt om det som er vanskelig på jobb og ellers i livet hans. Ser at han åpner seg litt mer nå, når presset om å prestere som en kjæreste ikke er der. Jeg ønsker å hjelpe ham uansett, men vil gjerne ha ham tilbake når han er ferdig med prosjektet og får det bedre med seg selv. Hvis det ikke går, så må jeg bare videre. Men han er absolutt verd å vente på . Det er så mye snillhet og ekte verdier i ham. Det er vel derfor han sliter seg ut på jobben også. Ansvarsfull og pliktoppfyllende som han er, klarer han ikke å la være…