Blitt redd for å kjøre bil

[Gjest 40-år]

Det har seg sånn at jeg nå har kommet så langt at jeg ikke tør å kjøre bilen vår i det hele tatt. Det er ikke noen ekkel bilopplevelse som gjør at jeg ikke lenger tør, men det har "bare blitt sånn"..

Skal prøve å komme med en begrunnelse før jeg spør om råd.

Først av alt, jeg har vel ikke vært superglad i å kjøre bil før heller, men jeg tok iallfall lappen som 18 åring og kjørte min fars bil hit og dit uten store problem egentlig. Vokste opp et lite stykke utenfor Oslo.

Så flyttet jeg til Oslo og hadde ikke tilgang på bil veldig ofte, så jeg ble vant til å bruke kollektivtrafikk når jeg skulle noe.

Så traff jeg han som nå er mannen min og han hadde bil. Den lånte jeg sånn av og til. Så ble jeg gravid (og pysete) og vi fikk etterhvert barnet vårt. Da ble det en kombinasjon av at jeg følte meg redd for å kjøre alene med sønnen vår (livredd for at noe skulle skje i trafikken) og at mannen min alltid ønsket å kjøre når vi skulle noe. Han liker å kjøre, det var ikke det at han presset meg vekk liksom. Det var jo veldig enkelt for meg å bare la han gjøre det også. Dermed ble det til at han kjørte oftere og oftere mens jeg kjørte tilsvarende mindre og mindre. At bilen vår var en stasjonsvogn som jeg nesten aldri hadde kjørt før, gjorde at det var litt skummelt å begynne også. Så kjøpte vi en nyere bil, stor stasjonsvogn igjen (to barn nå, må vite) som også hadde automatgir. Det var en terskel å prøvekjøre den nye bilen, men jeg gjorde det noen få ganger.

Og det er vel det... nå har vi hatt den bilen i 2 år og jeg har vel kjørt den ca 5 ganger totalt.

Får "angst" av trafikken i Oslo, det er alltid masse biler på veien og folk skifter fil og kjører aggresivt synes jeg. Enda en unnskyldning til å la mannen min kjøre.

Men nå er jeg lei... kan jo ikke kjøre på Ikea eller Alnabru eller noe lenger jeg, for jeg tør ikke! Og det irriterer meg.

Hvordan skal jeg komme meg bak rattet igjen? Noen som har noen gode forslag? Kjenner at jeg stivner til bare jeg tenker på at jeg skal ut og kjøre i Oslotrafikken.

Det jeg har tenkt på selv er følgende: ta meg noen turer med bilen om kveldene når det er lite trafikk, på mindre veier i første omgang.

Eller bare kaste meg uti det? Hva synes dere?

Tenker at barna mine ikke skal vokse opp med en mamma som ikke kan kjøre dem noe sted fordi hun ikke tør..!

Takk for at du orket å lese alt. Har du noe forslag til meg?

(har faktisk tenkt tanken på å ta en time med en kjørelærer bare for å komme i gang igjen, men det er egentlig for teit også - vel?)

[Frk Johansen]

Jeg tror jeg ville tatt en time med en kjørelærer, det kan virke betryggende å ha en med ekstra sett pedaler vedsiden av seg. Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Hei,

Ikke enkelt det der, og skjønner frustrasjonen din!

Jeg tror jeg ville ha forsøkt en kombinasjon av det du selv foreslår:

Litt kjøring i rolige omgivelser (kveldstid og søndager på mindre trafikkerte veier), og så en time eller to med kjørelærer i Oslo, rundt i de områdene der du kommer til å ferdes mest. Det som er viktigst nå er å gi deg litt selvtillitt bak rattet igjen, og kanskje gi deg litt lyst til å kjøre bil. Ikke begynn med å kaste deg ut i det, da kan det hende du blir skremt, og legger lappen på hylla for godt. Ta det stille og rolig i ditt "komforttempo".

Fint om du også snakker med mannen din om dette, slik at han kan støtte deg litt, og at du kanskje kan begynne å kjøre litt selv om han også er med

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det jeg har tenkt på selv er følgende: ta meg noen turer med bilen om kveldene når det er lite trafikk, på mindre veier i første omgang.

Eller bare kaste meg uti det? Hva synes dere?

Tenker at barna mine ikke skal vokse opp med en mamma som ikke kan kjøre dem noe sted fordi hun ikke tør..!

Takk for at du orket å lese alt. Har du noe forslag til meg?

(har faktisk tenkt tanken på å ta en time med en kjørelærer bare for å komme i gang igjen, men det er egentlig for teit også - vel?)

Støtter forslag om et time med kjørelærer. Ikke kast deg ut i noe i tilfelle det trigger din negative opplevelse enda mer, da kan du ende opp som meg: Mor til 4 uten lappen. Jeg har regelrett utviklet en fobi mot å sitte bak rattet. Jeg kan ikke kjøre mine barn noen steder og jeg livet består av jobb og hus, kommer meg ingen steder.

Gjør det tryggest mulig.