Bradshaw Skrevet 14. mai 2003 #1 Skrevet 14. mai 2003 Hei, Når jeg var ute i ste, så jeg en gammel dame og en gammel man som var ute og gikk tur. Mannen gikk og holdt rundt dama og de bare gikk, rolig uten å si noe.. Etter litt så kona opp på mannen. De stoppet, sendte hverandre et varmt smil, og begynte og gå igjenn. DET synes jeg er vakkert. Eldre mennesker som mest sannsynlig har vært sammen store deler av hverandres liv... og fortsatt holder sammen!
Gjest care Skrevet 14. mai 2003 #2 Skrevet 14. mai 2003 Jeg synes eldre mennesker er vakre...... :blunke:
Chiquita Skrevet 14. mai 2003 #3 Skrevet 14. mai 2003 Jeg synes også det er veldig vakkert. Å se at kjærligheten fremdeles er så sterk etter så mange år - en drømmesituasjon. Jeg drømmer om at jeg og Bananmannen også skal bli sånn når vi blir eldre *sukk*
mjau Skrevet 14. mai 2003 #4 Skrevet 14. mai 2003 det ser så fint og idyllisk ut. Jeg håper at jeg er lykkelig når jeg er pensjonert og fortsatt er sammen med min kjære.. Blir varm i hjertet av å se dem enda gå hånd i hånd
Joplaya Skrevet 14. mai 2003 #6 Skrevet 14. mai 2003 Sånt er søtt :D Men så har vi de eldre parene som går på tur, den ene flere meter foran den andre... Hva er det for en turkultur?
MarianneE Skrevet 14. mai 2003 #7 Skrevet 14. mai 2003 Ble helt rørt jeg!! Så koselig! Lurer på om Mannen og jeg også får det slik........
Malou Skrevet 14. mai 2003 #8 Skrevet 14. mai 2003 Det høres godt ut, at man etter å ha delt nesten hele livet sitt med noen fortsatt er glad i hverandre og viser hverandre hengivenhet. Håper at jeg selv får det sånn... Så får jeg litt lyst til å filosofere over om de virkelig har vært sammen hele livet, eller om de begge har vært gift 3 ganger før, men det hører jo ikke hjemme i en hyggelig tråd som denne. FY MEG! Jennifer
birgitte242 Skrevet 14. mai 2003 #9 Skrevet 14. mai 2003 vakkert...hmmpf .. vel vil ikke akkurat si meg enig i det. Men for all del veldig koselig.
Gjest Embla s Skrevet 14. mai 2003 #10 Skrevet 14. mai 2003 He he, tenker litt som Jennifer: Kanskje de er nyskilte begge to, og nyforelsket i hverandre. Har vært sammen i to mnd, toppen!! Neeeida! Og uansett: Det er fint å se at kjærlighet ikke har aldersgrense, blodet kan bruse uansett alder. Jeg syns "vi unge" er utrolig arrogante mht eldre mennesker, vi behandler/ser på dem som om de skulle være tilbakestående (litt generaliserende her). Gamle mennesker er akkurat som oss (men i et slitt skall). Alle følelser og tanker vi har har de hatt før oss. Fikk en aha opplevelse en sen kveld jeg begynte å spørre mormor (da 92 år) hvordan det gikk til at det ble hun og bestefar. Damen slang seg(!) ned på gulvet sammen med meg, vi kikket på eldgamle fotos, hun fortalte og pluttselig var hun forandret (i mine øyne) fra en eldgammel, rynkete mormor-kone til å bli et levende vesen med alle sanser samt et helt livs erfaringer....
Bradshaw Skrevet 14. mai 2003 Forfatter #11 Skrevet 14. mai 2003 vakkert...hmmpf .. vel vil ikke akkurat si meg enig i det. Men for all del veldig koselig. Skjønner hva du mener, men vakkert var et ganske dekkende ord synes jeg. Det sier liksom litt mer enn koselig! For jeg synes det er såå koselig at jeg :cry: blir rørt
MarianneE Skrevet 14. mai 2003 #12 Skrevet 14. mai 2003 Så får jeg litt lyst til å filosofere over om de virkelig har vært sammen hele livet, eller om de begge har vært gift 3 ganger før Dette begynte jeg også og tenke på......
Skusla Skrevet 14. mai 2003 #13 Skrevet 14. mai 2003 Syntes slik er koselig jeg, og det kan være vakkert.. kommer an på øyet som ser. Men når kjærligheten er så stor enda og de fremdeles har "blikket" overfor hverandre, ja da blir det vakkert. Det er sånn man blir varm om hjerte av og se...
Gjest Zalomine Skrevet 14. mai 2003 #14 Skrevet 14. mai 2003 Jeg ser noe av dette i øynene til morfar når han sitter på sykehuset og bare holder mormor i hånda (nå er hun utskrevet da, og krisen er over for denne gang, men bildet sitter i hodet mitt) Blir dette mindre vakkert av at min mormor har vært gift før? Hennes to eldste barn har en annen far enn de neste 9. Hun er ikke skilt da, han døde. Min mormor og morfar har vært gift i 53 år, og har altså 9 barn (ingen tenker til daglig på at de eldste ikke er hans) De har 23 barnebarn og 15 oldebarn (og enda ett på vei). Men følelsene mellom dem er ikke borte etter alle disse årene, det så jeg i blikket hans. Ja, jeg synes det er vakkert med gamle mennesker som er glade i hverandre, og håper jeg kan oppleve noe sånt sammen mde han som nå er min samboer. At vi skal få feire gullbryllup. (Ja, begge mine besteforeldrepar feiret gullbryllup i 2000. jeg har alle 4 besteforelder i live enda, og er heldig sånn. De er fortsatt glade i hverandre, ja, jeg ser det også hos farmor og farfar altså, det er bare dette bildet fra sykehuset for knapt to uker siden som sitter i hodet mitt akkuat nå) Svaret mitt er alså: Ja, jeg synes slikt er vakkert å se. Jeg bare måtte skrive et langt svar, på dette som alt annet. Ikke flink til korte og konsise svar jeg (merkelig, jeg kunne ikke annet enn korte og konsise svar når jeg tok alle mine eksamener... Men hva hadde nå det med denne saken å gjøre?)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå