Jeg vil ha et liv å leve - har ikke hatt det på 5 år...

[Gjest WonderBoy-24]

5 år siden jeg dimmiterte fra militæret nå. Siden den gang vel har jeg ikke hatt noe liv.

Jeg har tatt en bachelorgrad i IT og arbeider nå med dette. Så ser en slik på det kan en vel si at jeg har en viss form for et liv, men...

Ca. siden 2003 har jeg ikke hatt venner av betydning. Vel, de jytterst få jeg har er jo av en viss betydning - men bor nesten ingen kjente i byen jeg bor i lenger. Og har bodd her hele livet - sett bort fra når jeg var i militæret.

Denne helgen var det som vanlig ingen som ringte. Forsøkte å ta kontakt med ei jente jeg har fått litt kontakt med - men hun svarte ikke tilbake på sms. Det bekjentskapet må jeg nok bare legge på is...

Jeg er litt lysten på å dra jorden rundt, men kan liksom ikke gjøre det helt alene. Og flere av "kameratene" eller kall de bekjente har jo/skal gifte seg/får barn.

Singel har jeg også vært hele livet i en alder av nærmere 25. Ikke bra, ikke bra...

Hva ville du ha gjort? Flyttet? Drukket deg dritings? Tatt på deg høretelefonene og satt på noe bli frisk terapi hørespill? Funnet frem pistolen og blåst huet av deg? Ringt denne jenten og lurt på hvorfor hun ikke svarer på meldinger?

Jeg sitter fast i grøften og kommer meg ikke opp - vurderer og psykolog, men det er jo så kostbart...

Synes også det er rart at mine foreldre ikke reagerer på at ingen ringer meg, ingen spør om vi skal finne på noe...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det høres ut som du er ganske deprimert. Gå til fast legen din og få rekvisisjon til

en psykolog. Det er ikke så dyrt som man skulle tro. Mye av det blir dekket av staten.

Jeg ville vel ha reist jorden rundt som backpacker, det er utrolig mange som gjør det alene. Du blir kjent med folk uansett på turen. Det finnes ikke noen mer sosiale mennesker enn backpackere! Og hvis du uansett ikke har noe særlig til liv der du er nå har du vel ingenting og tape? 25 år er litt vel ungt til og gi opp livet, vent til du er 30 i det minste! ;-) Men sett opp en liste for deg selv om hva du kunne tenke deg og få ut av livet ditt og begynn og oppfylle de minste og enkleste tingene til og begynne med til du ser at ting kanskje ikke er så skummelt som det ser ut som på papiret! Få ned alle tingene som gjør at du har lyst til og leve, som foreksempel lukten av vår, løvetann og de tingene som du ser hver dag, men har sluttet og legge merke til.

Lykke til og pakk ryggsekken til jorda rundt turen din!

Klem

[Bomullstrusa]

Huff... Kan skjønne at det er tungt, men blås for all del ikke huet av deg. Hva om du satte deg ned og søkte litt på nett, etter en eller annen form for aktivitet du kunne meldt deg på? Finn også på så mye som mulig med de vennene du har i byen. Gjennom dem kan du få nye bekjentskaper, og kanskje også et kvinnelig et

[Bomullstrusa]

Jeg skriver forresten også under på at backpacking er verdt det!! Har gjort det selv, dog ikke alene, men jeg møtte en hel masse fine folk som gjorde det Mange år siden nå, men jeg har fortsatt kontakt med flere av de jeg traff. Og du er gutt også,- relativt trygt å reise alene da

[Lissi]

!

Endret 11. mai 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest_Jeg_*]

Du venter på at noen skal ringe, men ringer du selv da? Meld deg på et kurs eller noe annet på kveldstid og kom deg litt bort fra datamaskinene. Jeg synes en verdensomseiling høres spennende ut men du er kanskje litt redd for å stå kun på egne bein? Begynn med å dra en tur til en by du alltid har hatt lyst å besøke. Dra på museumer og andre interessante plasser, vær uavhengig og du vil oppdage at det faktisk er gøy og at du på naturlig vis kommer i kontakt med andre mennesker. Jeg er helt sikker på at du kommer til å elske å reise, bare du klarer å gå det første skrittet. Dørstokkmila er et velkjent fenomen som jeg lider av av og til. Men gud så deilig når man er kommet seg ut!