enslige vs par

[Gjest Gjest]

Forventer dere at enslige skal gi like dyre gaver som par, hvor begge er i full jobb?

De to eldste nevøene mine skal konfirmeres nå i vår, og i den anledning var det litt rådslagning alle tantene og onklene imellom om hva man skulle legge seg på i gave. Jeg er den eneste enslige, alle andre er par, og begge er i full jobb. De andre ble enige om at 1200 var det man skulle gi.. Men forventes det at jeg som er alene skal gi like mye som dem, når jeg bare har en inntekt å ta av? 1200 er mye for meg. Ihvertfall når det er to konfirmasjoner, blir jo 2400 kr bare på to helger, det. Jeg synes det er litt urettferdig om jeg må "betale" dobbelt så mye som de andre..

Jeg skal i mitt første bryllup i sommer også, samme problemet der..

Hva mener dere? Må jeg gi like mye som parene? Hadde dere syntes det var kjipt om en gav halvparten av det parene ga?

[Gjest Gjest]

Det er mange sånne gavetråder her om dagen, velger å svare i denne. Jeg synes ikke noen skal forvente noe som helst når det gjelder gaver, jeg. Og slett ikke bli snurt om man får mindre enn man hadde håpet. En gave er jo en gest fra giveren. Giverens økonomi må jo legge føringer for dette, folk kan ikke vente at andre skal ta opp lån for å gi dyre gaver. Liker selv å gi gaver, og legge omtanke i valget av gave. Uten at det nødvendigvis blir en dyr gave av den grunn. Men jeg har aldri fått en gave hvor jeg har tenkt, fy så gnient. Du må gi det du har lyst og råd til selv, blir de ikke fornøyd med det er de utakknemlige.

[Gjest Gjest]

Par gir dobbelt så mye som enslige. Ikke verre enn det.

Spør bare om de mener at kr 1200,- er pr pers eller pr par, så vil jeg tro svaret gir seg selv. Hvis ikke, så spør bare om du synes det er riktig at du som enslig skal betale dobbelt så mye som dem.

[Gjest Gjest]

Hva mener dere? Må jeg gi like mye som parene? Hadde dere syntes det var kjipt om en gav halvparten av det parene ga?

Folk som synes det er "kjipt" å få for lite i gave fortjener ikke å få noe.

[Rosalie]

Par gir dobbelt så mye som enslige. Ikke verre enn det.

Spør bare om de mener at kr 1200,- er pr pers eller pr par, så vil jeg tro svaret gir seg selv. Hvis ikke, så spør bare om du synes det er riktig at du som enslig skal betale dobbelt så mye som dem.

Den diskusjonen måtte tas i vår familie, også, og dette ble etter en lengre rådslaging konklusjonen. Enkelte ble misfornøyde med det, men det er da vitterlig mest rettferdig.

[Kahlan]

1200???!!!! Dette synes jeg var mye uansett jeg...jeg ville gitt 500-700kr uansett med mindre konfirmanten var en bror eller lignende

[Kahlan]

Den diskusjonen måtte tas i vår familie, også, og dette ble etter en lengre rådslaging konklusjonen. Enkelte ble misfornøyde med det, men det er da vitterlig mest rettferdig.

Er det så viktig at alle gir den samme summen?

Trodde det skulle være en glede å gi jeg, ikke et krav!!

[Rosalie]

Er det så viktig at alle gir den samme summen?

Trodde det skulle være en glede å gi jeg, ikke et krav!!

Ved spleising i familien blir det jo ofte sånn, da. "Vi spleiser, ja? Eva har ansvaret for innkjøp, alle spytter i 1200. Enig?" Og da er spørsmålet: 1200 pr pers? 1200 pr par? 1200 pr husstand?

Selv liker jeg ikke den måte å gjøre det på, men har inntrykk av at det er ganske vanlig. Siden alle skal stå på kortet, må jo alle ha gitt samme beløp. Ellers blir det urettferdig... Jeg og samboer gir helst egne gaver (så slipper vi diskusjoner som dem over), men vi har spleiset med venner i et par bryllup, og da har ikke sum vært oppe til diskusjon en gang. Alle har gitt etter egen lyst, sedvane og lommebok.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det blir helt riktig at par skal betale dobbelt så mye heller. Nå snakker jeg generelt og tenker ikke bare på konfirmasjoner (mulig det er annerledes når man har fulgt et barn gjennom mange år), men i et par er det gjerne bare en som har en nær relasjon til konfirmanten/jubilanten/brudeparet og den andre er "bare med". Da er det veldig unaturlig for denne personen å bidra med like mye som partneren.

Egentlig synes jeg at andre bør slutte å legge seg borti hva andre gir og at alle bør gi det de føler for.

[Gjest Gjest]

Egentlig synes jeg at andre bør slutte å legge seg borti hva andre gir og at alle bør gi det de føler for.

Amen. En familie er faktisk ikke et demokrati, så hvor mye man selv ønsker å gi kan man heldigvis bestemme helt på egenhånd

[LilleCanCan]

Enig med gjest nr 2.

Forvente den og den summen? Det syns jeg er frekt.

Ta det de får. Bli glad for det. Det er mye av tanken som tells, og vennene dine burde forstå at du har mindre å bidra med dem, og det syns jeg du burde fortelle dem hvis de enda ikke har forstått det.

[Gjest Gjest]

Om vi skal spleise på en gave og jeg ikke har råd, sier jeg rett og slett det. Jeg er gift, men har veldig strot studielån så vi har ganske dårlig råd til tross for at vi begge jobber. Innen familien vår kan jeg være så ærlig og si at jeg ikke har råd til å gi så mye, men at jeg enten kan være med på å spleise mindre eller heller kjøpe noe alene, så kan de velge.

Jeg skjønner at en famiie kan bli enig om en pris å gi i konf gave etc. Det kan i en stor familie være greit å vite sånn ca hva man gir til hverandre, men jeg ser på dette som mer en øvre grense og ikke en avsoludt grense. Jeg vet eks at foreldrene til mine venner, da jeg konfet meg, ble enige om å ikke gi mer enn 200 kr til venner til barna sine slik at alle endre opp med å gi det samme, uten at noen følte seg kipe. Men igjen, det var en øvre grense ikke en forventet grense! Uten en slik enighet om en pris kan gavepress noen ganger skli ut, om man har stor familie med mange som konfirmerer seg i samme periode. Men jeg må understreke igjen at det bare er en øvre grense og ikke hva som er forventet. Innen denne øvre grensen er man fri til å gi hva man selv har mulighet til og ønsker å gi.

[Ugla]

Når vi er flere som kjøper noe sammen (t.d. gave, blomst, krans, bårebukett o.s.v.), bruker vi pris pr. pers. (t.d. kr 200,- pr. pers.).

Dersom det er noe barna våre også skal delta på (t.d. konfirmasjon), bruker vi halv pris på de (i dette eksempel kr 100,- pr. barn). Denne løsningen er vår familie godt tilfreds med (og min søster som er enslig, har rost meg flere ganger, fordi jeg kom med dette forslaget - en gang for lenge siden).

Når vi kjøper noe hver for oss, bruker vi den prisen som passer hver enkelt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det blir helt riktig at par skal betale dobbelt så mye heller. Nå snakker jeg generelt og tenker ikke bare på konfirmasjoner (mulig det er annerledes når man har fulgt et barn gjennom mange år), men i et par er det gjerne bare en som har en nær relasjon til konfirmanten/jubilanten/brudeparet og den andre er "bare med". Da er det veldig unaturlig for denne personen å bidra med like mye som partneren.

Hvorfor det? Er man mindre gjest fordi man ikke er i familie? Spiser man f.eks. mindre fordi man ikke er i familie?

[Gjest Gjest]

Den diskusjonen måtte tas i vår familie, også, og dette ble etter en lengre rådslaging konklusjonen. Enkelte ble misfornøyde med det, men det er da vitterlig mest rettferdig.

:sjokk: :sjokk: :sjokk: :sjokk: :sjokk:

Vær så snill å si du tar feil, vi to har aldri vært enige om noe som helst.

Dette vil gi meg mareritt i all fremtid.

Vær så snill og ombestem deg. Pliz

[Bokalven]

Jeg synes man skal gi etter evne. Dessuten er det tanken bak gaven som teller, ikke hvor mye den er verdt i kroner og øre.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Er man mindre gjest fordi man ikke er i familie? Spiser man f.eks. mindre fordi man ikke er i familie?

Så du forventer at alle gjester gir like store gaver? Tanter som søskenbarn, gamle onkler og besteforeldre, venner som faddere?

[*Mocca*]

Vi deler totalbeløpet på antall personer, og da blir det dem som er par betaler mer enn dem som er single.

Synes det er veldig naturlig, som par har man jo uansett større inntekt enn en single, stort sett hvertfall.

Men man bestemmer uansett hvor mye man selv kan bidra med,har man ikke råd til mer, har man det ikke enkelt og greit.

Og gaver man gir uavhengig av andre, der synes jeg ingen har noe med hvor stort beløp man gir for....

[Rosalie]

:sjokk: :sjokk: :sjokk: :sjokk: :sjokk:

Vær så snill å si du tar feil, vi to har aldri vært enige om noe som helst.

Dette vil gi meg mareritt i all fremtid.

Vær så snill og ombestem deg. Pliz

Jeg skal forfølge deg i drømmene dine til evig tid!

[Årets gjøk]

Jeg synes ikke det blir helt riktig at par skal betale dobbelt så mye heller. Nå snakker jeg generelt og tenker ikke bare på konfirmasjoner (mulig det er annerledes når man har fulgt et barn gjennom mange år), men i et par er det gjerne bare en som har en nær relasjon til konfirmanten/jubilanten/brudeparet og den andre er "bare med". Da er det veldig unaturlig for denne personen å bidra med like mye som partneren.

Jeg synes du har et godt poeng. Jeg og samboeren min gjør det sånn at jeg betaler for gaver til personer i min familie, og hun betaler for gaver til personer i sin familie. Så i praksis er vi ikke to til å dele utgiftene ved en spleising.

Det de single sytepavene glemmer, er jo at et par har ca dobbelt så mange gaver å kjøpe. Du som singel slipper jo å kjøpe gave til alle i familien til svigerinnen/svogeren din.