cili81 Skrevet 6. mai 2008 #1 Skrevet 6. mai 2008 Vet ikke om jeg er på riktig forum nå.. men tenkte jeg skulle høre litt om noen andre har lignende erfaringer , og hvordan dere løste dette.. Litt bakgrunnsinfo. Jeg er forlovet med en kjempesnill mann som også er pappa. Han har en sønn på 6 år, og han og eksen har vært fra hverandre siden poden var 2.5 år gammel. Jeg kom inn i bilde for litt over 3 år siden, og jeg og poden har et kjempetopp forhold. Mammaen og Pappaen hans har hele tiden prøvd å samarbeide, men hun er meget bestemt, og tar stort sett avgjørelser basert på hva som er best for henne, og ikke nødvendigvis ungen. (misforstå meg riktig, jeg prøvde hardt i to år å ha et positivt forhold til henne fordi jeg ikke ville havne i den klassiske situasjonen med at det "alltid" er eksen det er noe galt med, men nå orker jeg ikke mer...) Hun bor i en bydel, vi bor i en annen. Det er ca 30 min å kjøre fra henne til oss. Vi bodde i en annen bydel frem til februar, da flyttet vi til et mer barnevennlig strøk fordi vi så at ungen led under å ikke ha venner og barn rundt seg. Han har hele tiden var umoden og barnslig, mye fordi foreldrene har behandlet han som liten.. selv om han har blitt eldre.. kun det siste året han har begynt å kle på seg selv, ta på sko, kneppe jakken selv etc. vi prøver hardt å få han mer selvstendig og mer sosialt utviklet (ved å ikke hjelpe han for mye med ting, og ha venner på besøk etc) men vi har han bare 3 dager i uken, så det er vanskelig å få gjort så mye... hun har jo hovedansvaret, men tar ingen initiativ til at han skal få venner eller få han med på aktivteter etc. Hun bor i blokk, hvor det ikke bor andre unger. Så når han er ferdig på skolen så går de hjem, og der er de to alene hele ettermiddagen. vi var veldig usikre på om han burde begynne på skolen i høst som var, fordi vi følte han var for umoden.. helt uinteressert i å lære bokstaver og tegne... vi forhørte oss i barnehagen og med lærer etter førskole og første foreldremøte.. og fikk samme beskjed: Neida, dette går fint..... Så hadde vi en del problemer første halvår med at han laget trøbbel for de andre for å få oppmerksomhet. Ettersom han ikek var vant til å leke med andre, og så mange på en gang, så ble han helt satt ut og forsto ikke det sosiale spillet. Dermed følte han seg utenfor og laget da trøbbel for å få oppmerksomhet. han følte seg også utrygg på SFO, og var redd flere ganger fordi han følte at de voksne ikke var til stedet. Etter jul har han bedret oppførsel etter at vi gjentatte ganger har snakket sammen om at dersom en føler seg ensom så må en ta kontakt på en positiv måte, og fortelle hva han føler i stedet for å gjøre noe dumt. Han har også fått flere venner her vi bor nå, og har kommet seg litt sosialt sett. Han er fortsatt usikker dersom han kun leker med en person, han vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg.. men er de flere så går det greit... da minsker presset litt... problemet nå er at nå mener lærer at han kanskje burde gå 1 klasse om igjen fordi han ikke kan lese enda, og virker som han har konsentrasjonsproblemer. Vi ønsker da at han bytter skole til her vi bor nå, slik at han kan få en fresh start sammen med naboungene han leker med nå.... (og fordi jeg er redd han skal få en enda skjevere start ved å gå om igjen på samme skole, med tanke på mobbing etc.. ) men moren er selvfølgelig i mot dette. Hun vil ikke at han skal gå på skole "hos oss" - jeg tror hun er redd for at han skal trives for bra her, og mindre hos henne..... men da mener jeg at hun må ta initativet til å gjøre noe for ungen, for å aktivisere han og få et sosialt nettverk. Jeg ser at han har problemer med å lese.. han kan bokstavene, men kobler ikke lydene til bokstavene slik at det blir ord.. og han hadde nok hatt godt av å ta 1 klasse om igjen,for å være sikker på at grunnlaget ligger der... han ville nok nytt godt av dette trygghetsmessig også... kommer da i klasse med de ungene han leker med når han er hos oss. Vi har sagt vi kan ta oss av transport til og fra skole, slik at moren ikke skal få lengre vei å kjøre til og fra. Han går nå på skole i den bydel vi bodde i frem til jul. Han begynte her fordi han gikk i barnehage her, og kom da i samme klasse som noen han gikk i barnehage med. Vi så at det var en ulempe å flytte ettersom vi flyttet vekk fra nærmiljøet sånn sett, men på den andre siden så er dette et bymiljø, hvor han uansett ikke hadde noen kontakt med elevene i klassen utenom skoletid.. vi har han som sagt bare 3 dager i uken (og dermed bare 1 skoledag i uken) så han hadde ikke noe særlig kontakt med dem uansett. ble langt dette.. men lurer egentlig på om noen har noe lignene erfaringer med barn som har gått 1 klasse om igjen.. hvordan gikk dette? og er det å anbefale.. eller er det bedre å la han fortsette til 2 klasse og satse på at han klarer seg? Veldig vanskelig situasjon for oss dette.. vi vil bare at han skal få best mulig utgangspunkt for videre utvikling... Dersom han fortsett på skolen der han går nå, så sa lærer at han måtte fortsette til 2 klasse....
Far til 2 Skrevet 6. mai 2008 #2 Skrevet 6. mai 2008 Jeg foreslår at dere kontakter BUP, enten gjennom skolen der barnet er nå eller gjennom bydelene dere bor. Jeg tror dere må ha morens godkjenning for å få en utredning, og skolen kan sikkert være behjelpelig med å oppnå kontakt med BUP. Forslaget om å flytte er også et alternativ, men ikke sikkert det er det riktige på kort sikt. En BUP utredning tar noe tid (ofte noen månder) og jeg tror ikke dere får det gjennomført før skolen begynner. Likevel tror jeg dette er det beste stedet å begynne nå. Det kan også gi nødvendig info slik at barnet blir mottatt på den nye eller gamle skolen med litt andre forutsetninger enn tidligere. Uansett kan det være til god hjelp. Det er VELDIG !!! viktig at faren også er med på de møtene som evt blir holdt (oppfølgingsmøter) da det er eneste måten å få en fullverdig informasjon om problemstillingen slik jeg ser det. Jeg vil presisere at det ikke nødvendigvis er noe psykisk galt. Et av våre barn ble utredet av BUP, og jeg har BARE positive erfaringer mht de vurderinger som ble gjort mens barnet var i barnehage ( bl.a. oppfattet jeg budskapet dithen at barnet burde ha fortsatt MYE kontakt med far ) Hva er BUP(link) BUP er i det minste er fint sted å begynne for å finne en løsning. Lykke til.
Gjest What Skrevet 6. mai 2008 #3 Skrevet 6. mai 2008 Hvorfor skal barnet gå om igjen i 1.klasse, det er da ganske normalt at flere 1.klassinger ikke lærer seg å lese før de kommer i 2. klasse. Mitt første barn knakk lesekoden første halvdel av 2.klasse, barn nr. 2 i andre halvdel av 2. klasse og den yngste i første halvdel av 1.klasse. Ofte viser det seg at barnet modnes mye i løpet av sommeren mellom 1. og 2. klasse. Jeg syns det er rart at de skal la en 6-åring gå om igjen et skoleår før de setter inn ekstratiltak der han er. Merkelig.
cili81 Skrevet 6. mai 2008 Forfatter #4 Skrevet 6. mai 2008 Takk for svar... og tips om BUP.. de har hatt en utredning av han på skolen av en pedagog.... men har ikke kommet med noen konkrete resultater her... kun at han virker usikker og må ha mye bekreftelse..... og det visste vi allerede... så det var ikke mye hjelp.... Jeg syntes også det var litt tynn grunn for å ta 1 klasse om igjen... og spesielt når vi har fått tilbakemld på at det går greit.. også plutsleig så gjør det ikke det alikevel...... men er vanskelig å diskutere med skoleverket og deres representanter... Faren er meget interessert i å være med på oppfølging... det er mer moren det står på.. det er hun som holder igjen og ikke deltar i sosialiserings forsøk eller tar initativ til andre ting.. såvidt hun gidder å levere ungen i bursdager og andre klasseaktiviteter.. er fryktelig frustrerende for meg som "ikkemyndig" person oppi dette... jeg har liksom ikke noe jeg skulle ha sagt i hennes øyne.. samtidig som jeg bryr meg dypt og inderlig om gutten, og vil bare at ting skal ordne seg for han. Ser hvordan han sliter når han ikke mestrer situasjonene han kommer oppi. han blir lei seg og skuffet over seg selv... og det er vanskelig å takle som en av hans omsorgspersoner.. vi er jo de voksne som burde lære han å takle dette... men som sagt.. ikke lett når vi bare har han rundt 3 dager i uken.. han har bursdag på slutten av året også, så er nesten minst i klassen.. så han ligger naturlig nok bak de som allerede har fylt 7 år i utvikling.. heldigvis har han blomstret opp etter vi flyttet til et nabolag med flere barn. Det er i alle fall et lyspunkt i situasjonen..
Gjest what Skrevet 6. mai 2008 #5 Skrevet 6. mai 2008 Da skjønner jeg bedre. Det er ikke i hovedsak manglende lesing som er årsak til at han skal gå om igjen men en helhetsvurdering hvor også manglende sosialisering sikkert er en av grunnene. Men likevel forstår jeg ikke hvorfor han skal gå om igjen, det vil jo bare sette en merkelapp på han for de andre ungene når de ser at han begynner på nytt i 1.klasse på samme skole. Og det burde vel strengt tatt være unødvendig. Han har gått kun et år på skolen, han blir 7 i slutten av året og har full mulighet til å begynne i 2.klasse sammen med sine klassekamerater. Og med litt ekstra hjelp fra assistenter o.l. så tror jeg han vil klare å nå igjen de andre. Du må få far til å stå på for sønnen sin, ikke gi opp.
cili81 Skrevet 6. mai 2008 Forfatter #6 Skrevet 6. mai 2008 Men likevel forstår jeg ikke hvorfor han skal gå om igjen, det vil jo bare sette en merkelapp på han for de andre ungene når de ser at han begynner på nytt i 1.klasse på samme skole. Det var derfor jeg mente at det var bedre å få han inn på skolen i vår bydel, og begynne i 1 klasse der... dersom læreren mener at han må dette.. for å slippe at han skal bli stemplet som "dum" av de andre på skolen.. Da hadde han også kommet i samme klasse med naboungene som ha nå leker med når han er hos oss- og dette tror jeg ville skapt mer trygghet for han. men jeg skjønner ikke helt hva lærer vil frem til.. hun sier at han kanskje burde ta 1 klasse om igjen, men samtidig at det ikke er aktuelt dersom han skal fortsette på samme skole.. jeg mener det burde gå etter behovet.. enten så trenger han et år til med repetering, eller så gjør han ikke... vi får ta sommeren til hjelp og øve og øve og øve på bokstavlyder og regning.... nå som det blir sommerferie skal vi jo ha han mer hos oss, og mer sammenhengende, så da er det bedre muligheter for å få til noe konstruktivt.. samt at han får lekt mye med andre barn.. så får vi håpe han modnes på de 3 mndene... han har vokst mye bare siden jul syns jeg.. så håper virkelig han kan få det til.. Men skal virkelig prøve å få BUP med i bilde... håper bare moren kan støtte dette..
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2008 #7 Skrevet 6. mai 2008 Ikke glem at dette kommer til å forfølge ham resten av hans unge liv. Det er ikke så kult å gå på ungdomsskolen og være født ett år tidligere enn resten av klassen...
cili81 Skrevet 6. mai 2008 Forfatter #8 Skrevet 6. mai 2008 Nei ikke sant.. det er akurat sånne ting som er litt vanskelig.... men han er født seeint på året, så han hadde ikke blitt mer en halvannen mnd større en de største i klassen sin.... og det er mer de voksne som bedømmer ut fra årstall - ikke ungene.... men alikevel.... veldig vanskelig dette... håper jo han kan fortsette i 2 klasse og at han frem til han begynner der blir litt mer moden... det er jo fortsatt 3 mnd til... jeg er i alle fall beredt til å gjøre det som må til for å få han på rett spor med dette..
Far til 2 Skrevet 8. mai 2008 #9 Skrevet 8. mai 2008 Jeg tror fortsatt en utredning av BUP bør gjøres før han flyttes ned et klassetrinn. Jeg ser ikke bort ifra at det er helt andre ting enn skolemodenhet som ligger til grunn for problemene. Et av mine barn ble lenge (i 2 ? år) regnet som en av de dårligste i klassen. Selv er jeg overbevist om at det var sosialiseringen som var en sterkt medvirkende årsak, men barnet klarte likevel å gå fra å være et av de barna med størst faglige problemer, til å bli et av de barna som var best faglig. Alt dette skjedde iløpet av 6 månder. Det andre barnet har altid klart seg bra, og begge er født på slutten av året. Ved en full BUP utredning vil en lege undersøke både hørsel, syn, blodprøver, etc, etc (det gjorde det hvertfall for oss). De har også tilgang på barnepsykologer. Også logopeder og andre spesialister kan involveres. Faren til barnet kan delta i sosialiseringen ved å kjøre/være tilstede på fritidsaktiviteter. Det kan skape den nødvendige tryggheten barnet behøver, og gradvis vil det bli mer selvstendig. Flytting fra en skole til en annen behøver med andre ord ikke være avgjørende for å bedre situasjonen til barnet. SAMTIDIG !!! skal det sies at jeg overtok omsorgen for barna basert på signaler fra noen som arbeidet med barn til daglig og som hadde kompetanse med barn (mine meldinger til barnevernet noen månder tidligere ble ikke engang undersøkt) og da problemene kom frem viset det seg at det var langt alvorligere enn jeg hadde drømt om. Som far vil ofte bekymringsmeldinger ikke bli vurdert seriøst, og i mitt tilfelle vil de (barnevernet) værken se beviser eller undersøke saken fordi BUP utredningen tidligere ikke kunne peke på/bevise hva som var galt. Jeg vil imidlertid påstå at det var en fordel for vårt barn å få fortsette på den skolen det hadde gått på tidligere selv om omsorgen for barnet ble overført til meg. Hvis sosialisering er et problem vil sansynligvis det å flytte til en ny skole kunne gjøre problemet større, men ikke nødvendigvis. Jeg vil derfor ikke anbefalle værken det ene eller andre.
cili81 Skrevet 12. mai 2008 Forfatter #10 Skrevet 12. mai 2008 (endret) Faren til barnet kan delta i sosialiseringen ved å kjøre/være tilstede på fritidsaktiviteter. Det kan skape den nødvendige tryggheten barnet behøver, og gradvis vil det bli mer selvstendig. Flytting fra en skole til en annen behøver med andre ord ikke være avgjørende for å bedre situasjonen til barnet - Det er det som er litt av problemet... VI (meg og faren) ønsker å få han tli å tilbringe mer tid med andre barn, og ønsker å kjøre både hit og dit.. men moren som har han over 50% av tiden gidder ikke bruke tid på verken det ene eller det andre.. og gir oss ikke lov til å ta han med på fotballtreninger eller lignende her vi bor - fordi treningene er på hennes dager.... så de dagene vi har han prøver vi for livet å få han ut blant andre barn for å øke både sosiale kunnskaper og selvstendighetsgraden.. og han har blitt mye bedre etter at vi flyttet til et område med barn.... så jeg håper utviklingen fortsetter fremover.. nå har moren sagt at hun ønsker å flytte til samme område som han går på skole i dag.. så jeg håper virkelig hun kan klare å gjøre en innsats de dagene hun har han... som det å ta turen bort til naboungene og leke med dem.... eller være med på etterskole aktiviteter.. Det vi mente ville bli bedre med å bytte skole er at da kommer han sammen med de barna han leker med når han er hos oss... og har gangavstand til etter skoletid... og da kan vi også kjøre og hente han til diverse aktiviteter... ettersom moren ikke gidder å ta seg bryet med dette.. Men jeg krysser fingrene for at hun klarer å ta seg sammen å engasjere seg litt når hun kommer ned i samme område som skolen... Endret 12. mai 2008 av cili81
Gjest Gjest-M- Skrevet 12. mai 2008 #11 Skrevet 12. mai 2008 For det første vil jeg berømme deg for å være så engasjert og opptatt av "stebarnet" ditt. Du har så mange fornuftige og riktige tanker rundt problematikken han opplever. Skjønner veldig godt at du føler deg maktesløs i forhold til bio-mors manglende engasjement. Når det gjelder å gå 1.klasse om igjen, tror jeg ikke det vil være en optimal løsning for han. For det første er det mange som ikke lærer å lese før de går i 2.klasse, så det ville jeg ikke bekymret meg veldig for. Han er født sent på året også, så dette vil nok gå seg til. Hvis han skulle gå 1. klasse om igjen, vil han få en helt ny klasse og en annen lærer å forholde seg til. Det er ikke sikkert det er så heldig for han, hvis han trenger å sosialiseres bedre. Flott at dere har flyttet til et område hvor han kan ha mer kontakt med andre barn. Han bruker nok mye energi på å finne ut av det sosiale, og dermed blir det lite energi igjen for han til det faglige. Når han føler at han får mer innpass og tilhørighet, tror jeg mange brikker vil falle på plass for han.
cili81 Skrevet 12. mai 2008 Forfatter #12 Skrevet 12. mai 2008 For det første vil jeg berømme deg for å være så engasjert og opptatt av "stebarnet" ditt. Du har så mange fornuftige og riktige tanker rundt problematikken han opplever. Skjønner veldig godt at du føler deg maktesløs i forhold til bio-mors manglende engasjement. Når det gjelder å gå 1.klasse om igjen, tror jeg ikke det vil være en optimal løsning for han. For det første er det mange som ikke lærer å lese før de går i 2.klasse, så det ville jeg ikke bekymret meg veldig for. Han er født sent på året også, så dette vil nok gå seg til. Hvis han skulle gå 1. klasse om igjen, vil han få en helt ny klasse og en annen lærer å forholde seg til. Det er ikke sikkert det er så heldig for han, hvis han trenger å sosialiseres bedre. Flott at dere har flyttet til et område hvor han kan ha mer kontakt med andre barn. Han bruker nok mye energi på å finne ut av det sosiale, og dermed blir det lite energi igjen for han til det faglige. Når han føler at han får mer innpass og tilhørighet, tror jeg mange brikker vil falle på plass for han. Takk for det! Ja jeg håper virkelig at han kommer inn i "gjengen" på skolen etterhvert.... heldigvis har vi sommeren på oss nå til å få sosialisert han litt med barna i nabolaget her.. alt hjelper.. jeg tror nok at bare han får litt selvtillitt på at det han kan er riktig og at han kan finne seg til rette med jevnaldrene barn her i området vil hjelpe han på rett vei.. . krysser fingrene for det i alle fall... =) Han er en utrolig snill gutt som elsker å være ute, så heldigvis kommer han lett i kontakt med de andre barna her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå