Did it again!

[Pokahonta]

Jada, lurer megselv! Tror det skal gå så fint. Nå har vi ikke sett hverandre på et par mnd. Jeg dater en ny fyr.. Jeg har det BRA! Og jeg hadde et par ting å ta opp med han.. Så jeg sier ja, når han inviterer meg ut. Som venner.

Så sitter vi der da, og drikker noen pils og vin og HELE den gamle kjemien kommer tilbake. Jeg glemte at jeg var litt sinna på han. Vi har det bare all verdens hyggelig. Sinnsyk kjemi og morsomt og alt det der.

Han hadde til og med en bursdags gave til meg. Måtte oppom han for å hente. Så står vi i gangen som to pattedyr.. Kliner og tenner hverandre!

MEN, VI KLARTE Å GÅ!! Han sa han hadde ikke lyst å gjøre det mot meg. Etter enorm tenning i lurfta, klining og tafsing spaserer jeg hjem.

Stolt.. igrunnen. Ikke veldig stolt. Deler ikke dette med noen i vennegjengen.

Ikke ødelagt i dag heller.

Men undrende. Er det ikke rart at man kan ha det så utrolig fint, og likevel ikke være sammen! Vi har en relativ lang historie, som stort sett var god. Vi var bestevenner, hadde et sinnsykt sex liv og kranglet sjeldent!! Men han har forplikningsangst. Jeg vet at jeg ikke kunne følt meg trygg i et forhold med han igjen. Likevel, så er det trist at slikt ikke kan fungere.

Livet er underlig. Måtte bare dele det her. Vet ikke om jeg er trist eller aller mest superstolt over at jeg ikke ble der!

[IloveNY]

Good for you! Det er bra at du klarte å tenke litt fornuftig i en sånn situasjon...

[Pokahonta]

Good for you! Det er bra at du klarte å tenke litt fornuftig i en sånn situasjon...

Egentlig, så må det jo være den perfekte måten å vise eksen at man har det bra også.. For jeg såg riktig bra ut i går, også vistes det på hele meg at jeg har det fint.. Det er så utrolig mye bedre enn de gangene jeg har vært trist, vi har hatt triste samtaler, jeg har tigget om at han skal komme tilbake etc etc..

Han sa at om vi hadde hatt sex, hadde det ikke endret noe. Men han skal ha kreditt for at han også 'hjalp til' slik at situasjonen ikke skled helt ut.

Er så glad jeg ikke våknet opp der i dag..

[Lissi]

Jada, lurer megselv! Tror det skal gå så fint. Nå har vi ikke sett hverandre på et par mnd. Jeg dater en ny fyr.. Jeg har det BRA! Og jeg hadde et par ting å ta opp med han.. Så jeg sier ja, når han inviterer meg ut. Som venner.

Så sitter vi der da, og drikker noen pils og vin og HELE den gamle kjemien kommer tilbake. Jeg glemte at jeg var litt sinna på han. Vi har det bare all verdens hyggelig. Sinnsyk kjemi og morsomt og alt det der.

Han hadde til og med en bursdags gave til meg. Måtte oppom han for å hente. Så står vi i gangen som to pattedyr.. Kliner og tenner hverandre!

MEN, VI KLARTE Å GÅ!! Han sa han hadde ikke lyst å gjøre det mot meg. Etter enorm tenning i lurfta, klining og tafsing spaserer jeg hjem.

Stolt.. igrunnen. Ikke veldig stolt. Deler ikke dette med noen i vennegjengen.

Ikke ødelagt i dag heller.

Men undrende. Er det ikke rart at man kan ha det så utrolig fint, og likevel ikke være sammen! Vi har en relativ lang historie, som stort sett var god. Vi var bestevenner, hadde et sinnsykt sex liv og kranglet sjeldent!! Men han har forplikningsangst. Jeg vet at jeg ikke kunne følt meg trygg i et forhold med han igjen. Likevel, så er det trist at slikt ikke kan fungere.

Livet er underlig. Måtte bare dele det her. Vet ikke om jeg er trist eller aller mest superstolt over at jeg ikke ble der!

Hei;) Jeg forstår deg sååå utrolig godt. Som du vet har vi også vært gjennom noen tøffe perioder. Det er vanskelig når man bare vet man hører sammen men ting rundt oss går imot oss;)

Jeg syns du var flink. Som du sa han så at du har det bra. Tross alt. Menn er så rare, de vil gjerne ha oss men forplikte seg er kjempeskummelt.

Tror egentlig du håper at ting skal ordne seg igjen. At han vil bli helt klar for deg. Derfor tror jeg det er så vanskelig for deg å komme videre.

Vel, elsker man noen så gjør man det;)

[Pokahonta]

Hei;) Jeg forstår deg sååå utrolig godt. Som du vet har vi også vært gjennom noen tøffe perioder. Det er vanskelig når man bare vet man hører sammen men ting rundt oss går imot oss;)

Jeg syns du var flink. Som du sa han så at du har det bra. Tross alt. Menn er så rare, de vil gjerne ha oss men forplikte seg er kjempeskummelt.

Tror egentlig du håper at ting skal ordne seg igjen. At han vil bli helt klar for deg. Derfor tror jeg det er så vanskelig for deg å komme videre.

Vel, elsker man noen så gjør man det;)

Klart det hadde vært den optimale drømmen, at det ordnet seg!! Men det som er så godt, er å klare å ikke bli ødelagt av slike dager som i går.. Sakte, sakte klatrer livet seg videre!! Jeg hadde nok hatt forferdelig problemer med å stole på han igjen da. Men klart at når vi har en historie, så er det litt "å komme hjem" når vi er sammen!

Skulle visst ikke være lett!

[Crash]

Tjoho, sånn har jeg hatt det i to år, og jeg greier ikke å være flink og la være Attpåtil har han ny kjæreste! *skamme seg*

[Pokahonta]

Tjoho, sånn har jeg hatt det i to år, og jeg greier ikke å være flink og la være Attpåtil har han ny kjæreste! *skamme seg*

Det er en forferdelig deprimerende tanke. Vil jo bare bli kvitt følelsene helt!

Er det han som tar initiativ til å ha kontakten ennå, og vet han at du har følelser?