Utroskap på Facebook

[Andree]

Hei !

I ren frustrasjon og mangel på alternative steder og henvende meg til så laget jeg en profil her inne på dette forumet for å se om kankje jeg kan få innspill på mine tanker jeg har rundt min samboers Facebook aktivitet, min samboer ergistrerte en profil på Facebook for kanskje et år siden, der hun har rundt en 150 "venner" alt fra noen eks kjærester til kolegaer og familie, jeg syntes Facebook var ok for henne og holde litt kontakter med studiekaerater og lignende når jeg var litt ute og reiste i forbindelse med jobb, men nå det siste halve året så syntes jeg hennes aktivitet har endret seg betraktelig, hun er mindre på facebook når jeg er hjemme men jeg føler hun er mye inne når jeg ikke er hjemme, hun klikker ut facebook vinduet nå jeg komme inn i der datamaskinen står og jeg ser på loggen på explorer at hun sender masse meldinger og er innom profilen til en kolega veldig ofte, jeg vet ikke hva dem snakker om og heller ikke hvem denne fyren er, vi har vert samboere i 15 år og har 3 felles barn, her en helg skulle hun i bursdag til en veninne med påfølgende runde på byen, hun kom hjem kl 0700 og jeg fattet mistanke om at noe kunne ha skjedd, hun forteller meg etter noen hvite løgner om at hun hadde vert på nattspiel hos denne kolegaen men at dem var flere på dette nattspilet og at ingenting hadde skjedd, når jeg spurt henneom å få se på meldingene på facebook slettet hun profilen sin etter hun hadde slettet alle meldingene, og hun åpenbart mente at dette hadde ikke jeg noe med å gjøre, nå etter noen måneder ute av facebook er hun nå inne igjen,, jeg registrerer at hun ikke snakker med så mange folk men at hun inimellom snakker med denne kolegaen, noe som gjør meg veldig frustrert og lei meg. Jeg har nevnt til henne at jeg ikke liker det men hun mener at jeg bare vil missforstå deres komunikasjon, og at det ikke vil være bra for meg og at jeg må stole på henne at hun ikke har vert utro mot meg, menjeg kjenner at denne facebook greien rakner meg innvendig og jeg er blitt veldig mistenksom, jeg elsker henne så høyt at jeg ikke vil risikere vårt forhold på "indisier" om at hun har vert utro og jeg vil heller ikke "sjekke" henne for og eventuelt avdekke et eventuelt utroskap, fordi jeg tror ikke jeg kommer til og takle et brudd mellom oss, jeg har sakt til henne at hvis hun var utro med denne kolegaen (ikke sex) så vil jeg at hun skal fortelle meg det så skal jeg tilgi henne, men hun sier ingenting har skjedd, og at hun ikke kan inrømme noe hun ikke har gjort.

Jeg på min side vet at jeg kanskje ikke har vert densom har gitt henne mest oppmerksomhet oppigjennomden siste årene, dette med grunnlag i at jeg føler jeg har bidratt til samlivet på andre primisser en kanskje den følelses messige siden, men jeg vet at hun har satt veldig pris på mitt bidrag uten å gå i detalj på det,,,,,,,,jeg sliter hver dag med disse dume tankene og jeg skulle ønske hun kunne kutte ut facebook slik at kanskje jeg blir "berde" av det. men jeg føler også at jeg ikke har noe rett til å instruere henne i hva hun vil bruke tid på på internet, jeg "eier" jo henne tross alt ikke.

så til det som jeg kunne ønske kanskje noen av dere kunne bidra med er om det er meg som er helt på tryne som reagerer på dette eller om det ksnakje er noe som jegikke vet og som kanskje kan bidra til at jeg må forlate henne for å bli meg selv igjen, kanskje det er noen her inne jeg kanskje kunne snakket med på tlf eller i private mldinger for å få det bedre med meg selv, ikke vet jeg men kan garantere dere at dette gjør vondt å ha for seg selv, jeg er litt slik at jeg ikke snakker med venner eller familie fordi jeg ikke har noen som kan hjelpe meg og så er jeg litt "stolt" person som ikke vil innvolvere andre rundt meg i frykt for hva dem forteller videre og lignende.

Jeg beklager mitt innlegg her hvis det skulle vise seg at dette er et forum ikke er seriøst nok til at det er rom for dette innlegget.

MVH Andre E

[Gjest nobilian]

***

Ikke bra, dette her. Nå er det umulig for noen andre enn to personer å vite om hun har vært utro eller ikke, så det skal ikke jeg spekulere i.

Det virker på meg som dere ikke har noen god kommunikasjon, kan nesten høres ut som den ikke er der i det hele tatt, og dét må dere gjøre noe med.

Får ikke du forklart henne hvordan dette føles for deg, vil forholdet deres ryke, det er jeg sikker på. Facebook er ikke noe som forsvinner i morgen, og det gjør sikkert ikke denne kollegaen heller.

Få barnevakt for ungene, sett deg ned med henne og få ut det som ligger der og plager deg. Si tydelig at du tviler på det hun sier fordi hun ikke ser ut til å bry seg om du tror henne eller ikke. Gi henne sjansen til å bevise troskapen sin eller fortelle sin side av historien. En slik prat har ingenting for seg om dere ikke greier å være ærlige, noe som kanskje betyr å gjøre seg sårbar. Fortell hvor mye dette river i deg innvendig, selv om det kan slå tilbake.

Sjansen er vel til stede for at hun skal beskylde deg for å være sjalu, og kanskje ER du det - om så skulle være, er det likevel ikke bare din sak å ordne opp i.

Det er ikke på trynet å reagere på store endringer i partners væremåte.

Vanskelige greier, føler med deg.

Endret 8. mai 2008 av nobilian

[Lissi]

Utrolig vanskelig situasjon. Jeg ble sjalu pga min samboers tidligere Blinkprofil. Å kunne gå inn i gjesteboken å se de damene han har rota med tidligere, samt lese søte meldinger fra dem ble for mye for meg. Han hadde ikke vært pålogget på 1,5 år og fikk ikke slettet profilen uten passordet, men så fant han det og fjernet profilen. Han skjønte det var vondt for meg å se de tingene og han ønsket skåne meg, og fjernet det. Etter dette falt jeg fullstendig til ro, ingen sjalusi eller svarte tanker. Fred og harmoni. Det ironiske er at han ikke er på facebook, men jeg er.. hehe..

Alt jeg driver med kan jeg til enhver tid vise min partner. Er jeg i tvil om noe spør jeg min partner. Han blir ikke sur for det.

Jeg mener at så lenge man ikke har noe å skjule, så har man ikke noe imot å bli spurt hva man driver med.

Hvorfor alt skal være så forbanna hemmelig skjønner jeg ikke. Det florerer med utroskap, og de fleste bevisene ligger på tlf og pc. Folk må stå for det de gjør;)

Jeg syns hun kan ha såpass respekt for deg at hun kutter denne kollegaen, og særlig om du vil mistforstå som hun sier. Da vet hun sikkert at denne kontakten er mer enn bare vennskapelig. Da hadde hun vel ikke trengt å skjule hva hun driver med.

[Gjest fami]

Hvorfor alt skal være så forbanna hemmelig skjønner jeg ikke. Det florerer med utroskap, og de fleste bevisene ligger på tlf og pc. Folk må stå for det de gjør;)

Er så enig, så enig!

Stikkordet her er nok kommunikasjon... Si at dere skal prate i kveld, og så forteller du bare (omtrent)alt det du har fortalt oss. Du må bare si det på at måte sånn at hun skjønner at det er et reelt problem, og ikke at det er et forsøk på å kontrollere henne e.l..

[Mirabella76]

Skjønnar godt at du reagerer på dette. Det er jo tydelig at ho prøver å skjula for deg kva ho driver med inne på Facebook, og det er ikkje bra. Det er ikkje sikkert at ho har vore utro, men berre det at ho nektar å visa deg meldingane ho skriv der inne, og leggjer ned Facebooksida så fort du kjem inn i rommet, ville ha gjort meg veldig skeptisk. Eg ville iallfall ikkje ha stolt på det ho seier, uten at ho hadde åpna seg for deg og vore 100% ærlig om kva ho held på med.

[Alice Ayres]

Siden du ikke har konkrete beviser, kan du ikke ta samboeren din på hennes ord? Gi henne "the benefit of the doubt". Den eneste taperen per i dag slik jeg ser det, er deg. Du klarer ikke å gi slipp på det som kanskje har skjedd, men som mest sannsynlig ikke har det. Du har spurt samboeren din om hun har vært utro. Hun svarte nei. Kan du ikke slå deg til ro med det?

Hvorfor alt skal være så forbanna hemmelig? Alt skal og må ikke på død og liv deles. Hva vennene mine og jeg snakker om har jeg slettes ingen meldeplikt om til mannen min. At du ikke klarer å stole på samboeren din gjennom 15 år, som du også har tre barn sammen med, sier mer om deg enn henne. Jeg har stor forståelse for hvordan man kan bli litt hektet på internettfora - Facebook eller KG , men ser ingen sammenheng mellom det å tilbringe mye tid på nettet og å være utro. Mest sannsynlig fyller Facebook et behov hun har. Kanskje kjeder hun seg. Kanskje er det spennende. Who knows.

Jeg synes du sutrer litt vel mye over noe som mest sannsynlig ikke har skjedd - og som sagt - taperen her er deg. Jeg synes du skal glemme hele greia, og du sier jo selv at hun ikke tilbringer mye tid på nettet når du er tilstede - så det er jo ikke slik at det går utover tiden deres sammen.

[Andree]

Siden du ikke har konkrete beviser, kan du ikke ta samboeren din på hennes ord? Gi henne "the benefit of the doubt". Den eneste taperen per i dag slik jeg ser det, er deg. Du klarer ikke å gi slipp på det som kanskje har skjedd, men som mest sannsynlig ikke har det. Du har spurt samboeren din om hun har vært utro. Hun svarte nei. Kan du ikke slå deg til ro med det?

Hvorfor alt skal være så forbanna hemmelig? Alt skal og må ikke på død og liv deles. Hva vennene mine og jeg snakker om har jeg slettes ingen meldeplikt om til mannen min. At du ikke klarer å stole på samboeren din gjennom 15 år, som du også har tre barn sammen med, sier mer om deg enn henne. Jeg har stor forståelse for hvordan man kan bli litt hektet på internettfora - Facebook eller KG , men ser ingen sammenheng mellom det å tilbringe mye tid på nettet og å være utro. Mest sannsynlig fyller Facebook et behov hun har. Kanskje kjeder hun seg. Kanskje er det spennende. Who knows.

Jeg synes du sutrer litt vel mye over noe som mest sannsynlig ikke har skjedd - og som sagt - taperen her er deg. Jeg synes du skal glemme hele greia, og du sier jo selv at hun ikke tilbringer mye tid på nettet når du er tilstede - så det er jo ikke slik at det går utover tiden deres sammen.

hei og takker for tilbakemeldinger

det var litt forskjellige tilbakmeledinger, noen skjønner trolig problemstillingen mens noen syntes jeg er litt i overkant bekymret, jeg skjønner egentlig alle men for meg så er det slik at situasjonen er håpløs og fortvilende, det ble nevnt hvorfor jeg ikke kan slå meg til ro når hun sier at hun ikke har vert utro, det er det jeg etter beste evne prøver og gjøre med får det ikke til.

Det som er frustrerende er at igjennom alle disse årene så har jeg alltid hatt full tillit til henne, jeg har alltid vert stolt over henne og hvis noen har vist henne interesse når vi har vert på byen og kanskje noen har prøvd seg på henne har jeg liksom "likt" det, jeg har alltid sakt at en ikke kan gå igjennom et helt liv uten at noen prøver seg på dama di, jeg har alltid tenkt at hun har kontrollover situasjonen og stolt 100 % på henne og gitt henne full tillit, men det kjenne jeg at jeg ikke klarer nå, og ja jeg har snakket med henne om dette men og vi har komunikasjon. Kanskje jeg er urimelig og kanskje jeg har vert bortskjemt i disse årene vi har hatt sammen at hun ikke har gjort med sjalu hmmmmmm, jeg er iallefall enig med at jeg ikke har innsynsrett i hennes facebook meldinger, og jeg vil aldri forlange det men jeg tenker i allefall at hvis det hadde vert henne som hadde det vondt forbundet men noe av min aktivitet på nettet ville jeg gjort alt for at hun ikke skulle hatt de vondt, hun er og betyr alt for meg og jeg ville aldri taklet å se henne ha det vondt.

men igjen takker for tilbakeleldinger.

[GunnlaugOrmstunge]

Hvorfor alt skal være så forbanna hemmelig? Alt skal og må ikke på død og liv deles. Hva vennene mine og jeg snakker om har jeg slettes ingen meldeplikt om til mannen min. At du ikke klarer å stole på samboeren din gjennom 15 år, som du også har tre barn sammen med, sier mer om deg enn henne. Jeg har stor forståelse for hvordan man kan bli litt hektet på internettfora - Facebook eller KG , men ser ingen sammenheng mellom det å tilbringe mye tid på nettet og å være utro. Mest sannsynlig fyller Facebook et behov hun har. Kanskje kjeder hun seg. Kanskje er det spennende. Who knows.

Dette er et klassisk eksempel på tåkelegge fakta. Alt skal selvfølgelig ikke diskuteres/deles. Det som er poenget er å være ærlig og rederlig i forhold til hva hun gjør med andre menn. Og det som Andre er ute etter. Sånn at han vet hva han har å forholde seg til. Som kanskje er i motsetning til hva han trodd i alle disse årene?

I tillegg er argumentene dine motstridende Alice:

1) du ikke klarer å stole på samboeren din gjennom 15 år, som du også har tre barn sammen med ----> hun har ikke gjort noe

2) Mest sannsynlig fyller Facebook et behov hun har. Kanskje kjeder hun seg. Kanskje er det spennende --> du er en slapp faen, la henne få noen gleder med andre menn her i livet

Etter min mening er samboeren din ute og "kjører". Jeg synes du skal ha en alvorlig samtale med henne. Synes hun det er riktig å drive og flørte++ med andre menn og skjule dette for deg? Sannsynligvis ikke. Da må hun også innse hva hun gjort å legge kortene på bordet. Hvis ikke kommer hun til gjøre det igjen og i alle fall hvis du skal få tryggheten tilbake. Hun må innse at atferden ikke er korrekt og vise evne og vilje til å gjøre noe med det. Hvis ikke har dere et problem og det vel derfor du er bekymret!

Et poeng: spør samboeren din hva hun har gjort i forhold til andre menn. Ikke begrens dette til "utro". Det legger folk utrolig mye forskjellig i... For noen er det slik at hvis de ikke har hatt pikken.... så er det liksom greit. De gikk jo ikke over "utro" grensen. At de har vært hekta på en annen en partneren sin over lang teller ikke...

Og det er ikke så vanskelig å skaffe beviser selv om noen har slettet en profil...

[Gjest Gjest]

2) Mest sannsynlig fyller Facebook et behov hun har. Kanskje kjeder hun seg. Kanskje er det spennende --> du er en slapp faen, la henne få noen gleder med andre menn her i livet

Hvordan greier du å få DETTE ut av innlegget til Alice?? :klø: Det får da være måte på hvor nærtagne dere mannfolk skal være.

Forstår ikke dere menn at vi kvinner har behov dere menn ikke kan/bør/skal fylle? Det at hun har behov for å sitte på Facebook er på ingen måte ensbetydende med at hun har behov for å flørte med andre menn. For alt du vet kan det være gamle venner hun sitter og komuniserer med.

Dere menn tror alltid dere er så viktige.

[GunnlaugOrmstunge]

Hvordan greier du å få DETTE ut av innlegget til Alice?? :klø: Det får da være måte på hvor nærtagne dere mannfolk skal være.

Forstår ikke dere menn at vi kvinner har behov dere menn ikke kan/bør/skal fylle? Det at hun har behov for å sitte på Facebook er på ingen måte ensbetydende med at hun har behov for å flørte med andre menn. For alt du vet kan det være gamle venner hun sitter og komuniserer med.

Dere menn tror alltid dere er så viktige.

Som over tåkelegger du poenget. Du skjønner at vi snakker om hvordan samboeren bør oppføre seg i forhold til andre menn. Ikke at Facebook dekker andre behov

Hvorfor sletter hun profilen sin plutselig? Nok en gang. Jeg synes de skal være enige i hvordan oppfører seg overfor andre enn partneren (da mener jeg andre menn i dette eksempelet) . Og være ærlige og redelige om det?

[Gjest Gjest]

Som over tåkelegger du poenget. Du skjønner at vi snakker om hvordan samboeren bør oppføre seg i forhold til andre menn. Ikke at Facebook dekker andre behov

Hvorfor sletter hun profilen sin plutselig? Nok en gang. Jeg synes de skal være enige i hvordan oppfører seg overfor andre enn partneren (da mener jeg andre menn i dette eksempelet) . Og være ærlige og redelige om det?

"Som du tåkelegger..." Ditt favorittargument, når du blir svar skyldig?

Kjæresten til TS kan som sagt ha behov for Facebook, uten at dette behovet har noen sammenheng med å flørte/søke spenning hos andre menn - i motsetning til hva du konkluderte med over her.

Det at hun ikke ønsker at kjæresten sin skal se hva hun skriver, kan være av andre grunner enn flørting/utroskap. Kanskje hun og en veninne skrev forftrolige brev til hverandre el. Et vist rom for privatliv har man tross alt krav på selv om man er i et forhold. Det at man skal kunne snoke vilt i partnerens ting, er merkelig og respektløst. Med mindre man faktisk har grunn til å mistenke noe, er det ingenting som skulle tilsi at man i det hele tatt behøver å ta opp denne problemstillingen.

[GunnlaugOrmstunge]

"Som du tåkelegger..." Ditt favorittargument, når du blir svar skyldig?

Kjæresten til TS kan som sagt ha behov for Facebook, uten at dette behovet har noen sammenheng med å flørte/søke spenning hos andre menn - i motsetning til hva du konkluderte med over her.

Det at hun ikke ønsker at kjæresten sin skal se hva hun skriver, kan være av andre grunner enn flørting/utroskap. Kanskje hun og en veninne skrev forftrolige brev til hverandre el. Et vist rom for privatliv har man tross alt krav på selv om man er i et forhold. Det at man skal kunne snoke vilt i partnerens ting, er merkelig og respektløst. Med mindre man faktisk har grunn til å mistenke noe, er det ingenting som skulle tilsi at man i det hele tatt behøver å ta opp denne problemstillingen.

Men for å si det slik: Hvis hun har en mannlig kollega som hun har mye kontakt med på Facebook. Og går på nachspiel med når hun i utgangspunktet var hos en venninne. Og som hun ikke vil innrømme/ lyver om. Og som vi ser gir stor usikkerhet for partneren. Skulle ikke dette tilsi at en behøver å ta opp problemstillingen?

Poenget mitt er: Jeg synes Andree skal forvente at samboeren er ærlig og redelig om sin oppførsel overfor kollegaen

Endret 9. mai 2008 av GunnlaugOrmstunge

[Envy]

For det første går det ikke an å slette profilen sin på fjesboka.

TS; Det at damen din sitter mye på facebook tror jeg ikke du skal ta som noen stor varsellampe. Facebook er egentlig rimelig upersonlig, og hadde hu hatt et nært forhold til denne mannen ville de sannsynligvis brukst msn eller tlf.

Jeg har selv erfaring med å være utro på nett. Jeg var psykisk utro mot eksen min. Men jeg spilte et spill hvor det er fullt mulig å ha nettsex, private samtaler, og ikke minst visualisere seg en mann gjennom avataren hans.

Da vi var lei av spillverden gikk vi over til msn og telefon. Det er mye mer privat. Så om jeg var deg TS, så ville jeg ikke bekymret meg over hennes facebook frekventering. Om hun begynner å skjule mobilen sin for deg bør du derimot begynne å bli bekymret. Antakelig er denne kollegaen hennes en kompis. Kanskje har de en intern humor som hun vil skåne deg fra da du allerede er sjalu nok?

Uansett, litt privatliv må man få lov til å ha. Kanskje hun har sagt til kompisen at; "haha, i dag gjorde samboeren min noe teit". Sånt er fort gjort, og hun vil selvfølgelig ikke at du skal sitte der å lese sånt!

Om dere har hatt en fortrolig samtale om det, og hun har sagt at hun ikke er utro synes jeg du bør stole på henne fram til du har større grunnlag for å mistenke henne.

[Pokahonta]

Men for å si det slik: Hvis hun har en mannlig kollega som hun har mye kontakt med på Facebook. Og går på nachspiel med når hun i utgangspunktet var hos en venninne. Og som hun ikke vil innrømme/ lyver om. Og som vi ser gir stor usikkerhet for partneren.

Poenget mitt er: Jeg synes Andree skal forvente at samboeren er ærlig og redelig i sin oppførsel overfor kollegaen

Personlig tror jeg at jeg hadde slitt noe jævlig i denne situasjonen!

[Andree]

Men for å si det slik: Hvis hun har en mannlig kollega som hun har mye kontakt med på Facebook. Og går på nachspiel med når hun i utgangspunktet var hos en venninne. Og som hun ikke vil innrømme/ lyver om. Og som vi ser gir stor usikkerhet for partneren. Skulle ikke dette tilsi at en behøver å ta opp problemstillingen?

Poenget mitt er: Jeg synes Andree skal forvente at samboeren er ærlig og redelig om sin oppførsel overfor kollegaen

Jeg prøver og oppsumere disse innleggene som er komme inn og registrerer at det er litt forskjellige tanker rundt dette, jeg deler litt mine tanker med "Gunnlaug" dete med at det kanskjebør være litt åpenhet omkring aktiviteten på facebook, med dette mener jeg ikke at alle menn skal se på meldinger som kommer inn og ut av facebook men at man har noen etiske tanker om at det en skriver til andre på facebook skal en ikke være redd for at partneren skal se.

En annen ting som blir nevnt her er jo at hun kan jo ha fortrolige samtaler med venniner som er av en slik karrakter at ikke jeg skal se av respekt for dem hun komuniserer med, det er jo litt dette med jenter/damer at en kan jo samtale med en venninne om ting som jeg ikke har noe med å gjøre, og det respekterer jeg og jeg er så pass reflektert at jeg ikke har problemer med å skjønne eller respektere det.

Jeg tror at alle menn og kvinner kan være nysgjerig på oppmerksomhet fra andre en partneren sin og kan syntes det er litt spennende og det er jo ikke "ulovlig" og like det, og at man via forsjellige nettsamfunn kan få tilfredsstilt det, fordi man i sin egen stue kommer i kontakt med eventyrlig mange menesker som sitter og små flørter på nettet, noe som i seg selv ikke er "ulovlig" men en må da være veldig reflektert over at en ikke "roter" seg inn i noe som en ikke ver rekkevidden av, før du vet ordet av det så har man rotet seg inn i noe som ervanskelig og komme seg ut av.

Men for meg er det fortsatt slik at jeg ikke tar stilling til noe andet en det hun har fortalt meg og velger å stole på det, fordi jeg mener vi har så mye bra sammen som vil være dumt og miste på grunn av "indisier" men viljen min er større en mine reelle følelser, fordi mine følelser klarer ikke å gi slipp på disse tankene, jeg spinner masse merkelige teorier oppe i hodet mitt som tapper meg for energi, jeg drømmer om dem på natten, jeg blir redd hvis hun ikke tar telefonen når jeg ringer, jeg er ofte lei meg noe som var en sjeldenhet tidligere, osv så ønsker jeg ikke og rippe opp i dette hele tiden for henne, hun mener vi må se fremover og ikke bakover og at jeg når jeg tenker "dumme" ting så sier hun jeg må si til meg selv at jeg må stole på henne, dette må ikke ødelege for oss sier hun, som jeg selvsakt er enig med.

hmmmmmmmm jeg roter sikker inmari i denne posten, men igjen som jeg nevnte i den første posten så har jeg hatt så behov for og snakke om dette fordi jeg ikke har snakket med noen om det.

men igjen jeg takker for innspill og andre tanker om problemstillingen.

[Lissi]

Det går fint ann å gjøre profilen sin usynlig selv om det ikke går ann å slette den. Slik kan hun være inaktiv:)

[Gjest Gjest]

Helt seriøst! Gi henne et ultimatum. Fortell henne at det plager deg med at hun holder på med facebook og at du "rives opp innvendig" av det. Be henne velge mellom deg og facebook.

Jeg har vært der, og det var virkelig noe med ekskona og kollegaen hennes. Her var det ikke snakk om Facebook, men sms'er og "uskyldige" treff. Folk som er utro vil nekte helt til de får håndfaste beviser, og enda da vil de nekte.

Jeg skal ikke male fanden på veggen, men siden det virker som om det er SÅ viktig for henne å "henge" på facebook, og det du så med at hun slettet sin forrige profil (for at du ikke skulle se meldinger og lignende), samt at hun prøver å skjule for deg når hun sitter der, forteller magefølelsen min meg at hun driver med noe "snusk".

Ta det bare som et godt råd. Jeg sier ikke at jeg har rett.

[Ninen]

Siden du er ute etter forskjellige tanker og meninger om saken, kan jo jeg dele mine. Jeg vet jo ingenting om hva hun gjør, men jeg har en del generelle tanker om problemstillingen. (Det jeg skriver er egentlig ikke myntet direkte på din situasjon, selv om det kanskje ser sånn ut når jeg skriver det.)

Det er jo en viss mulighet for at hun er forelsket i ham og at hun snakker med ham om det. Tanker om det har du allerede fått her.

Det er også en mulighet for at de faktisk bare har et vennskap. Kanskje snakker de om noe hun eller han opplever som vanskelig (for eksempel forhold på jobben). Noen ganger er det ikke så enkelt å snakke med sine nærmeste om slikt, og det kan være greit å lufte tanker med en "utenfra" (fordi det er mindre ille for en utenfra å høre om ens vanskeligheter enn for ens nærmeste og en vil skåne ens nærmeste), eller det er fint å få diskutert det med en annen i situasjonen (dersom de diskuterer vanskeligheter på jobben). Dersom det er noe slikt som er tilfelle, er nok det mest ødeleggende i situasjonen at du opplever den som vanskelig. Kanskje burde hun også fortalt deg litt om hva som er tema ("vi snakker om noe han opplever som vanskelig" eller noe i den duren). Noen synes det er enklere å snakke om ting med en venn av motsatt kjønn.

Jeg selv er en veldig lite sjalu person. Mannen min må gjerne gjøre ting med andre kvinner og snakke med dem. Jeg kan aldri tvinge ham til å bli hos meg uansett hva jeg gjør, og jeg ønsker det heller ikke. Vi har det fint sammen, og jeg vil at han skal være hos meg fordi han vil. Vi har valgt hverandre, og jeg stoler på at vi vil fortsette med det. Å tvinges til å fortsatt velge meg, vil ikke gjøre forholdet vårt godt. Jeg er glad for at vi har valgt hverandre og lar ham få helt frie tøyler til å gjøre hva han vil. Jeg stoler på at fornuften hans setter hans grenser for hva han gjør og ikke. Han er jo en fornuftig person (Og vi kjenner hverandres holdninger. Ingen av oss mener for eksempel at et "åpent forhold" er bra.)

Det var litt av mine tanker. Håper du fikk noe fornuftig ut av det

[Gjest Gjest]

Denne listen var faktisk skremmende, for jeg kjenner igjen veldig mange tegn jeg så når jeg fryktet at ekskona var utro. Jeg stolte på magefølelsen, og det viste seg at jeg hadde rett.

http://www.inside.no/Nyheter/30-tegn-pa-at...en-er-utro.aspx

[Jigva]

Denne listen var faktisk skremmende, for jeg kjenner igjen veldig mange tegn jeg så når jeg fryktet at ekskona var utro. Jeg stolte på magefølelsen, og det viste seg at jeg hadde rett.

http://www.inside.no/Nyheter/30-tegn-pa-at...en-er-utro.aspx

Mye av det på den siden kan jeg se stemmer..

men,

Jeg kan kjenne igjen MEG-SELV (altså ikke samboeren min) på mange av de punktene, om hvordan jeg oppfører meg mot han osv.

Jeg er absolutt ikke utro. Har aldri vært utro mot han, stortrives i forholdet, men jeg kjenner meg selv igjen i flere punkter på den lista.

Altså det er ikke alltid det betyr at partneren er utro heller.. selv om det kan det i andre tilfeller.