Giftrmpl eller ikke?

[Gjest brud?]

Hei

Jeg har vert sammen m samboeren min i 4 år nå, kjemt hverandre i 6.

Sammen har vi verdens herligeste lille krøllegutt:)

I fjord forlovet vi oss, og han sa at i 2009 skulle vi gift oss.

Ja vi har god tid og alt det...

Problemet eller saken er bare det at han har ikke fridd ennå.

Jeg tror jo ennå at vi skal gifte oss neste år, men han sier at for hans skyld trenger ikke han å gifte seg, han tror og at feks 50000 skal falle i hendene våres (jeg mener vi må legge av litt og litt peng)

Han sier " vi får vel kanskje bare gjøre det da"

Høres ikke ut at an vil, han sier han vil, men jeg tenker på at om han VIRKELIG ville, ville han kanskje fridd o engasjert seg.

Det er liksom ikke noe sak for han.

Jeg har kjøpt drømmekjolen, eller min mormor har kjøpt den.

Jeg og hun har ett spess nært forhold, så mitt største ønske er at hun skal få se meg i den (hun begynner å bli temmelig skral;( 87 år da)

Jeg maser ikke på han i det heletatt eller noe, vil bare vite om det skjer noe.

Synes det er dårlig gjort å si først at vi skal og så går jeg og gleder meg, og så blir det sikkert ikke noe av.

Trist, flaut og veldig dumt.

Hva tror dere der ute?

[Gir]

Hei

Jeg har vert sammen m samboeren min i 4 år nå, kjemt hverandre i 6.

Sammen har vi verdens herligeste lille krøllegutt:)

I fjord forlovet vi oss, og han sa at i 2009 skulle vi gift oss.

Ja vi har god tid og alt det...

Problemet eller saken er bare det at han har ikke fridd ennå.

Jeg tror jo ennå at vi skal gifte oss neste år, men han sier at for hans skyld trenger ikke han å gifte seg, han tror og at feks 50000 skal falle i hendene våres (jeg mener vi må legge av litt og litt peng)

Han sier " vi får vel kanskje bare gjøre det da"

Høres ikke ut at an vil, han sier han vil, men jeg tenker på at om han VIRKELIG ville, ville han kanskje fridd o engasjert seg.

Det er liksom ikke noe sak for han.

Jeg har kjøpt drømmekjolen, eller min mormor har kjøpt den.

Jeg og hun har ett spess nært forhold, så mitt største ønske er at hun skal få se meg i den (hun begynner å bli temmelig skral;( 87 år da)

Jeg maser ikke på han i det heletatt eller noe, vil bare vite om det skjer noe.

Synes det er dårlig gjort å si først at vi skal og så går jeg og gleder meg, og så blir det sikkert ikke noe av.

Trist, flaut og veldig dumt.

Hva tror dere der ute?

Du får fri selv syns jeg Gutter (og nå skjærer jeg alle under en kam) er generelt ikke så interessert i selve bryllupet som oss jenter, og skjønner derfor ikke hvor mye planlegging (og penger) som skal til... Dere har et barn sammen og det er da en mye større forpliktelse enn et bryllup og et giftemål?

Jeg ble lei av å vente og fridde selv. Han sa ja, og når jeg spurte hvorfor han aldri hadde fått ut fingern (i 8 år) selv, sa han at han hadde lyst til å gifte seg, og han hadde hatt lyst til det lenge. Men hadde liksom ikke tenkt over at det hadde gått 8 år, og tenkte kanskje han skulle fri når vi hadde litt bedre råd om noen år... Så der har du han, litt mer praktisk anlagt og ikke så opptatt av det hele, men likevel like glad i meg

[LukaFrost]

I fjord forlovet vi oss, og han sa at i 2009 skulle vi gift oss.

Hvorfor trenger du noe frieri utover dette? Er visst så mange som er så opptatt av å bli fridd til. Jeg skjønner det bare ikke. Hvis man er enige om å gifte seg kan man vel sette en dato uten å fri?

[Jade]

Et frieri er jo å spørre om du vil gifte deg med han. Men hvorfor skal han spørre om noe han allerede vet svar på? Når dere forlovet dere, bestemte dere dere jo for at dere skulle gifte dere. Til og med årstall. Hadde du ikke ville giftet deg, så hadde du vel protestert? Hvorfor skal han spørre? Tilfelle du har ombestemt deg? Gi blaffen i frieriet slik du mener det skal skje. Jeg tror din forlovede mener at han allerede har "fridd". Spør heller om dere ikke skal bestemme dato, slik at dere kan begynne å planlegge?

Endret 8. mai 2008 av Jade

[Ce'Nedra]

Bare begynn å planlegge bryllupet, du er jo alt forlovet og har en dato Er ikke alle som "frir" to ganger.

[Gjest Gjest]

Du sier jo dere allerede er forlovet - hva er da vitsen med aa forlove seg en gang til?

[Gjest milkyway]

Stusset også litt her... er det noe mellom "Skal vi gifte oss" og "nå er vi gift?" ned på det andre kneet? Jai ikke forstå!

[Humleblomst]

Det virker jo temmelig likegyldig for denne mannen om bryllupet blir nå eller om 10 år, så han satser vel på at du tar initiativet hvis det skal bli bryllup, da. Spesielt siden det er deg det betyr mest for. Vet han at du har grunner (din mormor) til å ville gifte deg nå?

Mannfolk lever sjelden på venus, hvis jeg kan si det sånn... Han synes nok ikke noe frieri er nødvendig i tillegg til forlovelsen (hvis ikke han faktisk har lovet deg et til, dyrt og hellig), og datoen utsetter han nok å sette fordi det er enklere enn å begynne å stresse og planlegge. Han virker heller ikke som en mann som kommer til å vise deg sin hemmelige bryllupsplanleggingsbok når dere endelig har satt en dato, du må nok ta deg av detaljene selv. Er du heldig får du en "ok" eller "mhm" når du har funnet ut hvordan bordkortene kan settes sammen for å få dem til å gjenspeile både deg og ham, og samtidig ikke ta glansen fra blomstene og serviettene.

Dette ble litt satt på spissen, ikke noe vondt ment. Hans manglende engasjement for slikt er nok bare hans måte å være mann på. Det må du nok bare lære deg å leve med. Men kanskje det er på tide at dere begynner å kommunisere litt om hva som betyr noe for dere? Det blir gjerne litt lettere å leve sammen da.

[Gjest Gjest]

I fjord forlovet vi oss, og han sa at i 2009 skulle vi gift oss.

Man kan ikke være forlovet uten at noen har fridd! Så hvorfor skal han gjøre det en gang til? Et frieri fører til forlovelse om en ikke får NEI da.

Dere burde sette dere ned og snakke om situasjonen og datoen.

[Saeria]

Akkurat den diskusjonen har vært oppe før. Man kan fint være forlovet, selv om en av partene ikke har stilt det "korrekte spørsmålet". "Skal vi forlove oss?" er jo et spørsmål som funker like fint som "Vil du gifte deg med meg?".

Men sett bort i fra det, så er det mye fornuft i det Humleblomst sier. Jeg og min tilkomne har vært forlova i noen år nå. I dag tok jeg motet til meg og initiativet til å spørre om han ville gjøre meg til en ærbar kvinne i sommer, bare oss to, og ikke stress. Han sa ja. Så det funket å ta saken i egne hender, fremfor å sitte å blomstre og vente på action.

Faktisk leste jeg Humleblomst sitt innlegg i går, mens jeg fremdeles tenkte på å spørre, og jeg fikk langt på vei bekreftet hennes kloke ord i dag, samt at jeg fikk et fint perspektiv på det hele.

[Humleblomst]

Så kjekt jeg kunne hjelpe! Og takk for tilbakemelding, nå gjorde du dagen min enda litt bedre! :icon_smile:

[Saeria]

Det var da så lite så. Nå blir jeg jo omsider ordentlig fru.