realisasjon av driftsmidler

[Gjest tiesat]

fyrer løs med noen spørsmål som jeg håpefult håper noen kan hjelpe meg med..

Innenfor skatteretten sies det at ved realisasjon av driftsmidler har skatteyteren valg om å inntektsføre salgssummen, men dette vil gi en svært ugunstig tidfestning ( spm nr 1 nedenfor). eller han kan føre gevinsten inn på en taps eller gevinst konto (spm 2 nedenfor).

salgssummen fradras på aldo for vedkommende gjenstand. dersom den er solgt med gevinst, trekkes gjenstående del av kostprisen ut av saldoen (spm 3 nedenfor) og kan ikke avskrives mer. Gevinsten reduserer fremtidige avskrininger på de øvrige gjenstander på kontoen. Saldoen reduseres med gevinst.

Spm 1, når man inntektsfører, vil det si at man setter da opp som mottatt inntekt, inntekt av kapital? Og hvorfor il det gi en ugunstig tidsfestning?

spm 2:; hva er en gevint eller tapskonto? Er det en egen konto?

spm 3 trekkes kostprisen ut av saldoen på denne kontoen, hva betyr dette?

[Gjest Gjest]

Jeg har skjønt at mange jusstudenter synes skatterett er vanskelig. Jeg som er økonom tenker jo litt annerledes, og kan kanskje komme med litt innspill:

Ved realisasjon av driftsmidler er det to måter å gjøre dette på:

1. saldogruppe a-d. Her gjør man ikke noe separat gevinst/taps oppgjør. Husk at skattereglene er laget så enkle som mulig. hvis man har mange maskiner og selger en maskin, så slipper man i forhold til gevinstbeskatningen å gå tilbake å se hva kostprisen i sin tid var og hvor mye man har fått i skattemessige avskrivninger. Det eneste man skal gjøre er å føre salgsprisen inn på saldo. salgsprisen reduserer saldoen, og det gjør at skattemessige avskrivinger blir lavere. Dermed blir beskatningen av gevinsten fordelt over levetiden til de andre maskinene.

Et eksempel:

Man kjøper en maskin til 1000. i løpet av levetiden på 2 år har man fått skattemessige avskrivinger på 360. Man selger så maskinen til 1000. Da er salgsprisen 360 over skattemessig verdi, dvs skattemessig gevinst er 360. I stedet for å beskatte for hele gevinsten med en gang føres salgsprisen inn på saldo. De 360 vil redusere avskrivingsgrunnlaget, og skattemessig fradrag blir lavere i framtida. gevinsten blir altså motregnet framtidig kostnad.

2. saldogruppe e-h. har separate saldoer for hvert driftsmiddel. Da kan man ta separate gevonst/tapsoppgjør. Skattereglene er imidlertid lagt opp slik at oppgjøret blir fordelt over flere år. Hvis man selger et drifsmiddel med skattemessig verdi 500 til 1000 er skattepliktig gevinst 500. I stedet for å måtte betale skatt av denne gevinsten med en gang kan man utsette det. Man kan ta hele gevinsten med en gang, men minimum 20%. Første året må man i mitt eks skatte av 100, neste år av 80 osv. For bedriftene er det en stor fordel likviditetsmessig å slippe å betale skatt med en gang. Pengene kan brukes til å investere i annet i mellomtiden. Bedriftene slipper altså ikke helt unna skatten, man bare skyver den foran seg.

Vedr hva en gevinst og tapskonto er så tror jeg kanskje du tenker litt feil? Dette er ikke en bankkonto som har noe å gjøre med likvider å gjøre hvis du tenkte det. Når man snakker om konto er det som man snakker om konti i regnskapssammenheng, dvs en oversikt over verdi som overføres til neste år og da blir korrgiert ved neste skatteoppgjør. Rett og slett for å holde styr på hvor mye man nå har inntektsført. Vil foreslå at du går inn på skatteetatens hjemmesider og kikker på de aktuelle skjemaene. Da er det mye lettere å forstå

Vær også obs på at disse reglene er gunstige ved gevinst, siden man utsetter inntektsføringen (slipper å betale skatt nå, men utsetter til senere perioder). Men tilsvarende ikke gunstige hvis man har tap. Vær imiflertid obs på at man i løpet av levetiden til driftsmiddelet har fått skattemessige avskrivinger som har redusert skattemessig verdi. Så gevinsten er ikke i forhold til kjøpsprisen, men i forhold til den saldoen står der på salgstidspunktet. Hvis man tenker på hvordan prisstigningen innen næringsbygg har vært de siste årene har det vært store gevinster ved salg som man får utsatt beskatning. Skatten man utsetter til neste perioder kan bedriftene i mellomtiden bruke til å investere i andre lønnsomme prosjekter.

Håper du skjønte litt mer nå kanskje? har imidlertid erfaring med at økonomer og jurister tildels snakker litt forskjellig språk. Noe som selvsagt kan være litt håpløst når juristene er så påståelig når de uttaler seg også innen økonomiske spm..!

[Gjest Gjest]

Spm 1, når man inntektsfører, vil det si at man setter da opp som mottatt inntekt, inntekt av kapital? Og hvorfor il det gi en ugunstig tidsfestning?

gevinsten føres først opp i næringsoppgave 2 og korrigeres på side 4 med midelrtidige forskjeller.

http://skatteetaten.no/Templates/Skjema.as...;epslanguage=NO

http://www.skatteetaten.no/Templates/Skjem...;epslanguage=NO

spm 2:; hva er en gevint eller tapskonto? Er det en egen konto?

http://skatteetaten.no/Templates/Skjema.as...;epslanguage=NO

spm 3 trekkes kostprisen ut av saldoen på denne kontoen, hva betyr dette?

http://skatteetaten.no/Templates/Skjema.as...;epslanguage=NO

[Gjest Gjest]

OBS! Pass på at du ikke blander sammen regnskapsreglene (som gjerne økonomene kan) og skattereglene (som gjerne juristene kan). Disse er IKKE like, og kan medføre ulik behandling regnskapsmessig og skattemessig.

[Gjest forrige gjest]

OBS! Pass på at du ikke blander sammen regnskapsreglene (som gjerne økonomene kan) og skattereglene (som gjerne juristene kan). Disse er IKKE like, og kan medføre ulik behandling regnskapsmessig og skattemessig.

Jeg er økonomen som har skrevet innleggene over.

Det er nå faktisk vi økonomer som sitter og fyller ut disse skjemaene, og da må man selvsagt kjenne til skattereglene. Som økonom har jeg jo 20 stp med skatterett. Det er gjennom midlertidige forskjellsskjemaet man får bundet regnskap og skatt sammen.

Hovedreglene kjenner altså vi økonomer til vi også, det er jo også det de lærer seg på dette første skatterettskurset på jusstudiet. Og som jeg har skjønt har jusstudentene mer enn nok med å skjønne det helt grunnleggende.

Når det gjelder mer spesielle problemstillinger vil man ta kontakt med en skattejurist. Det er også gjerne jurister som sitter på likningskontoret og tar stilling til feks skattemessig gjennomskjæring. Men da er man på litt høyere nivå enn første skatterettskurs på jusstudiet.

[Gjest Gjest]

Jeg er økonomen som har skrevet innleggene over.

Det er nå faktisk vi økonomer som sitter og fyller ut disse skjemaene, og da må man selvsagt kjenne til skattereglene. Som økonom har jeg jo 20 stp med skatterett. Det er gjennom midlertidige forskjellsskjemaet man får bundet regnskap og skatt sammen.

Hovedreglene kjenner altså vi økonomer til vi også, det er jo også det de lærer seg på dette første skatterettskurset på jusstudiet. Og som jeg har skjønt har jusstudentene mer enn nok med å skjønne det helt grunnleggende.

Når det gjelder mer spesielle problemstillinger vil man ta kontakt med en skattejurist. Det er også gjerne jurister som sitter på likningskontoret og tar stilling til feks skattemessig gjennomskjæring. Men da er man på litt høyere nivå enn første skatterettskurs på jusstudiet.

Det var ikke til deg jeg skrev dette, men til trådstarter..... Forøvrig er jeg skatteadvokat, så lar meg ikke så lett imponere av 20 stp skatterett...

[Gjest Gjest]

... og med det mener jeg ikke at du ikke kan noe skatterett, for det er jeg sikker på at du kan en del av gjennom arbeidserfaring, men selve studiepoengene er ikke noe big deal hvis man ikke jobber litt med det.

til TS - du må altså huske på dette skillet når du leser - det var mitt budskap.

[Sol79]

Det var ikke til deg jeg skrev dette, men til trådstarter..... Forøvrig er jeg skatteadvokat, så lar meg ikke så lett imponere av 20 stp skatterett...

Hvordan kan du som skatteadvokat mene at en økonom ikke kjenner til skattereglene egentlig?

[Gjest Gjest]

He he!

Det lurte jeg på også?

En ting til jeg lurer på, har skatteadvokater noe regnskapskunnskap?

[Sol79]

Haha, alle bobestyrere jeg har vært borti har null peiling på regnskap i hvertfall.