Alenemødre

[Gjest Gjest]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

[Jigva]

Jeg er ikke alenemamma, er heller ikke mamma, men min mamma var alenemor, uten hjelp fra far.

Hun var en fantastisk mor, men det var nok tøft å få ting til å gå i hop.

Mine eldre søstre passet en del på med da de ble gamle nok.

Før det brukte vi besteforeldre mye, tanter og onkler stilte også litt opp der alt annet gikk i vaser.

Ellers så hadde jeg dagmamma, det var moren til en venninne av meg og god venninne av min mor så tror ikke hun tok så mye penger for å hjelpe til.

Det gikk nå på en måte til slutt, tror nok det hjelper at mamma har et så godt humør og har så stort hjerte at alle vil hjelpe henne om de kan. Men om det var tøft? JA! Så absolutt!

Endret 8. mai 2008 av Jigva

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

Enkel forklaring - alene med to barn med spesielle behov og full jobb.

Prioriter barna og ikke husvask. Her går dagene rundt med matlaging, lekser, aktiviteter. Vasking av klær.....litt hver dag. Enten når du legger deg og henge opp når du står opp (står opp kl 0500) og har en time til rådighet til praktiske formål. Ettermiddagen er borte i middag og lekser. Kvelden (ikke lang fordi jeg må legge meg tidlig) blir det litt brannslukning i hjemmet (husarbeid). Vaskemaskin og oppvaskmaskin er prioriterte oppgaver i hjemmet. Utover det så er jeg helt "laidback" og har en vaskedame som kommer hver 14. dag. Rot? Jepp, men sånn er det bare - vil ikke nå bunnen fordi det plager meg ihvertfall.

Lykke? De små øyeblikkene hvor du rekker og lese to linjer og to svelg av kaffen før du skal på ett eller annet. Er bestandig på vei til ett eller annet

Fredag sovner jeg før ungene de gode fredagene

Det går rundt på ett vis - bare ikke jag for mye men ta det unna for unna uten å tenke for mye

[Gjest Gjest]

Enkel forklaring - alene med to barn med spesielle behov og full jobb.

Prioriter barna og ikke husvask. Her går dagene rundt med matlaging, lekser, aktiviteter. Vasking av klær.....litt hver dag. Enten når du legger deg og henge opp når du står opp (står opp kl 0500) og har en time til rådighet til praktiske formål. Ettermiddagen er borte i middag og lekser. Kvelden (ikke lang fordi jeg må legge meg tidlig) blir det litt brannslukning i hjemmet (husarbeid). Vaskemaskin og oppvaskmaskin er prioriterte oppgaver i hjemmet. Utover det så er jeg helt "laidback" og har en vaskedame som kommer hver 14. dag. Rot? Jepp, men sånn er det bare - vil ikke nå bunnen fordi det plager meg ihvertfall.

Lykke? De små øyeblikkene hvor du rekker og lese to linjer og to svelg av kaffen før du skal på ett eller annet. Er bestandig på vei til ett eller annet

Fredag sovner jeg før ungene de gode fredagene

Det går rundt på ett vis - bare ikke jag for mye men ta det unna for unna uten å tenke for mye

Hvordan klarer du å være alene med to som har spesielle behov? jeg har ett og synes det er veldig tøft, de krever jo en god del mer oppfølging..

[Gjest TS]

Jeg også er mektig imponert over deg med to barn som trenger ekstra oppfølgning! Det er noe å se opp til! En til deg for at du er så flink!

[Nigo-san]

Enig, det er imponerende!

Ellers vil jeg tilføye at man kan spare en del tid på to ting: for det første å velge arbeidssted med omhu, slik at man slipper å bruke en time eller to hver dag på å stå i kø (og få dårlig samvittighet for at junior må være lengst i barnehagen hver dag). For det andre å la store barn få ansvar. La dem reise til/fra aktiviteter selv, la dem gjøre en innsats ifht matlaging og denslags.

Begge disse tingene frigjør litt tid i en ellers travel hverdag!

[royaltrux]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

Har verken mann eller familien her i Norge og barnefaren har aldri vært i bildet...Barnet mitt er nå 11 år.

Har ikke hatt bil i mange år, så da bruker jeg å sykle en del, eller planlegge på forhånd mye av dagen, sånn at jeg vet presis hvor jeg befinne meg og prøve å koordinere det med å handle inn matvarer. Jeg bruke drosje når jeg har større ting som jeg må kjøpe og ha med hjem, eller om vinteren når det er for glatt å sykle, for jeg bor ut på lande og det er en stykke fra butikker osv.

For min del handle det om å planlegge nøye hver eneste dag. At jeg har oversikt over alle avtale og vanligvis natten før gå over alt som må gjøres neste dag.

Ellers så handle det mest om at man er jo glad i barnet sitt og kan bli vant til nesten alt, hvis man befinne seg i en vanskelig situasjon, så gjøre man det beste ut av det.

En annen ting er at jeg er flink å la være med det "supermamma" syndrom...Flink å si nei når det ikke passe og hvis jeg er trøtt etter middag så legge jeg meg ned og sove litt istedefor å ta oppvask. Jeg lytte til kroppen og prøve å holde litt balansen og ta i mot ALT hjelp som tilbys til meg, har ingen problem med folk som bryr seg og vil f. eks hjelpe av og til med å kjøre oss eller ta sønnen min ut på en aktivitet. Det tror jeg er grunnen til at jeg har klart meg så lenge. Har ikke latt stoltheten står i veien for sønnen min sine behov...

Sånn har vi levde i 3 år nå, og kan nå si med glede at jeg har fått meg kjæreste og han skal flytte inn til sommeren. Og han har bil

[Petroline]

Må bare si at etter at jeg fikk barn har jeg fått en helt enorm respekt for alenemødre. For en fantastsik jobb de/dere gjør! All ros fra denne kanten.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hvordan klarer du å være alene med to som har spesielle behov? jeg har ett og synes det er veldig tøft, de krever jo en god del mer oppfølging..

Punkt 1 er å ikke stille seg det spørsmålet

Man har ikke noe valg.......man gjør jo bare det beste ut av situasjonen. Og det krever ofte at jeg ikke har samme gangsyn som andre om hvordan alt skal være. Man blir avslepet etterhvert. Perfeksjonist blir man ikke av det. Men man må se det positive ved det en greier og ikke fokusere på alt en egentlig skulle ha gjort.

Jeg kan høre andre mødre sitte og beklage seg over ting jeg overhode ikke vurderer en gang. F.eks. ett barn som hadde lite sko-tøy på seg når det var gulvkaldt. Det ble det en kjempe fokusering på som en problemstilling. For meg eksisterer ikke slik virkelighet. Noen klager over at barna sliter med lekser. Ingen problemstilling hos meg. JEG gjør lekser med mine barn hver dag. Det er en del av min hverdag. Jeg bekymrer meg ikke om de gidder eller ikke.......det er ikke en problemstilling - man gjør det helt rutinemessig hver dag. Ofrer det ikke en tanke fordi mine problemstillinger er ALVORLIGE i forhold til flisespikkeri som andre har som sine problemer.

Man blir avslepet ög bytter fokus på livets gleder.............og godt er det!!! Jeg ser lykke i de små tingene og kan føle en kjempe glede/velvære med ting andre ikke ser er godt engang

[Gjest Gjest]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

Det går ikke opp >> her lever jeg etter skippertak metoden når det gjelder både husvask og vinduspuss. Forøvrig har jeg fritatt meg selv fra halvparten av foreldremøtene og alle dugnader

[Gjest Gjest_malle_*]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

Er ikke alene, men har en mann som jobber mye overtid. Vi har 3 unger. Her er noen av faktorene som får kabalen til å gå opp:

- jeg har 100 % jobb men kort vei mellom jobb og hjem (10 min)

- en jobb med fleksitid og avspaseringsmuligheter

- får ta barnas tannlegebesøk, foreldresamtaler i jobbtiden (m/ lønn)

- arbeidsplassen ligger i sentrum av byen. Kan stikke ut i lunsjen og kjøpe mye av det som trengs i det daglige (klær, sko, bursdagsgaver, medisiner osv)

- flink til å overse støv og rot. Prøver å få ungene til å hjelpe til (ikke så lett bestandig)

- ungene har kun en organisert fritidsakitivitet hver. Fritidsaktivitetene de har valgt krever heldigvis lite doning.

- det ene av besteforeldreparet bor mellom skolen og oss. Ungene kan stikke innom der når de er ferdige på skolen kl 14. Her får de kos, mat og leksehjelp.

- oppmuntrer ungene til å gjøre mest mulig skolearbeid på skolen. Så slipper både de og jeg å bruke ettermiddagene på lekser. Men det går likevel mye tid til lekser.

- jeg er flink til å ta lett på enkelte ting som andre kanskje tar veldig høytidelig. (Til 17. mai må jeg feks stille med 3 kaker og 3 liter kaffe på vegne av klassen til jenta mi. Jeg kjøper da ferdig bløtkakebunner på Rema og blander i jorbærsyltetøy og krem. )

Ting jeg ikke prioriterer:

- shopping og kafebesøk med venner

- organiserte fritidsaktiviteter til meg selv

- har sjelden tid til å kjøpe større ting feks tv, sofa, seng etc. Ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi ikke har tid. Skal til gjengjeld ta det igjen når barna blir litt større.

[Gjest Gjest]

Noen klager over at barna sliter med lekser. Ingen problemstilling hos meg. JEG gjør lekser med mine barn hver dag. Det er en del av min hverdag. Jeg bekymrer meg ikke om de gidder eller ikke.......det er ikke en problemstilling - man gjør det helt rutinemessig hver dag. Ofrer det ikke en tanke fordi mine problemstillinger er ALVORLIGE i forhold til flisespikkeri som andre har som sine problemer.

Man blir avslepet ög bytter fokus på livets gleder.............og godt er det!!! Jeg ser lykke i de små tingene og kan føle en kjempe glede/velvære med ting andre ikke ser er godt engang

Fy søren så arrogant!

Du sier at dine problemstillinger er viktigere en alle andres, for de bryr seg bare om bagatellene, mens du bryr deg bare om de ALVORLIGE problemene.

Du sier du har funnet en glede i livet som andre ikke aner er godt...

Hvem er du som kan avgjøre hva som er ALVORLIGE problemstillinger for andre, hvem er du som kan avgjøre hva som er et godt liv for andre?

Jeg skal ikke gå inn på alle min bagatellmessige problemstillinger, men jeg vil gjerne si dette:

JEG klager over at barnet mitt sliter med leksene. Han har STORE lærevansker, og jeg gjør lekser sammen med ham 1-2 timer hver eneste dag... det ER en problemstilling! Hadde ikke jeg gjort dette hver eneste dag hadde han ikke klart seg gjennom skolen... er det alvorlig nok for deg?

Og selv om det ikke er en alvorlig problemstilling for deg, er det det for meg.

Du har funnet din sannhet, hvorfor ikke la andre finne sin uten å opphøye deg selv som noe bedre enn alle andre?

Og til trådstarter: jeg er enig med jomfrua i en eneste ting.. man klarer det fordi man må, og man flytter fokus til hva som er viktigst for en selv.

[Gjest Gjest]

Fy søren så arrogant!

Du sier at dine problemstillinger er viktigere en alle andres, for de bryr seg bare om bagatellene, mens du bryr deg bare om de ALVORLIGE problemene.

Du sier du har funnet en glede i livet som andre ikke aner er godt...

Hvem er du som kan avgjøre hva som er ALVORLIGE problemstillinger for andre, hvem er du som kan avgjøre hva som er et godt liv for andre?

Jeg skal ikke gå inn på alle min bagatellmessige problemstillinger, men jeg vil gjerne si dette:

JEG klager over at barnet mitt sliter med leksene. Han har STORE lærevansker, og jeg gjør lekser sammen med ham 1-2 timer hver eneste dag... det ER en problemstilling! Hadde ikke jeg gjort dette hver eneste dag hadde han ikke klart seg gjennom skolen... er det alvorlig nok for deg?

Og selv om det ikke er en alvorlig problemstilling for deg, er det det for meg.

Du har funnet din sannhet, hvorfor ikke la andre finne sin uten å opphøye deg selv som noe bedre enn alle andre?

Flott inlegg, ikke bry deg om andres uvitenhet.

Og til trådstarter: jeg er enig med jomfrua i en eneste ting.. man klarer det fordi man må, og man flytter fokus til hva som er viktigst for en selv.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Fy søren så arrogant!

Du sier at dine problemstillinger er viktigere en alle andres, for de bryr seg bare om bagatellene, mens du bryr deg bare om de ALVORLIGE problemene.

Du sier du har funnet en glede i livet som andre ikke aner er godt...

Hvem er du som kan avgjøre hva som er ALVORLIGE problemstillinger for andre, hvem er du som kan avgjøre hva som er et godt liv for andre?

Jeg skal ikke gå inn på alle min bagatellmessige problemstillinger, men jeg vil gjerne si dette:

JEG klager over at barnet mitt sliter med leksene. Han har STORE lærevansker, og jeg gjør lekser sammen med ham 1-2 timer hver eneste dag... det ER en problemstilling! Hadde ikke jeg gjort dette hver eneste dag hadde han ikke klart seg gjennom skolen... er det alvorlig nok for deg?

Og selv om det ikke er en alvorlig problemstilling for deg, er det det for meg.

Du har funnet din sannhet, hvorfor ikke la andre finne sin uten å opphøye deg selv som noe bedre enn alle andre?

Og til trådstarter: jeg er enig med jomfrua i en eneste ting.. man klarer det fordi man må, og man flytter fokus til hva som er viktigst for en selv.

Jeg skal ikke skryte på meg alvorlige problemstillinger.........det har overhodet ikke ikke vært min mening. Men jeg har to barn med enkeltvedtak og mange spes.ressurser inne. Ja, jeg sitter HVER DAG med lekser med 2 barn som indiviuell plan og ikke følger pensum..........som er forespeilet spes.skole fordi de ikke har ressurser som andre barn.

For meg blir det da bagatellmessig når foreldre til normale barn klager over at barna ikke har lyst til å gjøre lekser. Er jeg da arrogant?

Ja, jeg må fokusere på andre detaljer og små gleder, det fortalte jeg, for å holde fokus positivt. Jeg opphøyer meg ikke av den grunn.

Mine bekymringer for mine barn er hvordan de skal klare seg i livet med de ressursene de har.........for det er ikke normalt.

At det er ett helt annet fokus enn foreldre til normale barn har - det er det. Jeg er ikke opphøyet eller arrogant av den grunn. Det er heller ikke synd på meg - bare så det er sagt. Vi har det bra.

Jeg synes innlegget ditt var idiotisk.

[Gjest Gjest]

Jeg skal ikke skryte på meg alvorlige problemstillinger.........det har overhodet ikke ikke vært min mening. Men jeg har to barn med enkeltvedtak og mange spes.ressurser inne. Ja, jeg sitter HVER DAG med lekser med 2 barn som indiviuell plan og ikke følger pensum..........som er forespeilet spes.skole fordi de ikke har ressurser som andre barn.

For meg blir det da bagatellmessig når foreldre til normale barn klager over at barna ikke har lyst til å gjøre lekser. Er jeg da arrogant?

Ja, jeg må fokusere på andre detaljer og små gleder, det fortalte jeg, for å holde fokus positivt. Jeg opphøyer meg ikke av den grunn.

Mine bekymringer for mine barn er hvordan de skal klare seg i livet med de ressursene de har.........for det er ikke normalt.

At det er ett helt annet fokus enn foreldre til normale barn har - det er det. Jeg er ikke opphøyet eller arrogant av den grunn. Det er heller ikke synd på meg - bare så det er sagt. Vi har det bra.

Jeg synes innlegget ditt var idiotisk.

Mulig at jeg misforsto deg, men du sier i ditt første innlegg at:

mine problemstillinger er ALVORLIGE i forhold til flisespikkeri som andre har som sine problemer.

det var grunnen til at jeg mente du var arrogant i ditt svar...

Mulig at det var en uheldig formulering fra din side, og i så fall beklager jeg mitt svar til deg.

[Gjest Gjest]

Hvordan får dere dagene til å gå opp med alt i huset, kjøring og henting hit og dit?

Er man hemmeværende så er det greit,men hektisk om man har fulltidsstilling ved siden av.

har man litt "kustus" på seg selv og tar husarbeide etterhvert, så er det i virkeligheten liten ti man bruker pr. dag.

jeg har vert både hemmeværende og utearb mor og min erfaring er at jeg fikk gjort mere hemme da jeg hadde jobb. man MÅTTE ha en ordentlig rutine.