Sosialt tilbakestående?

[Gjest Eric]

Hei er en gutt på 18 år som har vanskeligheter med å kommunisere med folk, vet ikke hvordan det ha oppstått får før når jeg gikk på u.skolen pratet jeg hele tiden! har aldri blitt mobbet eller noe slikt. jeg er veldig opptatt hva andre syns om meg, og siden jeg har en sykdom som heter vitiligo så blir det ekstra sterkt (har ikkem ye av det) men er veldig opptatt av utseende mitt og hva andre syns :/ Sliter med å holde an samtale gående og starte en, vet nesten aldri hva jeg skal starte med, også blir det bare korte svar som "dreper" samtalen har jeg lagt merke til. har aldri hatt problemer med det før, men virker som om jeg har glemt hvordan man er sosial på en måte :s

Takk får alle svar =)

[Jigva]

Hva spør du om egentlig?

[Envy]

Hei TS!

Nå har jeg googlet sykdommen din, og for det første lurer jeg på om du har noe av det utpreget i ansiktet eller noe sånt?

Slike ting som gjør at du kan "se litt annerledes ut" kan fort sette på deg en slags "munnkurv". Føler du at du sitter mye inne å gjemmer deg på en måte? Fordi om du sitter mye onne, og gjerne bak dataskjermen er det fort gjort å bli litt a-sosial. Jeg har selv sittet inne foran skjermen i 2 år pga sosial angst, og det å få tilbake de sosiale antennene er virkelig ikke lett!

Jeg tror i hvertfall det er viktig at du kommer deg ut blandt folk og prøver og feiler litt Siden du er 18 år kommer du jo inn på enkelte utesteder, det er kanskje kjekt å ta med seg en kompis ut på byn en kveld?

Ellers går du vel kanskje fremdeles på skole? I såfall kan det jo være fint å sterte med å sosialisere litt mer i klassen. Blande seg inn i diverse diskusjoner og vise at du er en kul fyr, sykdom eller ikke sykdom. Du er på ingen måte tilbakestående, du må bare ut å vise deg fram til verden!

[Gjest Eric]

Nei, det syns ikke så skikkelig godt, er bare litt rundt munnen og under øynene men det syns ikke så veldig godt. har aldri opplevd at noen har spurt hva det er eller noe som helst. Men det er JEG som tror at folk ser det godt, og er redd får hva de syns om det osv. Jeg har begynt å være ute mye blandt folk, var på byen i Oslo i går og det gikk jo bra var gøy :D er nok bare jeg som er litt usikker bare..

[estrella]

Jeg dreper også samtaler, hvis jeg prater med personer jeg ikke trives å prate med. Personer som jeg ikke trives å prate med er personer jeg er usikre på, angående hvordan de vil reagere hvis jeg sier det og det eller personer som ikke kjenner så godt. Bortsett fra det klarer jeg fint å kommunisere med andre, men alt er lettere hvis jeg kjenner dem og de kjenner meg. Da vet de hvordan jeg er som person når jeg prater og jeg vet hva jeg har i vente når jeg prater med dem.

Det eneste jeg har å si er at du må prøve å la være å tenke over hvordan andre ser på deg. Jeg gjorde det selv før, og vet hvor mye det kan ødelegge for en. Det er ikke lett å slutte å tenke slik en gjør, men en må bare prøve. Du må også forvente å feile for å få det til riktig. Jeg lover deg, jeg har venner som har "ytre avvik", men det er ingenting verken jeg eller andre tenker over når vi er med dem. For meg er de ikke utseende, men for meg er det det indre som er dem. De er utrolig koselige, søte, smarte, hyggelige personer. Det er ikke utseende som tilsier hvem du er.

[Gutt17]

Det er ikke lett når man først mister sine "sosiale antenner" men alltid greit å komme seg ut blant folk ja. Men skjønner at du sliter.

Men må spørre om et par ting.

#1: Hvor er bor du?

#2: Hvilke hobbyer har du?

#3: Hva bedriver du dagen med?

[Gjest Eric]

er 18 og bor i drammen =)

Spiller en del fotball med fettern min, og kompiser i ukedagene. I helgene pleier jeg som regel å gå ut å feste osv visst jeg har penger.

men før så satt jeg bare inne å spilte data, ble helt avhengig. Fikk meg til å slutte med alt.

[Gutt17]

I drammen ja, like ved meg det.. men i drammen er det nok å gjøre. en dag, bare reis til byen, gå rundt og kikk, så ser du nok non gamle kjente