Vil redde forholdet

[Gjest Gjest_Mikkeline_*]

Har vært sammen med samboeren min i ni år. Vi har hatt fire år som deltidsamboere (pga skole), og de siste to årene har vi bodd sammen fast. Forholdet har vært akkurat det jeg trengte. Det har vært varmt, stabilt, trygt og kjærlig. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg har opplevd så mange vanskelige tider og mye utrygghet i livet, og det fyllte opp det jeg trengte. Men, de siste årene, særlig de siste to, har forholdet gått rett vest. Vi klarer ikke nå frem til hverandre lenger. Vi prater minimalt, og kun om hverdagslige ting. Borte er alle drømmer og planer. Vi skulle gifte oss, få barn, reise sammen.. Har prøvd så mange ganger å ta opp mitt savn og forholdes plager. Opplever at han har sagt seg enig, for å så glemme det med en gang samtalen er over. Sist gang snerret han bare til meg at han ikke visste hva jeg ville høre... Føler at jeg har dratt lasset alene lenge nå. Nærheten har sivet ut bit for bit. Seksuallivet er mer eller mindre borte, han er ikke interessert lenger. Har i lengre tid vært meg som har måtte gå til han hver gang for en klem, og da mener jeg virkelig en klem. Føler at lysten til å kjempe videre glir bort for meg..jeg begynner å drømme om en annen tilværelse. Har lurt på om jeg vil gå fra han, men han betyr så alt for mye for meg. De siste par ukene har jeg mer eller mindre gitt opp...nå søker han nermere, men jeg orker ikke gi han noe særlig respons. Situasjonen ser ut til å ha snudd seg helt. Men jeg orker ikke tanken på å ta tak i alt på nytt bare for å oppleve at han trekker seg ut igjen. Jeg er så sliten! jeg vil så gjerne redde forholdet, men har opplevd så mange ganger at han trekker på skuldrene når jeg spør og melder seg ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Forholdet var så bra, og det er ingen grunn til at det ikke kan være det nå også. Har lagt mange år inn i forholdet..men nå er snart begeret fullt....

Beklager at det ble så langt..er mange følelser med i bildet.

[MiaMamma]

Har vært sammen med samboeren min i ni år. Vi har hatt fire år som deltidsamboere (pga skole), og de siste to årene har vi bodd sammen fast. Forholdet har vært akkurat det jeg trengte. Det har vært varmt, stabilt, trygt og kjærlig. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg har opplevd så mange vanskelige tider og mye utrygghet i livet, og det fyllte opp det jeg trengte. Men, de siste årene, særlig de siste to, har forholdet gått rett vest. Vi klarer ikke nå frem til hverandre lenger. Vi prater minimalt, og kun om hverdagslige ting. Borte er alle drømmer og planer. Vi skulle gifte oss, få barn, reise sammen.. Har prøvd så mange ganger å ta opp mitt savn og forholdes plager. Opplever at han har sagt seg enig, for å så glemme det med en gang samtalen er over. Sist gang snerret han bare til meg at han ikke visste hva jeg ville høre... Føler at jeg har dratt lasset alene lenge nå. Nærheten har sivet ut bit for bit. Seksuallivet er mer eller mindre borte, han er ikke interessert lenger. Har i lengre tid vært meg som har måtte gå til han hver gang for en klem, og da mener jeg virkelig en klem. Føler at lysten til å kjempe videre glir bort for meg..jeg begynner å drømme om en annen tilværelse. Har lurt på om jeg vil gå fra han, men han betyr så alt for mye for meg. De siste par ukene har jeg mer eller mindre gitt opp...nå søker han nermere, men jeg orker ikke gi han noe særlig respons. Situasjonen ser ut til å ha snudd seg helt. Men jeg orker ikke tanken på å ta tak i alt på nytt bare for å oppleve at han trekker seg ut igjen. Jeg er så sliten! jeg vil så gjerne redde forholdet, men har opplevd så mange ganger at han trekker på skuldrene når jeg spør og melder seg ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Forholdet var så bra, og det er ingen grunn til at det ikke kan være det nå også. Har lagt mange år inn i forholdet..men nå er snart begeret fullt....

Beklager at det ble så langt..er mange følelser med i bildet.

Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg. Jeg har det slik selv, på mange måter. Jeg kan ikke gi deg noen råd, jeg ville bare sende en liten oppmuntring.

Lykke til, og hold oss oppdatert!

[Gjest Gjest-M-]

Slik har jeg også hatt det, og vet hvor vondt og frustrerende det kan være.

Har dere prøvd parterapi? Kanskje det kan være et skritt i riktig retning...

[birma]

Vil anbefale dere å gå til parsamtale jeg. Det kan hjelpe dere til å finne rette måten å kommunisere med hverandre og få frem ting dere vil si men ikke helt klarer.

[Gjest Gjest_Mikkeline_*]

Takk for svar til dere alle!

Er det spesielle terapeuter som har parterapi?

Skulle ønske han ville forstå at vi må ta tak i problemene...i dag har han sett på meg med hundeblikk fra andre siden av bordet. Men det duger ikke så lenge han ikke opplever at vi har noe å prate om. Han sier at han vil ha forholdet, men han virker ikke interesert i å jobbe for det.

Uff, blir visst litt negativt dette. Men det er godt å få ut litt frustrasjon....