Samlivets karma

[Gjest Ambivalent mann]

Hallo KG-kvinner,

Regner med å få pepper for dette innlegget, siden dere sikkert har mer forståelse for en medsøster enn for meg :-).

Jeg er mann i slutten av 30-årene, akademiker med barn og ressurssterk og flott kone.

Ekteskapet er på randen av kollaps, og det er jeg som vurderer å gå ut av forholdet. Barna er det som holder meg igjen. Det er mange årsaker til at jeg er lei, og mye er sikkert sørgelig trivielt. Jeg lager all kos og hygge, all mat, alle romantiske situasjoner. Hun klarer ikke å gi komplimenter, så i løpet av vårt samliv har jeg knapt fått høre noe positivt om meg selv, bortsett fra at maten er god. Hun sier dette kommer av en oppvekst der det ikke var noen som helst åpenhet om følelser. Alt dette kjenner dere sikkert igjen, så jeg skal ikke gå inn på det, men fokusere på det jeg selv opplever som et alarmerende tegn; jeg orker ikke ta initiativ til sex lenger.

Jeg har alltid hatt større sexlyst enn henne, og hun tar aldri initiativ til sex. Hun er dog en meget god elskerinne, heftig og aktiv når vi har sex, og hun får nesten alltid "serieorgasmer" og gir utrykk for at hun er fornøyd med sexlivet. Imidlertid sier hun at hun rett og slett har mindre behov sex enn meg.

Nå er jeg lei av å bli avvist. Jeg føler nesten fysisk ubehag og intens ambivalens ved tanken på å ta initiativ. Det er veldig ydmykende å bli avvist halvparten av gangene man er kåt, så nå orker jeg ikke å ta initiativ lenger. Resultatet er at hun nå klager over at jeg ikke er interessert i henne lenger og at hun får dårligere selvbilde. Hun tror hun er blitt "gammel og stygg" og at jeg derfor ikke er kåt på henne lenger.

Dette er imidlertid ikke sant. Jeg synes hun er attraktiv og vakker. Hele greia kommer av den motviljen jeg har mot å ydmyke meg selv ovenfor henne. Muligens kommer også den motviljen av at jeg er lei og sint av et forhold der hun ikke gir noe som helst av seg selv. Det hele er en ond nedadstigende spiral som jeg ikke ser noen vei ut av.

Takknemlig for råd.

Frustrert og ambivalent mann

[Suzy]

Først må jeg si at jeg forstår deg godt. Det er utrolig frustrerende å alltid være den som må ta initiativ og veldig ødeleggende å bli avvist gang på gang. Det gjør noe med en.

Dere har rett og slett kommet inn i en ond sirkel, som du sier -men om dere begge er glade i hverandre og ønsker en endring i situasjonen, så hadde jeg tatt initiativ til å gå til samlivsterapi.

Det er utrolig mye lettere å løse slike ting om man får litt hjelp utenfra til å løse opp i flokene.

Lykke til!

[Karry]

Hei!

Ja, det er en utrolig ødeleggende situasjon, og jeg er vel nesten i den samme selv. Bortsett fra at jeg er kvinnen i forholdet da. Mitt problem er at jeg har mistet helt lysten over tid. HElt svaret på hvordan vet jeg ikke, men jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Jeg har følt meg veldig ensom i ekteskapet i mange år, der jeg føler at jeg er den eneste som er opptatt av et godt samvær oss i mellom. De fleste av mine forslag til å finne på ting sammen oppigjennom har blitt klubbet ned. "Skal vi gå en kveldstur sammen? " Nei, orker ikke". Skal vi ta en engangsgrill og en flaske vin opp til vannet?" Nei, er litt sliten. Skal vi spille et spill? Nei, har ikke lyst". Osv. Det har alltid vært andre ting som har vært viktigere som feks jobb, og egne interesser etc. I tillegg har det vært noen få ting som har betydd mye for meg og som har vært tydelig uttrykt fra min side, eks kjøp av felles bolig, som glatt har blitt argumentert bort.

Resultatet for meg over år har vært at all glede hjemme sakte men sikkert har forsvunnet. Samlivet har blitt et arbeidsfellesskap, og jeg har trukket meg mer og mer bort fra nærhet. Det har han vel oppdaget og hans forsøk på å gjenskape nærhet har vært å presse på med sex, som bare har forverret situasjonen.

Jeg har helt sikkert ikke gitt han det han har trengt heller, og ja, han er "som deg" trenger mye bekreftelse som jeg ikke har gitt nok av. Så jeg er heller ikke perfekt.

Jeg vil anbefale deg å sette deg ordentlig ned og prate med henne og prøve å få litt tak på hva det er hun grunner på. Forsøk å virke oppriktig interessert fremfor å fremme dine egne anklager.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Forstår veldig godt din frustrasjon. Samtidig kan jeg forstå henne litt også. Mange kvinner har mindre sexlyst enn mannen, og det er utrolig slitsomt å ha sex når man egentlig ikke føler for det. Jeg er kvinne selv, og sliter med veldig svingende sexlyst. I perioder har jeg ikke behov i det hele tatt, i andre perioder har jeg normalt eller stort behov. (Skulle veldig gjerne hatt det hele tiden!!) Når jeg har lite behov så prøver jeg allikevel å "få opp tennningen" fordi jeg vet at han har behov. Men noen ganger orker jeg bare ikke. Det som sliter mest er at når jeg gjentatte ganger har sex uten å egentlig ha lyst, så føler jeg at jeg ødelegger sexlivet mitt litt. Vanskelig å forklare, men du føler på en måte at du "bruker opp" desse følelsene..tenningen...et eller annet.

Jeg har ofte bedt han om å ikke "grafse" på meg med en gang jeg kommer meg i sengen, og la meg få litt tid til å kanskje bygge opp tenningen selv. Hvis han "grafser" rett på de erogene sonene med en gang, er det helt dødfødt..

Tenningen bør imidlertid bygges opp før man kommer til sengen. Det møbelet der har en utrolig turn-off-effekt på meg ihvertfall. Når jeg legger meg der så er det så mange andre tanker enn sex som står i fokus. Alle inntrykk fra hele dagen, hva man skal gjøre i morgen, hva man ikke må glemme, og hvor mange (få) timer man har til å sove før man må stå opp f.eks.

Men litt berøring, blikk, sexy kommentarer gjennom dagen/kvelden, kan gjøre at spenningen er litt større når man går og legger seg.

Det jeg imidlertid ikke kan forstå fra din kone, er det at hun ikke gir noe av seg selv ellers heller. Det må man i et forhold!!

Det viktige her er kommunikasjon! Hvis dere er glad i hverandre og kan snakke fint sammen (at dere ikke er komt på krangle-stadiet), så kan dere gjerne løse dette uten en tredjeperson. Det blir kanskje litt intime ting å dele med andre. Snakk sammen og forklar hvordan du føler, så skjønner hun også hvorfor du oppfører deg som du gjør. Ta gjerne et glass vin og to, og bruk en lang natt til å snakke om dette. Da kan kanskje begge åpne seg skikkelig og forstå den andre bedre. Hun skjønner kanskje at hun må forandre på noe for å beholde deg. Kanskje hun til og med vil synes det er litt spennende og utfordrende.

[Gjest Gjest_kalle_*]

Jeg er en mann i nogenlunde samme situasjon som deg.

Tror det er veldig mange ektepar som er i samme situasjon, som biter tennene sammen pga. ungene, felles økonomi osv. Det er ikke lett å skille seg, ofte er det helt umulig.

Problemet med sex er at man ikke klarer å snakke seg ut av problemene, man klarer ikke å snakke på seg lyst. Din kone gir egentlig blaffen. Jeg tviler derfor sterkt på om samlivsterapi vil ha noen som helst effekt. I noen tilfeller vil slik terapi skjerpe motsetningene, og skape avstand.

Mitt råd til deg dersom du har tenkt å bli i ditt triste forhold er derfor at du skaffer deg en elskerinne, eller at du drar til utlandet og kjøper sex. I Norge er prostitusjon tabu, men ikke i utlandet.

Jeg kommer til å få pepper for dette på KG selvfølgelig, men det er meget hardt psykisk for en mann å bli nektet sex over tid. Det vet jeg alt om.

[Gjest TS-Ambivalent mann]

Mitt råd til deg dersom du har tenkt å bli i ditt triste forhold er derfor at du skaffer deg en elskerinne, eller at du drar til utlandet og kjøper sex. I Norge er prostitusjon tabu, men ikke i utlandet.

Jeg kommer til å få pepper for dette på KG selvfølgelig, men det er meget hardt psykisk for en mann å bli nektet sex over tid. Det vet jeg alt om.

Takk for svar. Tror jeg vil ende opp med tomhetsfølelse og selvforakt om jeg kjøper sex. Spesielt siden de som selger sex egentlig helst ville tatt pengene og kuttet ut sexen :-).

Det jeg egentlig trenger, er å føle at min kvinne har lyst på sex med meg. En elskerinne ville vært spennende, men dårlig samvittighet ville ødelagt morroa.

TS

[Gjest TS. Ambivalent mann]

Forstår veldig godt din frustrasjon. Samtidig kan jeg forstå henne litt også. Mange kvinner har mindre sexlyst enn mannen, og det er utrolig slitsomt å ha sex når man egentlig ikke føler for det. Jeg er kvinne selv, og sliter med veldig svingende sexlyst. I perioder har jeg ikke behov i det hele tatt, i andre perioder har jeg normalt eller stort behov. (Skulle veldig gjerne hatt det hele tiden!!) Når jeg har lite behov så prøver jeg allikevel å "få opp tennningen" fordi jeg vet at han har behov. Men noen ganger orker jeg bare ikke. Det som sliter mest er at når jeg gjentatte ganger har sex uten å egentlig ha lyst, så føler jeg at jeg ødelegger sexlivet mitt litt. Vanskelig å forklare, men du føler på en måte at du "bruker opp" desse følelsene..tenningen...et eller annet.

Jeg har ofte bedt han om å ikke "grafse" på meg med en gang jeg kommer meg i sengen, og la meg få litt tid til å kanskje bygge opp tenningen selv.

Takk for svar! Da jeg var yngre var jeg mer ufølsom for det du beskriver her. Jeg har innsett psykologien i det nå, at jeg selv ville reagert helt likt om jeg var den som hele tiden ble mast på om sex. Situasjonen er jo dessverre paradoksal, for ved å "presse" og mase om sex blir det enda mindre sex. Vips sitter man der med en håpløs ond sirkel.

TS

[Gjest Gjest_kalle_*]

Takk for svar. Tror jeg vil ende opp med tomhetsfølelse og selvforakt om jeg kjøper sex. Spesielt siden de som selger sex egentlig helst ville tatt pengene og kuttet ut sexen :-).

Det jeg egentlig trenger, er å føle at min kvinne har lyst på sex med meg. En elskerinne ville vært spennende, men dårlig samvittighet ville ødelagt morroa.

TS

Hvis du plages av dårlig samvittighet, er du ikke blitt skikkelig desperat enda...

At kona di plutselig skal blomstre opp og få veldig lyst på sex med deg, er vel en lite realistisk tanke. Hun har vel vist gjennom lang tid at hun er en kald fisk.

Men uansett: Lykke til !

[Hjerteres]

Har du snakket med din kone om hva du føler? Åpent og ærlig?

Er desverre slik at har man kommet inn i en vond sirkel så er det vanskelig å komme ut av den, men par før dere har klart det. Om følelsene for hverandre er der fremdeles så er det også muligheter for at sex livet kan forandres. Og det er vanskelig for Ts å skulle klappe kona på rompa nå etter år med avvisninger, da er det hun som må bygge opp hans selvtilit igjen, og ikke omvendt. Om samlivs terapaut kan hjelpe dere, er ikke lett å vite, men for noen har det hatt gode resultater.

Jeg tror at første steg her er å fortelle henne hvordan du føler det nå etter år med avvisninger, og at du vurderer å flytte fra henne. Da kan hun gjøre et valg om forandring for å kunne få beholde deg.

Jeg forstår din frustrasjon, og forstår ditt valg med å flytte fra henne pga av manglende sex liv. Godt å høre at du har gode verdier i forhold til elskerinne og prostutisjon. Da er det faktisk bedre å gå videre til en som kan gi deg den kjærligheten som du fortjener.

[Hjerteres]

Hvis du plages av dårlig samvittighet, er du ikke blitt skikkelig desperat enda...

At kona di plutselig skal blomstre opp og få veldig lyst på sex med deg, er vel en lite realistisk tanke. Hun har vel vist gjennom lang tid at hun er en kald fisk.

Men uansett: Lykke til !

Noen har bedre verdier enn andre. Kanskje på plass å gå ut av et forhold før man får seg elskerinne? Det å måtte kjøpe seg sex sier egentlig noe om hvor lite atraktiv en mann er. Hvorfor kjøpe det man kan få gratis? Men jeg forstår de mennene som ikke klarer å få seg dame, da er dette kanskje den eneste utveien.

Og så kan man kanskje diskutere om dette er karma? Hvilke indre energier blir synlige for andre om man lyger, bedrar, og stjeler andres lykke? Jeg syns det er flott at trådstarter har så gode verdier som han har.

[Gjest TS]

Hvis du plages av dårlig samvittighet, er du ikke blitt skikkelig desperat enda...

At kona di plutselig skal blomstre opp og få veldig lyst på sex med deg, er vel en lite realistisk tanke. Hun har vel vist gjennom lang tid at hun er en kald fisk.

Men uansett: Lykke til !

Hei kalle,

Jeg er enig i din vurdering. Men mitt problem handler vel egentlig mer om avvisning og det å ikke føle seg attraktiv for kona, om ydmykelse og såret stolthet. Sex i seg selv kan en jo alltid fikse med en "god høyre" :-). Sex der en føler seg begjært er det imidlertid verre med.

Å ha elskerinne høres spennende ut, og når jeg sier at jeg ville hatt dårlig samvittighet så betyr ikke det at jeg er "edel". Det betyr bare at jeg innser at jeg neppe ville hatt noen dyp glede av det, for samvittigheten ville ødelagt alt.

TS

[Karry]

Hei kalle,

Jeg er enig i din vurdering. Men mitt problem handler vel egentlig mer om avvisning og det å ikke føle seg attraktiv for kona, om ydmykelse og såret stolthet. Sex i seg selv kan en jo alltid fikse med en "god høyre" :-). Sex der en føler seg begjært er det imidlertid verre med.

Å ha elskerinne høres spennende ut, og når jeg sier at jeg ville hatt dårlig samvittighet så betyr ikke det at jeg er "edel". Det betyr bare at jeg innser at jeg neppe ville hatt noen dyp glede av det, for samvittigheten ville ødelagt alt.

TS

Og det fortjener du! Men du bør komme til bunns i om det er ting som ligger under her som over tid og innsats kan ta frem dette begjæret igjen, eller om toget er gått og/eller om begjæret faktisk aldri har vært der. Det siste er det lite å gjøre noe med.

Jeg synes som du selv skriver at du gjør helt riktig i å ikke blande andre forhold inn i dette. Det vil også lage det mye mer komplisert og stressende for deg og løser ingen verdens ting. Gjør heller en hederlig innsats der du er nå i å finne ut av om det er mulig å få det bra, og gå ut på en ordentlig måte om det ikke lar seg gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, bare at jeg er jente.

Samboeren min vil ikke ha sex, han har rett og slett ikke lyst. Jeg har lenge prøvd å ta initiativ, men det ender som regel opp med en av to ting: 1) Han har sex med meg, noe motvillig. Det blir ikke bra sex når det bare er den ene som vil. 2) Han avviser meg. Ydmykende og dårlig for selvtillitten min.

Jeg har nå sluttet å ta initiativ, samtidig som vi har snakket om det. Foreløpig har det resultert i at han har begynt å ta initiativ de få gangene han har lyst.

Er viktig å snakke om det! Selv om man ikke kan snakke på seg mer lyst, så kan man få problemene frem i lyset, og den som har minst lyst kan innse at dette er et problem, og vurdere hva som kan gjøres med det.

[Lissi]

Jeg er en mann i nogenlunde samme situasjon som deg.

.

Endret 7. mai 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest]

Mitt råd til deg dersom du har tenkt å bli i ditt triste forhold er derfor at du skaffer deg en elskerinne, eller at du drar til utlandet og kjøper sex. I Norge er prostitusjon tabu, men ikke i utlandet.

Å utsette henne for smittefare er uakseptabelt. For det hender vel at de har litt sex... Selv om en mann føler at det er selvforskyldt siden hun nekter han sex, så skal man ihvertfall ikke utsette den andre sin helse. Da bør man ha baller nok til å si ifra at man har sex med andre. Hvis ikke du tør det, og heller ikke bryter ut av forholdet selv, så er du ikke noe mann i det hele tatt!!

[Gjest TS]

Jeg mener man må møtes på halvveien. Får jeg ikke sex en gang pr uke så kan jeg ikke leve i et forhold. Jeg trenger å føle meg bra. Føle meg begjært. Jeg føler også at min troskap bør premieres med at min partner anstrenger seg bittelitt for min del. Å få sex en gang pr uke bør alle kunne gjøre komprimiss om.

...

Jeg håper du får ordnet opp i dette, før dere skilles. Om hun er ferdig med deg er det bare å gjøre kort prosess, og skap deg et nytt liv;)

Hei Lissi,

Jeg har ofte tenkt over hvordan det virker å være sammen med en partner som aldri kan si noe fint om en og som ikke sår en til å føle seg begjært. Tror det er veldig nedbrytende. Men, det er jo ingen som har lurt meg her; jeg visste jo hva jeg gikk til da vi fikk barn og giftet oss. Så jeg føler at det er uansvarlig av meg å bryte opp.

TS

[Gjest schutze]

Å utsette henne for smittefare er uakseptabelt. For det hender vel at de har litt sex... Selv om en mann føler at det er selvforskyldt siden hun nekter han sex, så skal man ihvertfall ikke utsette den andre sin helse. Da bør man ha baller nok til å si ifra at man har sex med andre. Hvis ikke du tør det, og heller ikke bryter ut av forholdet selv, så er du ikke noe mann i det hele tatt!!

Vel, store ord, men litt på siden.

TS vil ikke bryte ut av forholdet pga. barna. Man må selv ha barn for å forstå hvor vanskelig dette dilemmaet er.

Ad sex med prostituerte: Det er ingen smittefare, ettersom man må bruke kondom.Dessuten vil jo ikke kona til TS ha sex, derfor spiller det liten rolle hva han gjør.

Konas "løsning" er å gjøre ingen ting med problemene. Det er ganske sikkert at hun vil fortsette med dette til evig tid, dvs. gjøre null og niks. Fordi sex ikke betyr noe for henne, og fordi hun ikke gidder anstrenge seg.

Men jeg er enig i en ting: KG er ikke noe spesielt egnet forum for menn som vil gi velmente råd til andre menn. Da blir det pepper fra damene.

[Gjest Gjest]

Ad sex med prostituerte: Det er ingen smittefare, ettersom man må bruke kondom.Dessuten vil jo ikke kona til TS ha sex, derfor spiller det liten rolle hva han gjør.

Herpes og HPV smitter på tross av kondom, og nå og da svikter prevensjon. Så det er heller ikke idiotsikkert som smittevern.

[Lissi]

Vel, store ord, men litt på siden.

TS vil ikke bryte ut av forholdet pga. barna. Man må selv ha barn for å forstå hvor vanskelig dette dilemmaet er.

Ad sex med prostituerte: Det er ingen smittefare, ettersom man må bruke kondom.Dessuten vil jo ikke kona til TS ha sex, derfor spiller det liten rolle hva han gjør.

Konas "løsning" er å gjøre ingen ting med problemene. Det er ganske sikkert at hun vil fortsette med dette til evig tid, dvs. gjøre null og niks. Fordi sex ikke betyr noe for henne, og fordi hun ikke gidder anstrenge seg.

Men jeg er enig i en ting: KG er ikke noe spesielt egnet forum for menn som vil gi velmente råd til andre menn. Da blir det pepper fra damene.

Nei men å gi råd som handler om å gå bak ryggen på sin ektefelle er vel ikke noe bra råd. Heller ikke oppfordre til horekjøp eller utroskap?

Å være gift handler mye om tillit. Sett deg i situasjonen selv, bare du elsker og forguder din kvinne over alt på jorda, ville du da ønsket at hun skulle gjøre dette mot deg??

[Heritære]

Jeg har vel ikke så mye mer å komme med enn hva de foran meg har skrevet. Men, vil også underskrive på at det er godt å se en mann med store familieverdier og selvrespekt. Godt ikke alle menn tenker som "gjest Kalle" da hans forslag er hva jeg ville finne respektsløst men men han om det.

Regner med å få pepper for dette innlegget, siden dere sikkert har mer forståelse for en medsøster enn for meg :-)

Mange menn og kvinner har det som du så jeg synes ikke det skal være nødvendig at du skal få pepper for innlegget ditt.

Nå vet ikke jeg hvor mye du og din kone har pratet om dette fra før. Hvis du føler at tidligere samtaler ikke har ført frem så tror jeg nok det å oppsøke familieterapeut ville være neste skritt. Hvis ikke så bør du nok som ei lengre opp skrev ta en laaang samtale med din kone og fortelle akkurat hva du føler og hvis ikke det i nær fremtid blir en forandring så ser du ingen annen råd enn å bryte ut av ekteskapet. Når man er gift eller samboer og dagliglivet har gått inn i en kjedelig rutine hvor ingen griper fatt i problemene som er der hele tiden så er det slike situasjoner som oppstår da kan ofte en slik uttalelse være en oppvåkning for motparten. Dette forutsetter selvsagt at trussel om skilsmisse ikke er dagligdags, da vil det ikke ha noen virkning.

Endret 7. mai 2008 av Heritære