Er det merkbar forskjell mellom ha to unger og tre?

[Gjest Gjest_Tuppa_*]

"En er som å ha ingen.. å to er som ti..." er det noe som heter.

Hvordan er det å ha tre??

Ikke så mye mere arbeidsmengde og kaos enn det å ha to? Jeg har to og det er kaos til tider! Mye arbeid og nå også knuffing dem i mellom.

Men vurderer altså barn nr 3, men er redd overskuddet mitt da helt fordunster?

[Alison]

Jeg synes overgangen fra to til tre var større enn fra en til to. Nå fikk jeg barna tett, og det var stritt til tider, men det var likevel en fin tid. Hvis du synes at det er kaos og mye arbeid med to, synes jeg du bør vurdere å vente en stund til med å få et barn til.

Endret 7. februar 2009 av Alison

[Gjest -gjest]

Jeg synest overgangen fra en til to var størst og att å få nr tre var "ingenting" i forhold. Men det kommer jo ann på hvordan ungene er og da, min nr to hadde kolikk og har hele tiden vært veldig aktiv.

[asterix]

Har man først barn spiller ikke antallet noen spesiell rolle.

[Gjest Helen Parr]

Jeg synes overgangen fra to til tre var større enn fra en til to. Nå fikk jeg barna tett (3 på 4 år) og det var stritt til tider, men det var likevel en fin tid. Hvis du synes at det er kaos og mye arbeid med to, synes jeg du bør vurdere å vente en stund til med å få et barn til.

Jeg er enig i dette. Vi fikk også tre barn på fire år, og den siste var vesentlig mer urolig enn nr. en og to.

Så jeg synes den største overgangen var fra to til tre. Dette tror jeg varierer med hva slags type barn det er (rolig/ikke rolig) og aldersforskjell.

[Alice Ayres]

Jeg er enig i dette. Vi fikk også tre barn på fire år, og den siste var vesentlig mer urolig enn nr. en og to.

Så jeg synes den største overgangen var fra to til tre. Dette tror jeg varierer med hva slags type barn det er (rolig/ikke rolig) og aldersforskjell.

Selv har jeg ikke annen erfaring med tre barn enn at jeg har hatt med mine egne to pluss et barn vi har passet med på butikken, og det var fullstendig Texas. For med tre barn føler matamatiske problemer - ergo, man er to voksne og tre barn - og når alle tre barna flyr i hver sine retninger, får man i beste fall et prioriteringsproblem.

Nå er vi igang med nummer tre selv, og klaffer det snart, vil det være rundt fire års forskjell mellom nummer to og tre. Regne, regne... så når minstemann eller jente er å gangbar alder med litt tempo, vil nummer to være rundt fem. Hjeeelp!

[LilleMy28]

Det kommer nok veldig an på alderen til de andre barna du har tror jeg, dersom de er litt eldre kan de jo gjerne hjelpe til litt på et annet vis.

Vi har ikke klekket enda, men jeg har lang erfaring med å være barnevakt og var også au pair i ett år. Da jeg var au pair passet jeg fire barn på hhv. 7mnd, 2 år, 7 år og 10 år, og det var ikke mer stress enn når jeg tidligere har passet "bare" to barn. De to eldste var flinke til å leke med de yngre og hjelpe til ellers i huset, så da gikk det fint å fordele oppmerksomheten på alle fire. Når de minste sov fikk de eldste mer tid, og når de eldste var sammen med venner e.l. så fikk de minste mer tid. Egentlig så var det mest hektisk når jeg skulle sjonglere de to minste alene.

[pondusa]

Nå har jeg bare vært 3barnsmor i 5 dager, men jeg synes ikke forskjellen er noe særlig merkbar.

Da var det mye større forskjell på å gå fra en til to.

Vi har nå en 5åring, en som blir 3 i juli og en nyfødt.

[Nigo-san]

Den største overgangen var definitivt fra null til en!

Da mistet jeg friheten, måtte bli ansvarlig mamma, fikk min første leksjon i hvordan livet arter seg når du må fram med puppen hele natten og ungen bare hyler. I ukevis.

Fra en til to, var også en viss forskjell, og litt slitsomt- men det var nok mest fordi de kom veldig tett, så jeg hadde to (klengete) bleiebarn samtidig.

Nummer tre skled liksom bare rett inn i flokken, uten større viderverdigheter.

Og nummer fire er bare morsomt!

[Honey Bee]

Har fått mine i to kull,så nr to var så gammel som 8 da nr 3 ble født.Det var kos med en attpåklatt for de store.Fikk nr fire da nr tre var 16 mnd...phuu,det har vært til tider slitsomt.De store syns da det ble litt masete,de hadde to nye søsken hos sin far også :gjeiper:

Nå som eldstemann nærmer seg 14,merker jeg hvor vanskelig det kan være å holde tritt med de forskjellige behovene de store og de små har,det må jeg innrømme.I tillegg er jeg alene,men vi har det fint og har alltid litt overskudd når de små er lagt til å være en god mamma for de store

[Nigo-san]

Fikk nr fire da nr tre var 16 mnd...phuu,det har vært til tider slitsomt.

Jeg tror det lett oppleves mer slitsomt når man får to veldig tette. Det er min erfaring også.

Det er mye mindre slitsomt å få en baby når man har større, litt mer "selvgående" barn, enn å praktisk talt ha to babyer samtidig.

[Gjest Gjest]

Du kommer kanskje til å merke, når minsten blir mobil, at det er upraktisk å ha flere barn enn man har armer

[Yummy_Mummy]

Den største overgangen var definitivt fra null til en!

Takk, begynte å lure på om det var meg det var noe i veien med siden jeg ikke er enig i at "En er som ingen, to er som ti". Hvor kommer noe så teit fra??? Har bare en enda, men han krever mye oppmerksomhet. Ser for meg at dersom det er flere, så har de også noen å leke med. (Da vi satt barnevakt for en stund siden og hadde totalt 5 barn hadde vi god tid til å sitte og drikke kaffe )

[Gjest *Mim*]

Jeg synes at overgangen fra en til to var mye større enn fra to til tre. Fra tre til fire gikk også fint.

Hvis du, ts, synes du har det kaotisk og har lite overskudd, ville jeg ha ventet noen år.

[Gjest Gjest]

Syns overgangen fra 1 til 2 var størst. Men det skyldes kanskje at de var veldig livlige begge to + at de var tett. 3. ungen har bestandig vært en liten engel, så jeg syns ikke overgangen fra 2 til 3 var så tøff.

Tror det hele kommer mye ant på hvor tett ungene er og ungenes personlighet.

[la Flaca]

Jeg har barn på 2 og 3, og ei stedatter på 10 år. Eldste er en ressurs i og med at hun er så mye eldre, og hun var allerede stor og selvstendig da hun fikk søsken. Så konklusjonen min er at aldersforskjellen er viktigere enn antallet. Og jeg er glad for at vi ventet så lenge med å få felles barn. De minste kom tett, og det har vært slitsomt. Men nå har de enormt mye glede av hverandre, og er mindre jobb når de er sammen enn når de er hjemme alene.

[Gjest Helen Parr]

Syns overgangen fra 1 til 2 var størst. Men det skyldes kanskje at de var veldig livlige begge to + at de var tett. 3. ungen har bestandig vært en liten engel, så jeg syns ikke overgangen fra 2 til 3 var så tøff.

Tror det hele kommer mye ant på hvor tett ungene er og ungenes personlighet.

Veldig enig. Hos meg var overgangen fra to til tre størst, mye på grunn av liten aldersforskjell og at den minste krevet veldig mye. Det var rett og slett slitsomt å ha en fireåring, en toåring og en baby, en mann på jakt og besteforeldre som aldri stilte opp.

*sutrer*

[Chiquita]

Vi har 3 barn i løpet av 2,5 år.

Hos oss var overgangen fra 1 til 2 større enn overgangen fra 2 til 3.

Når man har 2, så må man ha en god del rutiner inne. Og nr 3 har da bare sklidd inn i disse rutinene.

et barn tar 100% av din tid - 3 barn tar 100% av din tid

[Imax]

Vil vel tro at jobbsituasjon for foreldrene har mye å si? Familie som stiller opp med barnevakt osv?

[asterix]

Takk, begynte å lure på om det var meg det var noe i veien med siden jeg ikke er enig i at "En er som ingen, to er som ti". Hvor kommer noe så teit fra??? Har bare en enda, men han krever mye oppmerksomhet. Ser for meg at dersom det er flere, så har de også noen å leke med. (Da vi satt barnevakt for en stund siden og hadde totalt 5 barn hadde vi god tid til å sitte og drikke kaffe )

Helt enig. Ikke en gang 10 er som 10 x 1