gift i 20 år og sliter

[eipest]

Jeg og mannen har vært gift i 20 år og nå sliter vi veldig. For 1 år siden gikk vi nesten hver vår vei, men vi ble enige til slutt. Han har blitt veldig sjalu det siste året og jeg kan ikke gjøre noe uten at det er kryssforhør når jeg kommer hjem. Spesiellt gjelder dette hvis jeg her vært på jentekveld med vin og god mat og en tur ut på byen. Den eneste gangen han ser på meg en når han vil ha sitt og jeg går med på det. Han tenner meg ikke lenger. Han sier han elsker meg,men er ikke sikker. Jeg vet at det er galt, men jeg har begynt å fantasere om andre, spesielt en god kollega som jeg vet gjør det samme om meg. Skal, skal ikke?????? Vet ikke hva jeg skal gjøre. HJELP

[Gjest Madre Mia]

Hvorfor i all verden går du ut på byen uten din mann? Hvorfor får ikke din mann delta på det som du synes er moro? Høres ut som du er på jentekveld titt og ofte. Ikke rart han er sjalu når du fantaserer om andre menn. Folk som har vært gift i mange år føler når sånt holder på å skje. Leste på en annen tråd her om problemer i ekteskapet, at de sterke blir, de svake stikker. Synes det var godt sagt. Hvem av disse er du?

Ærlig talt, du er et klassisk eksempel på ei dame i førtiårskrisa. Mannen din er satt og forutsigbar og du titter rundt etter andre menn. Er det ikke litt patetisk? Har ikke dere lovt evig troskap i gode og onde dager kanskje? Eller mente du ikke det du lovte? Straks det kommer "onde dager" piler du av gårde og fantaserer på andre menn? Tenkte du på det samme i de gode dagene?

Du HAR en mann, hvorfor skulle andre menn være bedre enn ham? Er det ikke bedre å forsøke å reparere det forholdet du har? Hva tror du din mann synes om deg? Og skulle nå forholdet være over, håper jeg atdu er så redelig at du avslutter ekteskapet med din mann på en verdig måte, før du slår deg løs. Tenk å avslutte et 20 års vennskap og kjærlighetsforhold - der man har slitt med felles barn, hus og arbeid, - i senga til en kollega!

Jeg er vist i det sure hjørnet i kveld.

[Gjest Gjest]

Jeg er vist i det sure hjørnet i kveld.

[Buster]

Her må du virkelig tenke deg om før du gjør noe som helst, grunnen er egentlig selvforklarende men kan nevnes likevel. Skulle du forlate din mann til fordel for din arbeidskollega så kan jo det hende at du vil angre bittert i ettertid da han etter kort tid blir lei deg og finner noe nytt igjen. Hva skal du da gjøre, krype tilbake til mannen din som da skal ta deg tilbake. Skriver det slik for at du skal tenke gjennom den siden av saken like mye som du tenker på hvor godt, spennende og lidenskapelig det ville vært å treffe denne andre for sex.

Nå vet ikke jeg om dere har barn eller ikke, men om det også er en del av forholdet deres skal du jo selvfølgelig passe ekstra godt på. I verste fall kan det jo hende at du bli sittende i en mindre leilighet alene og med unger som ikke ønsker å komme på kaffe/middagsbesøk siden det var du som ødela det som for dem har vært den gode og trygge familien hele livet deres.

Jeg har selv stått på den siden som din man står hvor min partner faktisk tok valget, men da på den feigeste måten av alle mulige. Fant ut i ettertid at hun hadde vært utro mot meg, men dette sa hun overhodet ikke noe om til meg da hun kom og fortalte at nok var nok. Det kom som lyn fra klar himmel da vi kun noen dager før hadde feiret bryllupsdagen vår og alt hadde virkelig vært bedre enn noen gang før. Hun komnemlig og ville ut av forholdet og jeg spurte hva som var grunnen og om jeg hadde gjort noe. Neida forklarte hun meg og sa bare at vi ikke lenger passet sammen og hun ville flytte for seg selv. For å gjøre en lang historie kort så var det som kom frem fra hennes venninner i ettertid at hun hadde hatt seg med en arbeidskollega og slet med å fortelle meg dette, og valgte da å bryte forholdet så hun slapp å skulle bli stilt til rette. Nå har hun angret seg enormt over dette og har bedt meg om å ta henne tilbake, men det er noe jeg ALDRI ville gjort mot noen som dolker meg i ryggen på den måten

For meg er løftet man gir hverandre verdt enormt mye, og jeg skl da også kunne leve opp til dette så lenge jeg er gift. Ble mye frem og tilbake dette her, men poenget mitt er at du burde tenke deg veldig nøye om før du gjør noe som helst.

Lykke til!

[Gjest merra]

Hvorfor i all verden går du ut på byen uten din mann? Hvorfor får ikke din mann delta på det som du synes er moro? Høres ut som du er på jentekveld titt og ofte. Ikke rart han er sjalu når du fantaserer om andre menn. Folk som har vært gift i mange år føler når sånt holder på å skje. Leste på en annen tråd her om problemer i ekteskapet, at de sterke blir, de svake stikker. Synes det var godt sagt. Hvem av disse er du?

Ærlig talt, du er et klassisk eksempel på ei dame i førtiårskrisa. Mannen din er satt og forutsigbar og du titter rundt etter andre menn. Er det ikke litt patetisk? Har ikke dere lovt evig troskap i gode og onde dager kanskje? Eller mente du ikke det du lovte? Straks det kommer "onde dager" piler du av gårde og fantaserer på andre menn? Tenkte du på det samme i de gode dagene?

Du HAR en mann, hvorfor skulle andre menn være bedre enn ham? Er det ikke bedre å forsøke å reparere det forholdet du har? Hva tror du din mann synes om deg? Og skulle nå forholdet være over, håper jeg atdu er så redelig at du avslutter ekteskapet med din mann på en verdig måte, før du slår deg løs. Tenk å avslutte et 20 års vennskap og kjærlighetsforhold - der man har slitt med felles barn, hus og arbeid, - i senga til en kollega!

Jeg er vist i det sure hjørnet i kveld.

Jøss, hvilken fot sto du opp med da? Og hvordan i all verden klarte du å få alt dette ut av TS innlegg? Sto det noe om at hun flyr ute på byen med venninner hele tiden, eller at mannen ikke får lov til å være med?

Jeg har også fantasert om andre menn uten at det har blitt mer enn fantasier, og uten at jeg har villet at det skal være mer enn fantasier.

Noen ganger lønner det seg å lese startinnlegget et par ganger før man legger til en hel hønsegård og biter hodet av folk.

God bedring, håper det er sol ute som gjør deg blidere.

[Gjest Gjest_Brukernavn_*]

Hvorfor i all verden går du ut på byen uten din mann? Hvorfor får ikke din mann delta på det som du synes er moro? Høres ut som du er på jentekveld titt og ofte. Ikke rart han er sjalu når du fantaserer om andre menn. Folk som har vært gift i mange år føler når sånt holder på å skje. Leste på en annen tråd her om problemer i ekteskapet, at de sterke blir, de svake stikker. Synes det var godt sagt. Hvem av disse er du?

Ærlig talt, du er et klassisk eksempel på ei dame i førtiårskrisa. Mannen din er satt og forutsigbar og du titter rundt etter andre menn. Er det ikke litt patetisk? Har ikke dere lovt evig troskap i gode og onde dager kanskje? Eller mente du ikke det du lovte? Straks det kommer "onde dager" piler du av gårde og fantaserer på andre menn? Tenkte du på det samme i de gode dagene?

Du HAR en mann, hvorfor skulle andre menn være bedre enn ham? Er det ikke bedre å forsøke å reparere det forholdet du har? Hva tror du din mann synes om deg? Og skulle nå forholdet være over, håper jeg atdu er så redelig at du avslutter ekteskapet med din mann på en verdig måte, før du slår deg løs. Tenk å avslutte et 20 års vennskap og kjærlighetsforhold - der man har slitt med felles barn, hus og arbeid, - i senga til en kollega!

Jeg er vist i det sure hjørnet i kveld.

Synes det var et flott svar, dette er et menneske som iallefall gir inntrykk av å ha litt ryggrad og personlig integritet. Typisk da at det blir angrepet fra alle hold - tenk å måtte legge litt bånd på seg selv av hensyn til den man tross alt har avlagt løfte om å elske og ære, nei fy, det er for drøyt.

TS er ganske typisk for sin tid; først en masse klaging over partnerens utilstrekkelighet og hvor mye hun lider under mangel på oppmerksomhet, jada sympatien vekkes. Deretter slippes katta ut av sekken; hun har forelsket seg i en annen og vil samle gode grunner for å ha seg et eventyr på si eller bryte ut og la noen sitte igjen. Jeg synes det er dobbelt svik, både sverte partner for å rettferdiggjøre egne utflukter, for deretter å gå fra noen og faktisk etterlate seg en annen som har fått sine drømmer knust. En god del damer (og menn) som er ganske uspiselige når de kommer i førtiåra +.

[Gjest Merra]

Synes det var et flott svar, dette er et menneske som iallefall gir inntrykk av å ha litt ryggrad og personlig integritet. Typisk da at det blir angrepet fra alle hold - tenk å måtte legge litt bånd på seg selv av hensyn til den man tross alt har avlagt løfte om å elske og ære, nei fy, det er for drøyt.

TS er ganske typisk for sin tid; først en masse klaging over partnerens utilstrekkelighet og hvor mye hun lider under mangel på oppmerksomhet, jada sympatien vekkes. Deretter slippes katta ut av sekken; hun har forelsket seg i en annen og vil samle gode grunner for å ha seg et eventyr på si eller bryte ut og la noen sitte igjen. Jeg synes det er dobbelt svik, både sverte partner for å rettferdiggjøre egne utflukter, for deretter å gå fra noen og faktisk etterlate seg en annen som har fått sine drømmer knust. En god del damer (og menn) som er ganske uspiselige når de kommer i førtiåra +.

TS spurte om råd, hun har ikke tatt noen drastiske skritt ennå og så blir hun høvlet ned.

Det kan godt hende at hun har like mye integritet som enkelte andre her fordi om hun tør å innrømme hvordan hun har det.

[Gjest Gjest_Brukernavn_*]

TS spurte om råd, hun har ikke tatt noen drastiske skritt ennå og så blir hun høvlet ned.

Det kan godt hende at hun har like mye integritet som enkelte andre her fordi om hun tør å innrømme hvordan hun har det.

Hun har ikke tørt noe som helst. Hun syter anonymt på et forum for å skaffe seg sympati og ryggdekning for litt action. Ikke mye å skryte av.

Si meg, er dette normal standard? Tilkjempet rett til individuell frihet er vi ikke modne for hvis den uten omtanke for andre skal benyttes til egen tilfredstillelse.

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hun har ikke tørt noe som helst. Hun syter anonymt på et forum for å skaffe seg sympati og ryggdekning for litt action. Ikke mye å skryte av.

Si meg, er dette normal standard? Tilkjempet rett til individuell frihet er vi ikke modne for hvis den uten omtanke for andre skal benyttes til egen tilfredstillelse.

Jeg syns dere leser utrolig mye ut av et lite innlegg fra TS. Fantastisk evne.

Er det noen som har noen konstruktive råd? Kanskje de bør gå til parterapi for å lære seg å snakke sammen og gjøre hyggelige ting sammen. 20 år sammen er lang tid og i perioder kan det være skjær i sjøen og da er det viktig at man er i stand til å kommunisere. Jeg syns det er viktig at både mann og kone kan gå ut med venner av og til uten at den andre blir sjalu. Det handler om tillit og kanskje mannen hennes har blitt usikker etter at det nesten kom til brudd den gangen og det er derfor han overreagerer. Eller kanskje de egentlig burde gått hver til sitt den gangen, at det hadde vært det mest riktige.

Jeg vet ikke, men parterapi hadde kanskje løst den problemstillingen?

Lykke til TS, ikke gjør noe overilet før dere har fått sjans til å vurdere forholdet ordentlig. Begge fortjener det etter 20 år sammen.

[GunnlaugOrmstunge]

Jeg er vist i det sure hjørnet i kveld.

Så absolutt...

Til deg, trådstarter: det er nok veldig vanlig å føle det du føler:) Synes ikke du fortjener kjeft, for du har tross alt ikke gjort noe enda. Det er stor forskjell på å fantasere, og å gjennomføre. Jeg har ikke noen tips til deg for jeg har ikke vært i din situasjon, men håper noen kommer med noen litt mer konstruktive og forståelsesfulle svar enn Madre Mia.

Jeg håper du for konstruktive tilbakemeldinger. Ikke nødvendigvis forståelsesfulle.

Jeg tror Madre Mia har rett. Vi skjønner ikke hvorfor partner ikke er så spennende lenger, når vi henter inspirasjonen alle andre plasser. Det gjelder begge og det er selvfølgelig en vekselvirkning mellom partnerne her!

(det er jo de som tror at når en henter spenning og inspirasjon borte, så gir det grobunn for et flott samliv hjemme)

Det er en oppfordring til oss alle og begge i forholdet bør ha den samme tilnærming:

Begge må slutte med å hente inspirasjon fra andre, men til enhver tid forsøke å få den gode følelsen med sin partner.

Folk reiser på byen uten partner med tilhørende flørting med andre. Hjemme igjen lurer de på hvorfor det ikke var oppbyggende for forholdet! 20 år med den type logikk skulle kanskje tilsi hvorfor det har blitt som det er blitt.

Man høster stort sett som man sår.

For de som ønsker å være monogame bør den rasjonelle atferden være deretter.

Gunnlaug Ormstunge

[Gjest Gjest]

Jeg håper du for konstruktive tilbakemeldinger. Ikke nødvendigvis forståelsesfulle.

Jeg tror Madre Mia har rett. Vi skjønner ikke hvorfor partner ikke er så spennende lenger, når vi henter inspirasjonen alle andre plasser. Det gjelder begge og det er selvfølgelig en vekselvirkning mellom partnerne her!

(det er jo de som tror at når en henter spenning og inspirasjon borte, så gir det grobunn for et flott samliv hjemme)

Det er en oppfordring til oss alle og begge i forholdet bør ha den samme tilnærming:

Begge må slutte med å hente inspirasjon fra andre, men til enhver tid forsøke å få den gode følelsen med sin partner.

Folk reiser på byen uten partner med tilhørende flørting med andre. Hjemme igjen lurer de på hvorfor det ikke var oppbyggende for forholdet! 20 år med den type logikk skulle kanskje tilsi hvorfor det har blitt som det er blitt.

Man høster stort sett som man sår.

For de som ønsker å være monogame bør den rasjonelle atferden være deretter.

Gunnlaug Ormstunge

Jeg er ute på byen med venninner av og til og det uten flørting, vi er mest opptatt av å oppdatere oss på hverandres liv. Vi går på restaurant og spiser et bedre måltid med vin til og skravler om alt og ingenting. Av og til kan være tre ganger i året, eller mindre eller mer men sjelden så ofte som en gang i måneden. Hvis jeg er misfornøyd med mannen min eller han med meg så har det som regel bakgrunn i aktuelle situasjoner og ikke fordi vi blir "inspirert" av tilfeldige personer ute på byen. Men jeg ser det at det kanskje er lettere å bli sjarmert av andre hvis man har problemer i forholdet fra før av.

Hva mener du med å hente inspirasjon hos andre, er det flørting du tenker på? Mener du at mann og kone skal være sammen hele tiden, ikke gå ut med venner hver for seg noen gang i tilfelle flørting?

Jeg tror det må være noe i TS innlegg jeg ikke klarer å få med meg siden andre tolker det dit hen at hun flyr på byen i ett sett og flørter med andre hele tiden og lar mannen sin gå for lut og kaldt vann osv. Jeg klarer ikke å lese det ut av innlegget hennes.

Det er kjempeflott når folk klarer å holde sammen og beholde magien gjennom et helt liv, men noen ganger blir det vanskelig selv for de beste par og da tror jeg parterapi er tingen før man går til det skritt å være utro.

[GunnlaugOrmstunge]

Jeg er ute på byen med venninner av og til og det uten flørting, vi er mest opptatt av å oppdatere oss på hverandres liv. Vi går på restaurant og spiser et bedre måltid med vin til og skravler om alt og ingenting. Av og til kan være tre ganger i året, eller mindre eller mer men sjelden så ofte som en gang i måneden. Hvis jeg er misfornøyd med mannen min eller han med meg så har det som regel bakgrunn i aktuelle situasjoner og ikke fordi vi blir "inspirert" av tilfeldige personer ute på byen. Men jeg ser det at det kanskje er lettere å bli sjarmert av andre hvis man har problemer i forholdet fra før av.

Hva mener du med å hente inspirasjon hos andre, er det flørting du tenker på? Mener du at mann og kone skal være sammen hele tiden, ikke gå ut med venner hver for seg noen gang i tilfelle flørting?

Jeg tror det må være noe i TS innlegg jeg ikke klarer å få med meg siden andre tolker det dit hen at hun flyr på byen i ett sett og flørter med andre hele tiden og lar mannen sin gå for lut og kaldt vann osv. Jeg klarer ikke å lese det ut av innlegget hennes.

Det er kjempeflott når folk klarer å holde sammen og beholde magien gjennom et helt liv, men noen ganger blir det vanskelig selv for de beste par og da tror jeg parterapi er tingen før man går til det skritt å være utro.

Ja, jeg mener typisk flørting eller verre. Selvfølgelig skal folk være ute og par ikke bestandig sammen. Men jeg tror det er å lure seg selv når man går ut for å treffe andre også med baktanke om det å flørte. Jeg tror en mister fort mister gnisten i sitt eget forhold. Jeg kan snakke for meg selv: jeg ønsker å være forelsket i min kone. At jeg går ut og har spennende opplevelser med andre flotte damer gir meg isolert sett spennende opplevelser. Men det gir ikke mitt ekteskap noen som helst fordeler. Bare ulemper.

Jeg mener ikke å fremstå som noe dydsmønster. Jeg snakker av erfaring, både egne feil og min partners.

Jeg synes vi tilslører ting veldig mye. Er man bevisst så vet man også var en forårsaker, ikke bare overfor seg selv, men også overfor partner. F.eks. hvis jeg driver og flørter med kollegaer og evt andre tror jeg at jeg taper den utrolige gode følelsen det er å komme hjem til hun jeg har valgt skal være min kone og jeg ødelegger noe for henne.

Må stikke hjem...

[Frk Johansen]

Til ts, hold ut litt til, ikke gjøre noe dumt nå, det er ett år siden dere valgt HVERANDRE, hvorfor gjorde dere det den gangen? Klarer du ikke lenger huske det eller har du selv blitt sløv og latt samlivet skure og gå i samme gamle tralten som gjorde at dere kom skjevt ut?

Ta noen grep, gå i samtaleterapi eller hva dere vil, men lytt til mannen din. Om du ikke tenner på han lenger så spør deg selv hvorfor? Selvfølgelig er det ikke lenger så spennende å ha sex med en man vet hvordan er på godt og vondt men dere kan da ha god sex likevel? Og hvor mye gjør du selv for å bevare spenningen og finne på noe nytt?

Hva med å overraske han med billetter til en fotballkamp, konsert eller likenende. Enten i hjembyen eller i utlandet? Gjør litt ut av livet deres - SAMMEN

Har dere barn bør du i alle fall prøve å unngå at de blir skilsmissebarn, jeg er skilt, og er stemor og det eneste som er sikkert er at utfordringene står i kø rundt oss som starter på nytt. Javel så er det spennende og givende men hverdagen kommer til alle før eller siden. Prøv å gjøre det beste ut av din nå mens du kan! Lykke til!

[Transmogrifier]

Synes det var et flott svar, dette er et menneske som iallefall gir inntrykk av å ha litt ryggrad og personlig integritet. Typisk da at det blir angrepet fra alle hold - tenk å måtte legge litt bånd på seg selv av hensyn til den man tross alt har avlagt løfte om å elske og ære, nei fy, det er for drøyt.

Jeg er enig at det er for drøyt å forlange at noen skal elske noen. Når ble det slik at ryggrad = gjøre alt hva andre vil, og ikke følge sine egne interesser?

Hvis dama ser på andre menn, så er det et klart tegn på at de ikke har det supert sammen, og da er det to parter involvert. Ikke høvle ned TS for det.

Kjerring.

[Gjest Madre Mia]

Uff, angrer på at jeg var så bisk i går kveld. Sånne skjenneprekener pleier å slå tilbake på en selv. Men jeg er lei av at folk klager på sin partner som de selv har valgt. Og straks det blir problemer i forholdet, begynner de å se seg om etter en annen. Det er så innmari enkelt. Og jeg synes det er dårlig gjort, jeg.

Men rett skal være rett, TS har ennå ikke løpt av gårde til nærmeste elsker. Er bare litt redd for at hun gjør det, og angrer tusen ganger etterpå...

[eipest]

Uff, angrer på at jeg var så bisk i går kveld. Sånne skjenneprekener pleier å slå tilbake på en selv. Men jeg er lei av at folk klager på sin partner som de selv har valgt. Og straks det blir problemer i forholdet, begynner de å se seg om etter en annen. Det er så innmari enkelt. Og jeg synes det er dårlig gjort, jeg.

Men rett skal være rett, TS har ennå ikke løpt av gårde til nærmeste elsker. Er bare litt redd for at hun gjør det, og angrer tusen ganger etterpå...

Hei igjen.

Litt fantasier om andre menn skader ikke noen. Men når vi endelig har fri fra hvedagen med jobb og barn, har fri helg,reiser vi bort fra byen og prøver å finne hverandre. Det er ikke lett, når han bare snakker om jobb og hvorfor ikke vi kan ta med oss noen venner på disse turene. Vi har hatt parterapi i en halvt år og det hjalp litt. Sa jeg var ute på jentekvelder, den siste var i aug.2007. Går vi ut nå, er vi alltid et par. Men det blir jo et problem når en ikke kan snakke med noen uten at sjalusien kommer fram. Dette gjelder også gamle kamerater. Må sitte ved siden og av han hele tiden, og helst ikke prate, det verste er at jeg ikke får danset heller, det hater han og eg elsker d. Er det rart jeg begynner å lure.

[Smula2]

Jeg og mannen har vært gift i 20 år og nå sliter vi veldig. For 1 år siden gikk vi nesten hver vår vei, men vi ble enige til slutt. Han har blitt veldig sjalu det siste året og jeg kan ikke gjøre noe uten at det er kryssforhør når jeg kommer hjem. Spesiellt gjelder dette hvis jeg her vært på jentekveld med vin og god mat og en tur ut på byen. Den eneste gangen han ser på meg en når han vil ha sitt og jeg går med på det. Han tenner meg ikke lenger. Han sier han elsker meg,men er ikke sikker. Jeg vet at det er galt, men jeg har begynt å fantasere om andre, spesielt en god kollega som jeg vet gjør det samme om meg. Skal, skal ikke?????? Vet ikke hva jeg skal gjøre. HJELP

Been there, done that! Hold deg hjemme fra byen, bruk penger og krefter på hygggelige ting med din mann. Når du så eventuelt finner ut at denne mannen har vokst i en annen retning enn deg, - ja, da kan du evt vurdere å forlate han. Ikke til fordel for en annen, men fordi dere rett og slett ikke lenger passer sammen. For det SKJER faktisk, om man er 40 eller 50. Jeg forlot. Ikke for en annen, men fordi vi rett og slett ikke lenger var bra for hverandre. Jeg angrer ikke, men det har virkelig kostet! Og ikke har jeg en ny nå heller, - så, det er altså ikke det som gjør at jeg til tross er fornøyd med min avgjørelse. Jeg har slitsomme dager, hvor hovedingrendiensen er å gjøre det beste for mine barn i den situasjonen vi er. Men, jeg kan se mine barn i øynene og svare på alle de spørsmål som kommer. DET er viktig for meg. Jeg ønsker deg all lykke til, du har en strevsom tid foran deg. Etter min mening, er den fasen du nå er i - den verste!