Gjest Gjest_Hufsa_* Skrevet 10. mai 2008 #1 Skrevet 10. mai 2008 Svigermor var på besøk heromdagen. Vi snakket om at sønnen vår brukte litt lang tid på å nå fødselsvekten. Da sier hun. -Ja, han er ikke som faren, faren var helt perfekt han. Alle sa at han var så perfekt og fin hele tiden. Jeg sa at vår lillemann også er helt perfekt. -Ja, om han bare slutter å skrike når jeg holder han så, sa hun... Gutten er 8 uker. Jeg er sikkert hormonell, men det irriterte meg vannvittig mye
Nigo-san Skrevet 10. mai 2008 #2 Skrevet 10. mai 2008 Det var en dum og tankeløs kommentar. Men ikke noe jeg hadde giddet å henge meg opp i, det er ikke sikkert hun mente det på den måten du trodde. Hvis hun derimot pleier å fyre av slike usynlige bomber titt og ofte, blir det en annen sak...
Gjest Gjest_pia_* Skrevet 10. mai 2008 #3 Skrevet 10. mai 2008 Huff, jeg hadde nok også blitt både irritert og lei meg over sånne kommentarer. Som nybakt mamma er man jo ganske tynnhudet, og ingen skal vel trenge å "kritisere" et lite nurk? Men prøv å se det komiske i det, for din egen del. Tenk at svigermor stakkar ikke ser lenger enn sin egen nesetipp. At hun antakelig har en selektiv hukommelse, og at stort sett alle mødre synes at akkurat deres baby er den mest perfekte og at ingen andre kan måle seg. Svigermoren din er nok veldig normal i så måte, men hun mangler jo sosiale antenner som kan si henne at man TENKER sånn uten å SI det! Jeg vet ikke hva slags forhold du ellers har til din svigermor, men hvis dette er standard for hennes måte å være på, så tråkker hun nok på ganske mange tær på jevnlig basis. Neste gang hun sier noe slikt kan du jo prøve å le litt, ta det som en spøk. Kanskje hun selv innser at det er tåpelige kommentarer da? Eller at hun i hvertfall føler det litt pinlig sånn at hun ikke sier slikt mer.
Gjest Tigress Skrevet 10. mai 2008 #4 Skrevet 10. mai 2008 Kjære vene, er dette noko å ta på vei for?! Get a grip!
Gjest Gjest Skrevet 10. mai 2008 #5 Skrevet 10. mai 2008 Jeg sa at vår lillemann også er helt perfekt. -Ja, om han bare slutter å skrike når jeg holder han så, sa hun... Du får svare at han er blid som en sol - mot folk han liker
Gjest Gjest_Hufsa_* Skrevet 10. mai 2008 #6 Skrevet 10. mai 2008 Til svar: Ja, jeg synes nok selv at jeg kanskje irriterer meg unødvendig. Men ja, både hun og særlig hennes eldste datter har en tendens til å såre meg med forskjellige kommentarer. Jeg er ikke så tykkhudet kanskje, og jeg kommer aldrig på å si noe skikkelig bra på kanten til frekt tilbake der og da, selvfølgelig dukker det opp noe lurt jeg kunne sagt lenge etterpå. Jeg ser egentlig på det som en selvfølge at man er greie mot hverandre og ikke nedtrykkende. Svigersøster f. eks. sa heromdagen når hun var her at jeg er blitt dobbelt så stor som før etter graviditeten. Det er jo bare tull. Det er 6 kilo igjen til jeg veier like mye som jeg gjorde før. I motsetning til henne har jeg alltid vært tynn, noe hverken hun eller svigermor er (begge har forøvrig kommentert kroppen og vekten min flere ganger under graviditeten). Du får svare at han er blid som en sol - mot folk han liker Ja, hadde man bare kommet på de der gode kommentarene akkurat når det skjer, og ikke etterpå.
IloveNY Skrevet 10. mai 2008 #7 Skrevet 10. mai 2008 Man kan si hva man vil om å for tykk eller tynn hud! men sånne kommentarer er svært uppassene uansett... jeg hadde ikke likt å få slike kommentarer fra svigerfamilien.
Gjest Gjest Skrevet 10. mai 2008 #8 Skrevet 10. mai 2008 Jeg er ikke så tykkhudet kanskje, og jeg kommer aldrig på å si noe skikkelig bra på kanten til frekt tilbake der og da, selvfølgelig dukker det opp noe lurt jeg kunne sagt lenge etterpå. Til din trøst vil jeg si at om du hadde vært rappkjeftet, så ville det kanskje heller skapt konflikter istedet for hyggelig stemning i familien. Hva om du heller bare ser alvorlig på henne neste gang hun sier noe frekt, og svarer noe sånt som: -"Det synes jeg ikke er noe snilt sagt, jeg er tross alt konen til sønnen din og mor til barnebarnet ditt, kan vi ikke heller prøve å ha det hyggelig sammen når vi treffes, for jeg blir lei meg når du sier sånt." Så smiler du og spør om hun vil ha en kopp kaffe til
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2008 #9 Skrevet 11. mai 2008 Skjønner veldig godt at det er vanskelig og irriterende. Har du snakket med mannen din om det? Jeg tror jeg ville følt et ansvar for å snakke med min familie hvis de av og til sa ting som såret min samboer - særlig når det dreier seg om så personlig ting som ens barn og ens utseende/vekt. Ville i hvertfall ikke la det passere til stadighet.
NinjaTurtle Skrevet 13. mai 2008 #11 Skrevet 13. mai 2008 Til svar: Ja, jeg synes nok selv at jeg kanskje irriterer meg unødvendig. Men ja, både hun og særlig hennes eldste datter har en tendens til å såre meg med forskjellige kommentarer. Jeg er ikke så tykkhudet kanskje, og jeg kommer aldrig på å si noe skikkelig bra på kanten til frekt tilbake der og da, selvfølgelig dukker det opp noe lurt jeg kunne sagt lenge etterpå. Jeg ser egentlig på det som en selvfølge at man er greie mot hverandre og ikke nedtrykkende. Svigersøster f. eks. sa heromdagen når hun var her at jeg er blitt dobbelt så stor som før etter graviditeten. Det er jo bare tull. Det er 6 kilo igjen til jeg veier like mye som jeg gjorde før. I motsetning til henne har jeg alltid vært tynn, noe hverken hun eller svigermor er (begge har forøvrig kommentert kroppen og vekten min flere ganger under graviditeten). Ja, hadde man bare kommet på de der gode kommentarene akkurat når det skjer, og ikke etterpå. Høres ut som om dine problemer forsvinner i lufta den dagen du lærer deg å omgås negative kommentarer og andre vanskeligheter på en måte som gjør at du slipper å ergre deg lang tid etterpå. Hvis du ser på det som en selvfølge at en er greie mot hverandre, så har du på deg de brillene som tar hensyn til hvordan du føler verden skulle vært, og ikke de brillene som forteller hvordan verden faktisk er, kynisk, kald, rå og hensynsløs til tider. Det er ganske kontraproduktivt at nevrotiske individer skal reprodusere seg selv, derfor er det fint at det fins hyggelige mennesker som bidrar til å redusere mennesker med dårlig selvtillit enda mer. (Med nevrotisk mener jeg at en sterkere viser kjennetegn på følelsesmessig påvirkning i situasjoner, i motsetning til star trek kapteinen som er en kald stein. Selv om ordet stammer fra en eldre forestilling om at det var "nevroser" som lå bak mentale problemer) En moden måte å omgås problemer på er noe som kalles anticipation. Det vil si at du forutsier hvilke vanskeligheter du kommer opp i, og hvordan du skal reagere for å takle situasjonen. Noen tenker da ut en hel del sarkastiske kommentarer for å svare på nedsettende kommentarer. De må da hele tiden gå rundt med radaren for å være på vakt, når må jeg glefse til. Noen liker det. Andre er for redde for å ikke bli likt at de ikke tør å reagere. De kan være ko-avhengige eller ha angstforstyrrelser. En annen måte er å svare på denne måten: Svigersøster f. eks. sa heromdagen når hun var her at jeg er blitt dobbelt så stor som før etter graviditeten. Ja, jeg er ganske feit, er jeg ikke? Jeg ser ut som en sumobryter. Jeg kunne nok hatt godt av å ta av litt. Hvem bryr seg om det stemmer eller ikke?
NinjaTurtle Skrevet 13. mai 2008 #12 Skrevet 13. mai 2008 Til din trøst vil jeg si at om du hadde vært rappkjeftet, så ville det kanskje heller skapt konflikter istedet for hyggelig stemning i familien. Ja, så hva. Når ble det en regel at TS må være den som tar ansvaret for å ha god stemning? Hva om du heller bare ser alvorlig på henne neste gang hun sier noe frekt, og svarer noe sånt som: -"Det synes jeg ikke er noe snilt sagt, jeg er tross alt konen til sønnen din og mor til barnebarnet ditt, kan vi ikke heller prøve å ha det hyggelig sammen når vi treffes, for jeg blir lei meg når du sier sånt." Så smiler du og spør om hun vil ha en kopp kaffe til Ja, det er en god ide, men selv om du byr på kaffe, så behøver ikke det å bety at det blir noen god stemning av det. Men det du sier er det aller beste tipset med folk du må ha med å gjøre ofte. Er det ting som irriterer deg gjentatte ganger, så må du si ifra. Men det er også viktig å fokusere på hva du ikke liker og ikke på hvordan svigermor er. Jeg ville begynt som deg, og sagt dette: Det syns jeg ikke er noe snilt sagt. Jeg liker ikke å høre at ungen min ikke er perfekt, kan du ikke heller trekke fram noe positivt? Vil du ha en kopp kaffe til? Du kan få te også, om du sier noe hyggelig om teen jeg har laget.
:-) anna Skrevet 13. mai 2008 #13 Skrevet 13. mai 2008 Jeg synes svigermor gikk over streken. Man sier ikke sånt til en nybakt mor. Og spesielt ikke når man snakker om sitt eget barnebarn. Hva med å forberede deg på neste sånne situasjon og bestemme deg for at du ikke skal la det hun sier stå uimotsagt. Du trenger jo ikke komme med en veldig rappkjeftet kommentar. Kanskje er det nok å vise at du faktisk blir lei deg av det hun sier. Bare det at man har bestemt seg for å "ta igjen" er ofte nok til at man greier å finne ordene neste gang. Kanskje du kan si noe ala "Vet du svigermor, noen ganger lurer jeg på om du ikke vet at du kan høres litt tankeløs ut når du sier sånt. Hadde jeg ikke kjent deg så godt og visst at det ikke var vondt ment så hadde jeg faktisk blitt såret". Om hun blir litt snurt så har du jo eksempler. Det at hun sier at det åtte uker gamle barnebarnet hennes ikke er perfekt er jo et strålende eksempel. Du kan jo spørre henne om hun ikke trodde at du syntes din baby var like perfekt som hun hadde syntes hennes baby var?
Alice Ayres Skrevet 13. mai 2008 #14 Skrevet 13. mai 2008 Om svigermor gikk over streken eller ikke, tror jeg ikke er kjernen i problemet. Det virker som om det er mye grums og gnisninger og såre følelser mellom dere. Både mellom deg og svigermor og deg og svigerinnen din. Vet du, jeg tror prioriteringen din bør være langsiktig istedenfor kortsiktig. Med dette mener jeg at du bør still deg selv om hvor mye du er villig til å overse for å bevare husfreden. Det er bare én person du kan endre adferden til, og det er deg selv. Bestem deg for at svigermor kanskje har sine meninger og at hun vil komme med ubetenksomme kommentarer fra tid til annen, men at dette er en del av den hun er - og at dette ikke skal bety noe for deg. Du har dine meninger, hun har sine. Og summen av svigermor og svigerinnen din er vel ikke bare ubetenksomme og sårende kommentarer? Dessuten koster det mye følelsesmessig å skulle bry seg gang på gang på gang. Og den kommentaren hun kom med kan jo tolkes i positiv retning? Hun er jo også en mor - en mor som naturlig nok er stolt av sine barn. Av og til kan deg lønne seg å la tvilen komme tiltalte til gode isteden for å tolke ting i verste mening. Og så er det jo mannen din midt oppi dette. Hvis disse kommentarene ikke er noe du kan overse, og at dette vil gnage på deg og gjøre forholdet til svigers dårligere og dårligere, kan du ikke snakke med mannen din? Kanskje han kan snakke med moren sin om kommentarene på en måte som ikke virker som kritikk? Lykke til uansett.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2008 #15 Skrevet 13. mai 2008 Ja, så hva. Når ble det en regel at TS må være den som tar ansvaret for å ha god stemning? Nei, det er selvsagt ikke ts sitt ansvar å sørge for god stemning når det er andre som egentlig burde skjønne at de lager dårlig stemning. Men selv når man har med ufølsomme tosker å gjøre, så bør man strekke seg litt for å unngå å eskalere en konflikt innad i familien, noe som godt kan skje om man sier det man tenker. Ja, det er en god ide, men selv om du byr på kaffe, så behøver ikke det å bety at det blir noen god stemning av det. Nei, svigermor vil sannsynligvis føle seg fornærmet og satt på plass en stund før den gode stemningen forhåpentligvis kommer - men det at man sier ifra på en skikkelig måte og deretter gir en liten demonstrasjon på hva man mener er hyggelig oppførsel gir større sjanse for at hun går hjem og tenker over egen oppførsel enn om man lar seg provosere og blir frekk tilbake.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2008 #16 Skrevet 13. mai 2008 Hei! Jeg skjønner at du ble såret av kommentaren, MEN: Jeg lurer på om kanskje svigermoren din ikke mente det så alvorlig? Kanskje litt spekulativt, men hva om hun føler at barnebarnet gråter mye når hun skal holde han, også syns hun dette er litt pinlig, også kommer hun med en sånn kommentar for å på en måte avvæpne situasjonen litt for seg selv. Jeg mener altså at det hun sier om at han skriker når hun skal holde henne, kan like gjerne være selvironi (fordi hun ikke fikk han til å være stille), som kritikk av babyen... Hvis du skjønner? Men jeg kjenner jo ikke svigermoren din, jeg bare tenkte at det KUNNE være at hun ikke mente det vondt. Og da ville det jo være synd å lage en stor sak ut av det. Men forøvrig - kommentarer om vekten din er høyst upassende, så det kan du jo godt reagere på!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå