Å gå på trygd

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Jeg lurer litt på hvor mye folk får utbetalt pr mnd når de går på uføretrygd.

Det snakkes jo en del om hvor dårlig råd trygdede har, at man såvidt har nok til å få hjulene til å gå rundt.

Jeg vet om flere som får rundt 14.000 utbetalt hver mnd (inkludert f.eks. bostøtte, etter skatt). Dette synes jeg høres ganske mye ut... Selv har jeg flere års høyere utdanning, er i full jobb, og får utbetalt knapt 19.000 pr mnd når skatten er trukket. I tillegg har jeg et studielån der jeg betaler nesten 3000 pr mnd. Da ender jeg opp med rundt 2000 kr ekstra i mnd å rutte med, i forhold til en på trygd. (studielånet kan man få slettet om man havner på trygd)

Er det trygdesystemet det er noe feil med da? Eller lønningssystemet?

14.000 pr mnd er jo ikke all verden, med de prisene man har på boliger, mat og tjenester her i landet. Men jeg er redd terskelen for å søke om uføretrygd blir veldig mye lavere når inntektsforskjellen er så liten. Nå mener jeg IKKE å kritisere faktisk syke mennesker som blir tvunget over på trygd. Men jeg kjenner til personer som sier rett ut at de vil misbruke en mild sykdomsvariant for å forsøke å få trygd. Fordi at hvis man er i et lavtlønnet yrke så lønner det seg rett og slett ikke økonomisk å jobbe. Dette synes jeg blir helt feil. Trygd burde være siste utvei for folk som ikke er istand til å jobbe.

Hvor mye får du eller dine bekjente utbetalt i trygd, bostøtte og andre ordninger?

[Gjest Gjest]

Trygd burde være siste utvei for folk som ikke er istand til å jobbe.

Det er det faktisk også. Ingen som ønsker å måtte leve på 7000 kroner i mnd.

[Gjest Gjest]

Slik har jeg forstått det:

De tar utgangspunkt i de tre siste årenes inntekt for å beregne hva du får i attføring/rehabilitering og uføretrygd.

Jeg får ca 18.000,- i netto pr mnd. Fra NAV og KLP.

Jeg har høyskoleutdanning og hadde ledelses-ansvar.

I dag er det veldig vanskelig å kunne få uføretrygd.

Du må i jobbutprøving, prøve alt av behandlingsformer, prøve videreutdanning osv.

Hvis du er i et lavlønnet yrke og ikke orker å jobbe eller ta høgskoleutdanning men vil ha uføretrygd, så er det ikke bare å søke om det og skylde på en eller annen mild sykdomsvariant, dessverre. Uansett så ville du ikke få så mye i trygd p.g.a. lavtløntyrket ditt.

[Gjest Gjest]

Har en slekting som ikke gidder å jobbe. Han er nå 45 og har ikke jobbet på over 20 år. Han går på sosialen, får lite med penger og har et grusomt liv etter det jeg tror, da han har veldig dårlig råd og sliter veldig i perioder . Det har til og med vært så ille i perioder at han må få mat av venner.

Han er ikke styk, han gidder bare ikke å jobbe (sier det selv) og klager ellers bare over samfunnet når han ellers prater med folk.

Nå vet jeg bare ting jeg har hørt fra andre slekninger da.

Men trygd, nei det får han ikke. Så trygd er ikke lett å få. Man skal nok være en enormt god skuspiller om man skal klare å få trygd fordi man ikke gidder å jobbe.

De aller fleste som går på trygd, de har en gyldig grund til det.

[Tabris]

Hvis man er uføretrygdet, slik at man faktisk ikke kan jobbe pga sykdom/skader, så skal man da få penger nok til å leve av! Slike ting er jo ofte uforskyldt og kanskje også noe som aldri vil bli bedre - skal man da hele tiden leve på fattigdomsgrensen og snu på hver krone fordi det ikke skal være "stas" å være trygdet?

[Gjest Ufør]

Jeg lurer litt på hvor mye folk får utbetalt pr mnd når de går på uføretrygd.

Det snakkes jo en del om hvor dårlig råd trygdede har, at man såvidt har nok til å få hjulene til å gå rundt.

Jeg vet om flere som får rundt 14.000 utbetalt hver mnd (inkludert f.eks. bostøtte, etter skatt). Dette synes jeg høres ganske mye ut... Selv har jeg flere års høyere utdanning, er i full jobb, og får utbetalt knapt 19.000 pr mnd når skatten er trukket. I tillegg har jeg et studielån der jeg betaler nesten 3000 pr mnd. Da ender jeg opp med rundt 2000 kr ekstra i mnd å rutte med, i forhold til en på trygd. (studielånet kan man få slettet om man havner på trygd)

Er det trygdesystemet det er noe feil med da? Eller lønningssystemet?

14.000 pr mnd er jo ikke all verden, med de prisene man har på boliger, mat og tjenester her i landet. Men jeg er redd terskelen for å søke om uføretrygd blir veldig mye lavere når inntektsforskjellen er så liten. Nå mener jeg IKKE å kritisere faktisk syke mennesker som blir tvunget over på trygd. Men jeg kjenner til personer som sier rett ut at de vil misbruke en mild sykdomsvariant for å forsøke å få trygd. Fordi at hvis man er i et lavtlønnet yrke så lønner det seg rett og slett ikke økonomisk å jobbe. Dette synes jeg blir helt feil. Trygd burde være siste utvei for folk som ikke er istand til å jobbe.

Hvor mye får du eller dine bekjente utbetalt i trygd, bostøtte og andre ordninger?

Jeg er 38 år, minstepensjonist, og har utbetalt mellom 7800-8200 kr mnd.

Jeg ble syk under utdannelse, og hadde ikke rukket å tjene opp pensjonspoeng før jeg ble syk. (Men jeg var for gammel til å bli ung ufør på grunn av attføring og rehabilitering)

Hva tror du jeg hadde valgt hvis jeg hadde et valg?

Å være avhengig av andre for å klare hverdagen, eller å kunne forsørge meg selv ved å jobbe?

Jeg sitter med et studielån på 150 000 for studier jeg aldri kommer til å kunne bruke, men nedbetales må det uansett, hvis ikke jeg blir varig ufør da vel og merke... da kan jeg få ettergitt noe gjeld.

Det er riktig at det for 20 år siden var lettere å få uføretrygd enn det er i dag, jeg kjenner flere som ble uføre på 80-tallet som åpent innrømmer at de aldri i verden hadde kommet til å bli trygdet i dag, men i dag er det veldig vanskelig å få uføretrygd. Det skal dokumenteres fra flere hold at en er arbeidsufør, og at det ikke er utsikt til bedring før uførepensjon innvilges.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Hva tror du jeg hadde valgt hvis jeg hadde et valg?

Å være avhengig av andre for å klare hverdagen, eller å kunne forsørge meg selv ved å jobbe?

Det er ikke det det handler om. Du ville valgt annerledes. De fleste ville valgt annerledes. Det er ikke noe gøy å bli slått ut av kronisk sykdom. Sånn regner jeg med at de aller fleste syke føler det når de tvinges ut i trygd.

Men det er ingen stor hemmelighet at systemet utnyttes, spesielt av de som kan klare å få like mye i trygd som ved å jobbe. Jeg kjenner ei dame som fint kunne hatt en deltidsjobb, men siden hun får 14.000 utbetalt hver mnd som uføretrygdet likevel så gidder hun ikke. Hun har aldri hatt noen lederstilling eller tjent mye penger. Tvert imot. Hun har jobbet som renholder og som kantineassistent.

Hvor vanskelig det er å få trygd kommer nok veldig an på hvor man bor og hvilke personer i systemet man treffer på. Sånn som i andre saker: Noen får sosialstønad ved å møte opp en gang på sosialen og be pent om hjelp, selv uten å ha all dokumentasjon som kreves på papiret. Mens andre må gjennom ørten ankerunder og mye styr for å få det de har krav på. Systemet funker ikke.

Og mitt poeng var vel ikke å ta fra trygdede det lille de får. Jeg skrev jo at 14.000 ikke er stort å leve av i Norge. Og for de som får bare halvparten er det jo helt skrekkelig. Men: Burde det ikke være naturlig at de som er i full jobb burde ha en del mer å rutte med enn en som går på trygd? Og ganske mye mer for de som er høyt utdannet? Ergo: Lønnsnivået i Norge er for lavt.

[Gjest Gjest]

Det finnes helt klart noen som klarer å utnytte systemet, men før du dømmer, så vil jeg bare si at det finnes veldig mange som går på trygd som ikke ser syk ut og det finnes folk som går på trygd som gjør alt de kan for å late som de er frisk over for familie og venner. Noen synes til og med det er lettere å si til sine venner at de utnytter systemet (og lignende ting) enn å si at de virkelig er syk (når de selvsagt er det).

[Tabris]

For å sette trygdesnylting litt i perspektiv: I England taper staten ca. 10 % av potensiale skatteinntekter pga skattesnylteri fra de som tjener mest. Det staten taper på trygdesnylting er under 1 %...

Jeg sier ikke at tallene automatisk kan overføres til Norge, men jeg synes det setter problemene litt i perspektiv.

[Gjest H*n med 18000 pr mnd]

Har hørt mange si at man må være frisk for å kunne være syk. Med det mener de at NAV med sin uthaling / utprøving / osv. (de gjør bare jobben sin), er en slik påkjenning at mange er på nippet til rett og slett å gi opp. Så ikke si at det er lett å få uføretrygd idag, det er det ikke. Og NAV følger de regler m.m de blir pålagt fra sentralt hold.

For meg har det ikke vært et problem, men jeg måtte gjennom alle disse "stadiene" til de til slutt anbefalte meg uføretrygd,.. og det isteden for behandling (privat klinikk, derfor fikk jeg avslag).

[Gjest Raptuza]

Har vore trygda (rehabeliteringspengar og attføring) i snart 15 år, og får 7600 pr. mnd. Vi slit økonomisk, har hus og barn. Mannen min har ein vanleg jobb.

[Sauen Shaun]

Hvis man er uføretrygdet, slik at man faktisk ikke kan jobbe pga sykdom/skader, så skal man da få penger nok til å leve av! Slike ting er jo ofte uforskyldt og kanskje også noe som aldri vil bli bedre - skal man da hele tiden leve på fattigdomsgrensen og snu på hver krone fordi det ikke skal være "stas" å være trygdet?

For å sette trygdesnylting litt i perspektiv: I England taper staten ca. 10 % av potensiale skatteinntekter pga skattesnylteri fra de som tjener mest. Det staten taper på trygdesnylting er under 1 %...

Jeg sier ikke at tallene automatisk kan overføres til Norge, men jeg synes det setter problemene litt i perspektiv.

Takk Tabris! De to innleggene dine varmet å lese.

Jeg for min del har ca 12 000 utbetalt hver måned. Og da har jeg ung uføretillegg. Det tillegget fikk jeg fordi jeg fikk diagnose og var under attføring før jeg fylte 24 år (mulig reglene er endret nå). Jeg må da først trekke fra ca 3000 hver måned, som går med til å dekke utgifter pga sykdommen. Dette er utgifter som faller utenfor alle regler hos NAV, men som er reelle for meg. Jeg sitter da igjen med 9000 som skal dekke alle andre utgifter. Jeg klarer meg på det, men jeg må tenke økonomi i alt jeg gjør. Og jeg vet at det kommer til å være slik resten av livet. Så de som tror det er så lukrativt å gå på trygd vet ikke hva de snakker om.

Min erfaring er også at det er vanskelig å få uføretrygd. Selv med en svært alvorlig og kronisk diagnose måtte jeg gjennom 12 år med attføring, utprøving og testing før legene og trygdekontoret mente at det fikk være nok. Og jeg vet det er andre som har slitt mye mer enn meg for å få trygd.

Og som noen har nevnt tidligere i denne tråden, så er det ikke alltid at omgivelsene oppfatter hvor syk den trygdete er. Jeg må stadig forsvare trygden min overfor mennesker som mener at sånne som ser så frisk ut som meg kan da jobbe. Det kan da ikke være noe som feiler meg, jeg er jo både sosial, oppegående og blid. Men det er bare mine nærmeste som ser meg når sykdommen herjer som verst. Det er bare de som har vært med meg gjennom 50 sykehusopphold. Og det er også bare de som ser hvor mange tabletter jeg tar hver eneste dag for å overleve. Og jeg blir fryktelig sliten av å stadig måtte forsvare det faktum at jeg er uføretrygdet. Jeg har faktisk ikke noe valg. Og slik er det nok for de aller fleste som er på trygd. Man har ofte ikke noe valg når helsa svikter.

[Gjest Piper]

Uføretrygden er på ca 60 % av den inntekten du ahdde før du ble uføretrygdet. Og har man ikke hatt noe særlig til inntekt før man ble uføretrygdet vil man heller ikke sitte igjen med særlig mye etterpå.

Men det sliter på økonomien å måtte gå ned 40 % i inntekt, og det er ikke noe jeg hadde vurdert bare for å slippe å jobbe.

Bostøtte er behovsprøvd, og det er ikke alle som får det. Har man høy nok inntekt som uføretrygdet, vil man heller ikke få bostøtte.

Men 14000 er ikke all verden, om man for eksempel har barn å forsørge.

[Gjest Gjest]

Vet en dame som går på uføretrygd og som var svart dagmamma samtidig. Hun hadde fått tilbud om deltidsjobb som renholder, men fortalta at hun hadde takket nei til det siden hun da tilsammen kom til å få utbetalt mindre enn å bare motta uføretrygda.

[Gjest Gjest]

Jeg får 14 000 utbetalt i måneden på attføring. Har nå en søknad inne om tidsavgrenset/midlertidig ufør. Jeg er alene og forsørger barn. Jeg får ikke bostøtte.

Jeg merket godt da jeg gikk ned i inntekt. Boutgifter er det samme, likeså mat. Lånekassa skal ha sitt. Jeg har måttet skjære ned på forbruket. Rimligere mat, fornøyelser, ting til hjemmet osv. Ferie har vært uaktuelt disse årene. Det lille ekstra jeg får i "feriepenger" (halv skatt i en måned) går til ungene slik at de kan få seg en billig ferie eller opplevelser.

Kjenner også en som har gått på sosialstønad i nesten 20 år. En oppegående og frisk mann. Han har valgt det selv. Dersom du gidder å jobbe så får du jobb. Jeg skjønner faktisk ikke at det blir godtatt å gå så lenge på sosialstønad.

Må si at jeg er takknemlig for trygdesystemet vårt. Jeg ønsket ikke å bli syk og håper fortsatt på at jeg etter hvert kan komme meg ut i jobb igjen.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Det jeg oppfatter at trådstarter vil fram til er at det er liten/ingen forskjell mellom arbeidsinntekt og trygdeinntekt i en del tilfeller.

Jeg hadde 14 000 utbetalt da jeg en periode jobbet 80% stilling på sosialkontor. Da måtte jeg jo bruke av disse pengene til å betale på studielånet og transport til/fra jobb.

Svært mange av sosialklientene har utbetalt mye mer enn 14 000. Særlig hvis det er familier med flere barn og høy husleie.

Og andre får ingenting, ikke engang hjelp i en akutt situasjon der det uforskyldt har blitt økonomisk vanskelig.

Det er nok ikke bare-bare å få uføretrygd i dag. For en del år siden var det nok enklere. Jeg vet om konkrete tilfeller der det var sterke ønsker om å få uføretrygd for å slippe og jobbe. Man kan undre seg når man ser på den daglige aktiviteten til noen uføretrygdede. (Iallfall i de konkrete tilfellene jeg kjenner til).

Og man kan av og til undre seg på at enkelte kronisk syke ikke får permanent trygd, iallfall en viss prosent.

Jeg skulle ønske NAV hadde mer tilpassede praksisplasser til folk som skal prøve seg i jobb etter å ha vært ute av jobb lenge.

Enkelte steder i landet kan man klare seg på ganske lave inntekter, mens andre steder er det helt umulig hvis man ikke har nokså høy inntekt eller kan få hjelp av familie.

[Gjest Lyss]

For å sette trygdesnylting litt i perspektiv: I England taper staten ca. 10 % av potensiale skatteinntekter pga skattesnylteri fra de som tjener mest. Det staten taper på trygdesnylting er under 1 %...

Jeg sier ikke at tallene automatisk kan overføres til Norge, men jeg synes det setter problemene litt i perspektiv.

1. Har du dokumentasjon på disse tallene?

2. Under 1 % av hva?

3. Du mener å forsvare trygdesnylting fordi det også snytes på det offentlige på andre måter? Det er jo unektelig (etter min mening) noe pussig å si at det er greit å gjøre noe galt, bare fordi andre også gjør noe galt?

[Tabris]

1. Har du dokumentasjon på disse tallene?

Sociology av Anthony Giddens, 5th edition, fully revised. Kapittel 10, s. 353.

"... in spite of popular views about the high level of welfare cheating, fewer than 1 % of welfare applications involve fraudulent claims - much lower than is the case for income tax returns, where it is estimated that more than 10 % of tax is lost through misreporting or evation."

2. Under 1 % av hva?

Under 1 % av de som mottar trygd er trygdesnyltere. Også fra samme kilde.

3. Du mener å forsvare trygdesnylting fordi det også snytes på det offentlige på andre måter? Det er jo unektelig (etter min mening) noe pussig å si at det er greit å gjøre noe galt, bare fordi andre også gjør noe galt?

Nei, jeg forsvarer ikke trygdesnylting. Hvis du leser innlegget mitt igjen, så nevner jeg ingenting om å forsvare det. Det jeg skrev er at det setter det hele litt i perspektiv, slik at hvis man er bekymret over de som bryter loven for å trekke til seg penger de ikke har krav på, så er skattesnyltere et mye større problem enn trygdesnyltere.

Endret 11. mai 2008 av Tabris

[Gjest Stjernedryss]

Har du da noen dokumentasjon på at trygden i england er like høy som i Norge? Det kan jo tenkes at snylting foregår i mye større grad i Norge grunnet den høye trygden.

[Tabris]

Nei, som jeg skrev i det andre innlegget: Jeg sier ikke at tallene kan overføres automatisk til norske forhold, men jeg synes likevel det er interessant å se de tallene og få det hele satt litt i perspektiv. Kanskje er de høyere i Norge, jeg ser ikke bort fra at de kan være det siden vi har et litt annet velferdssystem i Norge. Men også fordi vi er såpass rike så kan det tenkes at skattesnyltingen også er høy.