HEVN

[Gjest Turtle]

Om en ser bort ifra den kyniske fordelen av å bli kvitt morderer og andre rasshøl, så har vi hevnfaktoren som et argument for å innføre dødsstraff.

Det får meg til å tenke, hvorfor ikke la offerets familie utføre straffen, dersom de føler for det? Hvem er det egentlig som har blitt forulempet mest, er det juryen, er det dommeren, meddommeren, avisleserne, bøddelen eller kan det tenkes at de er de pårørende?

Hva om vi innførte et nytt straffesystem hvor familien fikk lov til å gjennomføre straffen innenfor fast definerte rammer? For et vanlig sjalusidrap, ville mammaen og pappaen til avdøde fått 20 sekunder til å straffe gjerningsmannen/kvinnen, nok tid til å dra opp en pumpehagle, og knalle hjernen ut av skallen på den skyldige. Hvis den dømte har voldtatt datteren din, og spist organene hennes mens hun fremdeles var i live, ville du fått mer tid, la oss si 30 minutter til å torturere drapsmannen så mye du ville, eller du kunne donert kroppen hans til psykiatrien, hvor det kunne gjøre ubegrenset med smertefulle eksperimenter på gjerningsmannen.

Du ville også få litt tid med gjerningsmannen, slik at du selv kunne bestemme deg for hvor mye hevn du trengte.

Vi kunne innført mange parametere for å regulere hvor hardt familien skulle få lov til å straffe den dømte. Et parameter kunne vært tid, du får ikke lov til å torturere en kvinne som kjørte på barnet ditt i all evighet. Et annet parameter kunne vært redskapen, det er ikke rimelig at du skal få lov til å gå løs på en bankraner med en motorsag.

Hva synes dere? Jeg tenkte å starte min politiske karriere med dette forslaget. Blir jeg statsminister?

[Honey Bee]

Når jeg langer ut om dødsstraff er jeg veldig sint der og da.Er i prinsipp mot dødsstraff,men syns at straffene bør heves betraktelig.Særlig i overgrep/voldtekt/incest osv.Å få dø er jo egentlig en lettvint straff.Mye bedre at de må sitte innesperret resten av livet sitt.Overgripere blir jo som regel trakassert når de sitter inne...

At du blir statsminister på grunnlag av det du lister opp blir du ikke.Håper ihvertfall ikke det.Hevn gir som regel bare en kortvarig glede.

Endret 6. mai 2008 av Honey Bee

[Gjest Elfrida]

Er det ikke et eller annet sted/en gang i historien de har noe lignende? At familien kan bestemme om en som er dømt til døden faktisk skal henrettes, eller om han skal benådes? Mener jeg har lest noe sånt en gang...visstnok ikke helt uvanlig med benåding.

[Gjest Talula]

Dette minner jo litt om tidligere tiders blodhevn, der familien til offeret fikk fritt gjengjelde skaden uten at noen la seg oppi det. Det kunne jo lett utarte da, det kan jo denne ideen også. Ser for meg at man begynner å hevne seg på hevneren osv..

Men tviler på at dette er juridisk gjennomførbart, det ville i så fall være i strid med en hel drøss med konvensjoner og folkeretten generelt, i tillegg til at hevn ikke anses som en begrunnelse for norsk straffelovgivning.

Men det skulle jammen ikke forundre meg om man faktisk kunne få velgernes oppslutning om noe slikt i Norge, man kan ihvertfall få det inntrykket i mange debatter

Endret 6. mai 2008 av Talula

[Gjest Elfrida]

Her er noe om dette: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/1BF16E...1257102003A4054

Altså hvis offerets familie godkjenner en slags erstatningssum blir vedkommende benådet, ellers blir h*n henrettet. Litt på siden av det du beskriver, men allikevel.

[Gjest Turtle]

Hvorfor anses ikke hevn for å være en god grunn for å straffe i Norge, egentlig? Jeg mener, om noen bulker bilen din, så er det du som skal få erstatning, ikke storsamfunnet. Så hvis noen voldtar datteren din, og hogger av hodet hennes, hvorfor skal storsamfunnet bestemme "erstatningen" og ikke du som pårørende?

Jeg er forøvrig enig i at hevn gir en kortvarig glede. Men en kunne kanskje innført en greie før gjerningskvinnen skal straffes, ved at offeret får psykologisk hjelp til å konfrontere gjerningskvinnen med det offeret vil vite. Om det hjelper offeret, så blir kanskje behovet for vold mindre. Kanskje faller til og med grunnlaget for straff bort.

En kan dessuten velge kompromissløsninger hvor familiene bare får straffe innenfor visse rammer, slik jeg foreslo. Du får ikke lov til å hugge hånden av noen som har rappa tyggegummi, men du kan få lov til å sette et brennemerke på brystet hans med en sigarettsneip, f.eks. (forresten, da må det være noe mer enn en tyggegummi. En kasse med øl kanskje? Men hvem stjeler en kasse med øl?)

[Mann 42]

Hvorfor anses ikke hevn for å være en god grunn for å straffe i Norge, egentlig? Jeg mener, om noen bulker bilen din, så er det du som skal få erstatning, ikke storsamfunnet. Så hvis noen voldtar datteren din, og hogger av hodet hennes, hvorfor skal storsamfunnet bestemme "erstatningen" og ikke du som pårørende?

Jeg er forøvrig enig i at hevn gir en kortvarig glede. Men en kunne kanskje innført en greie før gjerningskvinnen skal straffes, ved at offeret får psykologisk hjelp til å konfrontere gjerningskvinnen med det offeret vil vite. Om det hjelper offeret, så blir kanskje behovet for vold mindre. Kanskje faller til og med grunnlaget for straff bort.

En kan dessuten velge kompromissløsninger hvor familiene bare får straffe innenfor visse rammer, slik jeg foreslo. Du får ikke lov til å hugge hånden av noen som har rappa tyggegummi, men du kan få lov til å sette et brennemerke på brystet hans med en sigarettsneip, f.eks. (forresten, da må det være noe mer enn en tyggegummi. En kasse med øl kanskje? Men hvem stjeler en kasse med øl?)

Straffesystemet vårt er innrettet på almenprevensjon og reduksjon av kriminalitet. Mao, man straffes ikke fordi man har stjålet, men fordi det ikke skal stjeles.

DEssuten er det innrettet på rettferdighet, og at straffen skal bestemmes av lovbruddet. Likhet for loven er en grunnleggende forutsetning. Det skal ikke være noen straffelettelse dersom man er rik, f.eks. Og man tar hensyn til at også forbrytere har et menneskeverd. Ditt forslag til strafferett med hevnen som basis er et brudd på alle disse forutsetningene.

Korporlige avstraffelser og fysisk grusomhet virker forrående på samfunnet, og det vil antakeligvis virke mot sin hensikt, ved at vold normaliseres. Dersom det skulle bli en dagligdags hendelse at staten eller pårørende til ofre for kriminalitet utøver grov vold overfor forbryteren, så vil det også gjøre grov vold til noe normalt.

Følgelig vil det mest sannsynlig bidra til at voldelig krininalitet øker, i stedet for å minske.

Det å la offer eller offerets familie selv bestemme straffen, vil gjøre avstraffelsen vilkårlig, noe som er meget urettferdig. Man kan f.eks se for seg at forbrytere med mye penger kan kjøpe seg fri fra straff, mens de som ikke kan tilby kompensasjon ikke kan gjøre dette.

Mao: Du vil ha et system som i verste fall innebærer at selv meget grove voldelige overgrep vil kunne være straffrie, og at man slipper med en stor bot. Se linken ovenfor. Jeg ante ikke at dette var mulig i det 21. århundre, men i Pakistan kan man iflg denne linken, kjøpe seg fri. Eller dø, dersom man har dårlig råd.

Så det er altså et meget urettferdig system, som favoriserer de rike.

Endelig så er jo fysisk avstraffelse også et brudd mot den kriminelles menneskeretter. Det samme gjelder dødsstraff.

[Tabris]

Korporlige avstraffelser og fysisk grusomhet virker forrående på samfunnet, og det vil antakeligvis virke mot sin hensikt, ved at vold normaliseres. Dersom det skulle bli en dagligdags hendelse at staten eller pårørende til ofre for kriminalitet utøver grov vold overfor forbryteren, så vil det også gjøre grov vold til noe normalt.

Følgelig vil det mest sannsynlig bidra til at voldelig krininalitet øker, i stedet for å minske.

Det å la offer eller offerets familie selv bestemme straffen, vil gjøre avstraffelsen vilkårlig, noe som er meget urettferdig. Man kan f.eks se for seg at forbrytere med mye penger kan kjøpe seg fri fra straff, mens de som ikke kan tilby kompensasjon ikke kan gjøre dette.

Jeg er svært enig i dette. Jeg tror også det er et steg tilbake, dvs. det er en mindre sivilisert form for avstraffelse enn vi har i dag, og det bryter med tanken om det generelle menneskeverdet (noe som ikke er et universelt fenomen).

For all del, når jeg leser om østerrikeren i avisene nå for tiden, så kjenner jeg også at han kanskje hadde fortjent å fått 30 minutters kraftig og alvorlig juling, men jeg synes ikke følelsene skal styre en avstraffelse. Det er derfor vi har lover og dommere.

[Alice Ayres]

Hevn vil ikke fungere, fordi de nærmeste står for nært. Hevn er etter min mening ikke synonymt med rettferdighet, fordi det er styrt av følelser og ikke fornuft - og det er slik man ender opp med å skyte spurv med kannon.

Når det gjelder blodhevn vil ikke det være noen god løsning fordi man da ofrer en uskyldig part, og man involverer krenkerens familie i handlingen til krenkeren. Skal en drapsmanns familie måtte ta ansvar for et drap på lik linje som drapsmannen selv?

Eller for å ta en pedofilisak. Skal man si til familien til den pedofile at de må velge ut et barn fra egen familie som skal misbrukes, slik at det blir tann for tann og øye for øye? Det er nemlig slik blodhevn fungerer.

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

OK, da har jeg på lista mi over negative effekter:

rike kan bestikke seg fri.

terskelen for å utøve vold senkes, råere samfunn (påstand, men virker plausibel)

Jeg er enig i at det kan virke urettferdig ut ifra forbryterens perspektiv at straffen ligger utenfor hennes kontroll, og er avhengig av faktorer som styres av ting hun ikke kunne forventes å vite.

Men ut ifra de pårørendes perspektiv er det urettferdig at et gjennomsnitt av befolkningen skal diktere hvor stort behov for straff det er legitimt å ha, enkelte blir sterkere truffet av drap enn andre.

Dette er et eksempel på at ordet rettferdighet er avhengig av øynene som ser, derfor dropper jeg dette ordet, jeg syns det er barnslig. Spørsmålet her er hvem sine behov du gir fortrinn.

Det er også slik at forskjellige dommere med de samme strafferammene, idømmer forskjellig straff på bakgrunn av forskjellig tolkning av loven. Det fins forskjeller allerede i dag. Og det kan også tenkes at f.eks individer som er mindre flinke til å holde igjen uttalelser og som har lavere intelligens, straffes hardere allerede.

At rike kan kjøpe seg fri, er urettferdig for de som er fattige, men det er ikke urettferdig for de pårørende, de får da betaling i form av cash istedenfor blod. Bedre enn å ikke få noe.

Når det gjelder at samfunnet blir råere, så er det entydig negativt. Spm er hvor viktig denne effekten er for dere, sammenlignet med behovet for hevn, og fordelen av å bli kvitt psykopater og annet rask.

Oppkonstruerte saker som menneskerettigheter hopper jeg bukk over.

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Hevn vil ikke fungere, fordi de nærmeste står for nært. Hevn er etter min mening ikke synonymt med rettferdighet, fordi det er styrt av følelser og ikke fornuft - og det er slik man ender opp med å skyte spurv med kannon.

Hva er det som er så rettferdig med å neglisjere offerets følelser? Kan heller ikke se at det på noe område i livet er fornuftig å se bort fra følelser, det er idiotisk.

Når det gjelder blodhevn vil ikke det være noen god løsning fordi man da ofrer en uskyldig part, og man involverer krenkerens familie i handlingen til krenkeren. Skal en drapsmanns familie måtte ta ansvar for et drap på lik linje som drapsmannen selv?

Eller for å ta en pedofilisak. Skal man si til familien til den pedofile at de må velge ut et barn fra egen familie som skal misbrukes, slik at det blir tann for tann og øye for øye? Det er nemlig slik blodhevn fungerer.

Jeg liker ikke blodhevn.

[Mann 42]

Ja, Turtle, det virker som du har bestemt deg for å gå til valg på et program om mer urettferdighet, grovere vold, mer korrupsjon og mindre menneskerettigheter. Lykke til, det blir et valgskred, kan jeg tenke meg.

[Alice Ayres]

Hva er det som er så rettferdig med å neglisjere offerets følelser? Kan heller ikke se at det på noe område i livet er fornuftig å se bort fra følelser, det er idiotisk.

Å nekte hevn er vel ikke synonymt med å neglisjere følelsene til offeret? To gale handlinger nøytraliserer heller ikke hverandre. Skal ærlig innrømme at tanken på hevn varmet mye i tiden rett etter overgrepet jeg ble utsatt for, men i ettertid er jeg sjeleglad for at jeg ikke hadde "lovfestet" anledning til hevn. Eller at jeg hevnet meg åkke som. Ved å hevne meg gir jeg krenkeren verdi - noe som er det siste jeg ønsker å gjøre. Jeg setter også en slags pris på egen krenkelse. Hevn gir meg heller ikke muligheten til å viske ut fortid.

Mer matnyttig er det å sikre at offeret eller de pårørende får skikkelig oppfølging og hjelp til å leve med krenkelsen.

[Varsia]

Hvorfor anses ikke hevn for å være en god grunn for å straffe i Norge, egentlig? Jeg mener, om noen bulker bilen din, så er det du som skal få erstatning, ikke storsamfunnet. Så hvis noen voldtar datteren din, og hogger av hodet hennes, hvorfor skal storsamfunnet bestemme "erstatningen" og ikke du som pårørende?

For det første; din datter er ikke din eiendel, sånn som bilen din er.

For det andre; hevn er ikke erstatning. Hvis noen dreper datteren din er det umulig å få en erstatning, og de færreste vil oppleve at hevn egentlig gir noe særlig.

For det tredje; skal dette resultere i at de menneskene som ikke har noen kan bli drept uten at noen bryr seg? Drep gjerne uteliggeren for han da vil ingen hevne seg, men nåde om du dreper dattera til presidenten? Hurra for klasseskille...

Og hvis man nå hevner seg på forbryteren ved å drepe ham/henne, skal forbryterens familie da få hevne seg på hevnerne igjen?