Hvordan skal jeg venne 6 åringe av med sytingen?

[Trebarnsmor]

Hmmm

Ikke lett disse 6 åringene,må jeg bare si.

Min har fått en gruusom uvane som tærer langt inn i hjernen på meg.

Hun har veldig lett for å lage klage/gråtelyder når hun ikke får det som hun vil.Trodde dette skulle gå fort over,siden jeg har sagt klart i fra til henne at jeg virkelig ikke kan "fordra" den sytingen.

Men det har ikke gått over.

Noen som har et bra forslag til hva jeg kan si/gjøre?

Jeg må jo bare venne henne av med dette tullet.

Det er snakk om hver minste ting som å hente genseren i et annet rom eller som at hun ikke får lov å ta med leker på skolen før om fredagene.Og hun VET jo dette så godt.Pleide aldri å være et problem før.

Skal jeg bli sint?

Skal jeg overse henne?(ikke lett)

Vel jeg har prøvd begge deler.Også det å forklare henne at hvis hun holder på sånn,så er det mange som vil synes hun er en grine-baby og irriterende å høre på.

Noen som har vært igjennom dette med deres barn?

I så fall,hva er det som hjelper å gjøre?

[Gjest Hilde K S]

Dersom hun er litt belønningsorientert, kan du lage en tommykalender.

Det er rett og slett et avkrysningsskjema. Sett en dato og lag smilefjes, grønne kryss el for å markere de dagene det har gått bra og andre tegn de dagene det ikke har gått bra. Etter at dere er ferdig krysset telles det opp. Bli enige om antallet "dårlige" dager som kan være akseptabelt innen perioden. Dersom målet er nådd får hun en premie. Gjerne noe hun ønsker seg, men den må ikke være for stor.

Denne metoden hjelper på mange barn, rett og slett fordi de kommer ut av et dårlig mønster. Etter skjema er ferdigutkrysset har de ofte glemt hvordan de oppførte seg før.

Mange er motstandere av denne metoden.

Hos oss har den fungert hos et av barna, men hos et var det bare å glemme.

Vi har heller ikke brukt den ofte, bare når det har kjørt seg aldeles fast.

[Trebarnsmor]

Hei

Jeg brukte den metoden da vi hadde trøbbel med å få henne til å rydde rommet.Men det sklei ut

Skal tenke litt på det.

[makeløs]

Min 6-åring har også slike tendenser. Jeg blir sint! Dvs. jeg kommer med en krass melding til henne om at denne sytingen vil vi ikke ha noe av.

Kanskje ikke det beste pedagogisk, jeg vet ikke, men når jeg/vi blir sint, skifter hun tone i hvertfall akkurat da.

Det verste jeg vet er syting fordi hun ikke får gotteri midt i uka (blir påvirket av venninde som spiser gotteri hver dag). Hun vet at gotteri er forbeholdt helgen, allikevel er det mye mas om dette. Da blir jeg desverre sint!

[Trebarnsmor]

Ja det samme gjelder godterier.

Gnåling uten like..........

Hun har jo bare fått det i helgene de siste årene,så det er jo ikke noe nytt,nei.

Og vår datter forandrer tone også,når hun ser at hele trynet mitt blir forvrengt.

Jeg ville bare understreke at det med belønning er jeg faktisk i mot.For det blir bestikkelser.

Jeg gjorde det sånn at de fikk fine figurer på den listen,klistermerker.Gav dem ingenting

[Gjest Missuganda]

6 års alderen er en vanskelig periode for barna. Da stopper de litt opp rent kognitivt og mester ikke så mye, derfor blir de frustrerte. Ikke bli sinte på dem. Sett dere ned og snakk med dem, prøv å forstå dem. Dere må ikke "motarbeide" dem nå som de går igjennom denne fasen, men støtte dem opp.

[Trebarnsmor]

Dette handler ikke om hva hun ikke klarer,men om latskap og tull-oppførsel.

Jeg har aldri vært sparsom med skrytingen,når hun er flink.

[Gjest Missuganda]

Dette handler ikke om hva hun ikke klarer,men om latskap og tull-oppførsel.

Det er alltid en årsak til at barn oppfører seg slik de gjør. Gå litt inn i konflikten og finn ut hvorfor hun oppfører seg slik. Vil også råde foreldre til å tilegne seg mye kunnskap om hvordan barn i dag utvikler seg både emosjonellt, kognitivt og sosial. Vi lever i et samfunn der det kreves at barna skal mester alle arenane godt og da bør vi som foreldre utruste barna våre godt nok, men det forutsetter at vi har den rette kunnskapen som skal til.

[VesleBråka]

Hva med å si til henne at den slags lyder er ikke akseptabel oppførsel, og hvis hun skal holde på slik får hun gå på rommet sitt? For du er ikke interessert i å høre på. Hvis det er noe hun er misfornøyd med, får hun prøve å snakke om det, og ikke pistre.

[feikroze]

Du har rett i det, men årsaken i dette tilfellet hær er 6års-trass. Det dukker opp hos ALLE barn i denne alderen.

Nå er min minste også som dær, og JAA det er frustrerende!!! Syter og surker for alt. huff.

Men jeg vet at dette går over, og så kommer solstrålen min tilbake igjen!

Høres ut som om du, tobarnsmor takler dette fint.

Fortsett å vær konsekvent.

[Gjest sexysadie]

Hva med å bare begynne å syte/lage gråtelyder selv når barnet ikke gjør som du vil?????

[Trebarnsmor]

Sexysadie:

Jeg har faktisk gjort det.......og hun ble skikkelig flau.

Jeg har sendt henne til rommet også.Eller så har jeg sagt:Hvis du ikke slutter med de baby-lydene så kan du gå ut eller inn på rommet og holde på der,for jeg vil ikke høre på de lydene.

[Fiola]

Hei tobarnsmor.

Jeg har fire jenter. Nå er den minste 6 år, og har kommet i den sutre,

hyle, gidder ikke alderen.Hun har vært som et lys fra hun ble født, men

dettet slipper jeg ikke unna.

Det er frykteligt iriterende og jeg blir så sint. Hun hyler og sutrer for ingen ting. Hun hyler bare søstera ser på henne :o

Men jeg hvet at det går snart over, så jeg lager ikke så mye vesen av det.

Jeg kan faktisk huske da jeg var i det hjørnet selv. Det var ikke alltid så lett nei. Og det var ikke kjekt å høre at min mor sa jeg var en

sutrekopp. :evil:

[Gjest Starya]

Sønnen min er proff i sutring. det hjelper ham ikke på noe vis, men han kommer nå med det likevel. Jeg skrur av ørene noen ganger, og henviser til rommet andre ganger (men da med advarsel og "begrunnelse").

[Zita]

"Skru av ørene" som Starya skriver.

Null respons på grinete oppførsel => det er ikke så attraktivt å drive med det lengre. All annen respons, til og med sinne, resulterer i en slags stimuli av griningen.

Når hun ikke er grinete, er det tid for å prate om problemet/bakgrunnen til problemet/at slik oppførsel ikke er greit. Ungen vil jo ha oppmerksomhet og holder på med selvhevdelse; og det er positivt. Greien er å få det til å skje på en positiv måte også

[Gjest Anonym :)]

Jr. på 6 får grei beskjed om at han aldri vil oppnå noen ting med den sytinga (hmmm, veldig vanlig i den alderen skjønner jeg) og kan spørre om det han vil ha på en ordentlig måte.. Det verste som kan skje når han spør om å få noe, er at han får et nei

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg en på snart 5, ei på snart 8 og en på 15. Sytingen går vekk av seg selv, skolesituasjonen med elever og dens forventninger er med på å forme barna. Alt skjer i det tempoet barnet er rede for det. Bare ta det med ro. Alt forandret seg med mine 2 eldste etter sat de hadde gått en liten stund på skolen. Uti 2 klasse er det nok borte.

[Mrs. K]

Alle vil gjerne ha oppmerksomhet, både små og store mennesker. "Ris eller ros - oppmerksomhet vil jeg ha!". Kjeft, straff, belønningssystem og samtaler om akseptabel oppførsel er oppmerksomhet. Her er det altså sytring som gir full klaff.

Prøv å være litt i forkant av sytringen og gi oppmerksomhet på små positive ting, ting hun gjør uoppfordret d.v.s. ting hun mestrer og har mestret lenge.

Lykke til!

Hilsen Trille