Dåp

[Gjest Vet ikke nå]

Vi planlegger dåp til sommeren. Problemet er at vi har en liten leilighet (med liten stue), og da begrenser det seg hvor mange vi kan be. (Det er ikke aktuelt å leie lokale eller å bruke foreldres/svigerforeldres hus, bare så det er sagt).

Det absolutt største antallet personer vi kan presse inn i stua vår slik at alle sitter, er 15 (inkludert oss selv). Med barnets besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn, samt en oldemor, blir vi akkurat 15. MEN vi har jo lyst til å be iallfall 3 venner også...

Vi har et veldig dårlig forhold til mannens søsken (Han har 2, de er begge gift og har ett barn hver). Hans søster har kanskje sammenlagt sagt 10 setninger uoppfordret til meg i løpet av de 11 årene mannen og jeg har vært sammen. Og det har ikke stått på meg, jeg har virkelig forsøkt å få kontakt med henne! Da vi giftet oss for en del år siden, okket og uffet hun seg for at hun "måtte" i bryllupet vårt, og måtte "kaste bort" en hel lørdag på det. (Hun er en del yngre enn oss). Mannens bror med kone er skrytepaver av dimensjoner, og har alltid noe nedsettende å si om meg.

Så hva velger vi? Venner, som har stått sammen med oss i tykt og tynt i mange år, eller nær familie, kun fordi de er familie???

[Gjest Gjest]

Vi planlegger dåp til sommeren. Problemet er at vi har en liten leilighet (med liten stue), og da begrenser det seg hvor mange vi kan be. (Det er ikke aktuelt å leie lokale eller å bruke foreldres/svigerforeldres hus, bare så det er sagt).

Det absolutt største antallet personer vi kan presse inn i stua vår slik at alle sitter, er 15 (inkludert oss selv). Med barnets besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn, samt en oldemor, blir vi akkurat 15. MEN vi har jo lyst til å be iallfall 3 venner også...

Vi har et veldig dårlig forhold til mannens søsken (Han har 2, de er begge gift og har ett barn hver). Hans søster har kanskje sammenlagt sagt 10 setninger uoppfordret til meg i løpet av de 11 årene mannen og jeg har vært sammen. Og det har ikke stått på meg, jeg har virkelig forsøkt å få kontakt med henne! Da vi giftet oss for en del år siden, okket og uffet hun seg for at hun "måtte" i bryllupet vårt, og måtte "kaste bort" en hel lørdag på det. (Hun er en del yngre enn oss). Mannens bror med kone er skrytepaver av dimensjoner, og har alltid noe nedsettende å si om meg.

Så hva velger vi? Venner, som har stått sammen med oss i tykt og tynt i mange år, eller nær familie, kun fordi de er familie???

Utfordrende sak dette.

Når du sier "vi" har et dårlig forhold til mannens søsken, mener du deg selv, eller både deg og mannen? Jeg spør siden du lenger ned i innlegget viser til at svigerinnen din aldri snakker til deg og at din svoger og hans kone alltid snakker nedsettende om deg.

Min terskel for å utelate så nær familie ville ihvertfall være veldig høy. Familie kan man ikke velge, så de må man belage seg på å ha relasjoner til lang tid fremover.

Har selv nær familie hvor ikke alltid "godordene " kommer som perler på en snor(litt i samme gate som du selv opplever), men vi kunne aldri utelate de da de tross alt er våre søsken som vi har vokst opp sammen med.

Jeg vet ikke hvor gamle dåpsbarnets søskenbarn er, men mulig man kunne droppe de(vel og merke på begge sider av familien), så fikk man ihvertfall "frigjort" plass til ihvertfall 2 venner. Min erfaring er at mange barn, uansett alder, synes dåp med påfølgende selskap er en drepende kjedelig seanse som nesten ikke synes å ta slutt. Når det også er så trangt som du beskriver, vil det ikke være særlig rom for å la de utfolde seg noe særlig heller. Selv de mest veloppdragene og rolige barn, vil ha behov for å få rørt på seg i løpet av et langt selskap og kanskje de heller ville ha foretrukket å tilbringe dagen hos en barnevakt istedet?

Lykke til!

[Trampe]

Vi skal kun ha familie i barndåpen. To vennepar skal også komme, men det er fordi de er faddere på barnet. Andre venner av oss har det ikke falt meg inn å be. Det har kun vært familie og faddere i alle dåpene jeg har vært i.

Kan dere ikke be venner dagen etter?

[ingefær]

Skjønner at det er vanskelig... jeg tror jeg ville valgt å be familien. Sånn jeg ser det er det større sannsynlighet for at disse kan få et nært og varig forhold til dåpsbarnet (jeg har selv aldri hatt et nært forhold til mine foreldres venner), og jeg mener dermed at det er viktigst at familien kommer.. Men du kjenner din situasjon best

[monja]

Vi skal kun ha familie i barndåpen. To vennepar skal også komme, men det er fordi de er faddere på barnet. Andre venner av oss har det ikke falt meg inn å be. Det har kun vært familie og faddere i alle dåpene jeg har vært i.

Kan dere ikke be venner dagen etter?

Sånn skal vi ha det og.

[Gjest vet ikke nå]

Jeg vet ikke hvor gamle dåpsbarnets søskenbarn er, men mulig man kunne droppe de(vel og merke på begge sider av familien), så fikk man ihvertfall "frigjort" plass til ihvertfall 2 venner. Min erfaring er at mange barn, uansett alder, synes dåp med påfølgende selskap er en drepende kjedelig seanse som nesten ikke synes å ta slutt. Når det også er så trangt som du beskriver, vil det ikke være særlig rom for å la de utfolde seg noe særlig heller. Selv de mest veloppdragene og rolige barn, vil ha behov for å få rørt på seg i løpet av et langt selskap og kanskje de heller ville ha foretrukket å tilbringe dagen hos en barnevakt istedet?

Lykke til!

Begge søskenbarna er på mannens side. Den en kusina er 3 år, den andre 14 måneder, så store gleden av et selskap vil de selvfølgelig ikke ha. Men jeg tror foreldrene mener at barna hører med uansett, og de har nok ikke lyst til å komme i selskap uten barna. Ellers hadde selvfølgelig vært en løsning.

Saken er også at vi har litt lyst til at et par av vennene også skal være faddere (i tillegg til min søster og svigerfar). Hvis vi ikke inviterer venner, blir det min søsters mann og mamma i tillegg som blir faddere. Og faddere synes vi nesten må få være med i selskapet!

Mannen har ikke veldig nære følelsesmessige bånd til sine søsken, og hans søster er ikke interessert i å snakke med ham heller. Han føler seg også nærmere vennene, men han har så klart "blodsbånd" til sin familie som ikke jeg har.

Vi var ikke invitert i vår yngste nieses dåp (datteren til mannens søster). De hadde kun besteforeldrene. Men vi var i dåpen til vår eldste niese.

[Gjest Gjest22]

Personlig ville jeg alldri bedt noen kun fordi vi var i slekt med dem. Så da hadde jeg nok priortert venner, ja.

Men i vår familie er det vanlig å ikke be familiemedlemmer man ikke har kontakt med/ikke kommer overens med.

[Gjest frama]

Jeg tror jeg ville ha strukket meg langt for å bevare et ok forhold til nærmeste familie, og dermed invitert disse slektningene. Hvis din svigerinne er mye yngre enn dere, må kanskje noe tilskrives umodenhet? Det høres slitsomt ut med skrytete slektninger, men tror også jeg hadde funnet meg i det. Vil jo gjerne at barnet skal ha kontakt med sine slektninger.

I vår familie er dåp en familiesammenkomst på dagtid, der små barn er med. Hvis jeg var tante til dåpsbarnet og selv hadde barn på 3 år og 14 mnd hadde jeg blitt lei hvis jeg ble invitert i dåp uten barna. Jeg ville gjerne hatt barna med meg på en familesammenkomst. I ukene ville jeg jo vært på jobb, og da ville jeg være sammen med barna i helgene. Dessuten, da ville også halvparten av tilgjengelig barnevakter være opptatt, i og med at resten av familien skulle i dåp. Da ville jeg vurdert om det passet for meg å gå i dåpen i hele tatt, og høflig takket nei dersom det ikke skulle passe.

[Trampe]

I dåp skal barna være med synes jeg. Om jeg hadde ei søster som ikke ville snakke med meg hadde jeg ikke giddet å be henne, men jeg hadde fremdeles ikke bedt venner som ikke skal være faddere.

[Gjest Gjest 18:58]

Begge søskenbarna er på mannens side. Den en kusina er 3 år, den andre 14 måneder, så store gleden av et selskap vil de selvfølgelig ikke ha. Men jeg tror foreldrene mener at barna hører med uansett, og de har nok ikke lyst til å komme i selskap uten barna. Ellers hadde selvfølgelig vært en løsning.

Saken er også at vi har litt lyst til at et par av vennene også skal være faddere (i tillegg til min søster og svigerfar). Hvis vi ikke inviterer venner, blir det min søsters mann og mamma i tillegg som blir faddere. Og faddere synes vi nesten må få være med i selskapet!

Mannen har ikke veldig nære følelsesmessige bånd til sine søsken, og hans søster er ikke interessert i å snakke med ham heller. Han føler seg også nærmere vennene, men han har så klart "blodsbånd" til sin familie som ikke jeg har.

Vi var ikke invitert i vår yngste nieses dåp (datteren til mannens søster). De hadde kun besteforeldrene. Men vi var i dåpen til vår eldste niese.

Det er meg igjen, gjest kl 18:58.

Jeg er helt enig med deg at faddere bør få være med i selskapet enten det er venner eller familie.

Da vi døpte vårt første barn, hadde vi samme plassproblemet som dere. Vi ønsket også gode venner tilstede, men valgte kun å invitere familie, da det føltes mest riktig tradisjonelt sett, men også med tanke på å bygge relasjoner mellom barnet og familien for fremtiden.

Dessuten går livet igjennom mange faser, og det er ikke uvanlig at man stifter nye vennskap og at gamle dør ut i løpet av årene man lever. Familien vil alltid være der selv om man ønsket at de nære følesesmessige bånd var sterkere.

Forslaget om å droppe søskenbarn kom på bakgrunn av at jeg selv har vært i dåpsselskap hos nær familie hvor vi trodde søskenbarn ikke var inviterte. Det sto kun de voksnes navn på invitasjonene, så alle gikk utifra at barna ikke var inviterte. Det var ingen som hadde negative reaksjoner på det blandt de som "måtte" la barna sine være hjemme. Selv ikke jeg som er litt(ganske) opptatt av å følge "skikk og bruk" tenkte noe over dette. Gjestene troppet opp uten sine håpefulle, og vertskapet lurte på hvor vi hadde gjort av alle barna. I grunnen syntes mannen og jeg at det var litt deilig med denne misforståelsen. Vi kunne da delta i selskapet og slappe av og kose oss vel vitende om at vårt avkom var hos besteforeldre og hadde det tusen ganger bedre der enn i selskap med oss.