kjeftet på barnet mitt mens h*n hadde besøk, over en bagatell

[Gjest lei meg nå]

I ettermiddag "eksploderte" jeg for en bagatell egentlig. Det var vel "dråpen som fikk begeret til å renne over".

Det som er ille er at det gikk ut over barnet som lagde "dråpen". Barnet er 10 år. Og "dråpen" var en kommentar som "æsj, skal vi ha det til middag.."

Jeg ba h*n slutte å si slikt, i en skikkelig sint/irritert tone, samtidig som jeg tok hånden min og la bort på munnen h*ns. IKKE slo, men la over.

Barnet mitt hadde besøk med seg hjem som ble sittende og ikke tørre si et ord under hele måltidet. Begge fikk noe annet å spise siden besøket heller ikke likte midagen, (ville bare ha potet og saus).

Jeg sa ifra til moren til besøket da h*n ble hentet at jeg hadde vært sint.

Jeg sa også unnskyld til barnet mitt mens besøket var der og gav h*n en klem.

Men jeg føler veldig å det ovenfor barnet mitt som fikk kjeft - for en bagatell egentlig - mens besøket var det. Jeg har lovet meg selv at det skal jeg aldri gjøre, heller bare hviske barnet noen ord i høret om h*n trenge tilsnakk. Men dag klarte jeg det ikke

For det er ikke en god følelse å få kjeft når man har besøk. Synes såå inderlig synd på barnet mitt. Og annet en å si unnskyld kan jeg ikke gjøre med situasjonen. Jeg har forklart at det var fordi jeg var sliten, og h*n sier det går greit.

Uff, jeg har så vondt av det. At jeg ikke klarte å "holde inne"

[Far til 2]

Du har gjort det samme som tusenvis av foreldre (inkl. meg selv) har gjort. Det betyr ikke at det er mer riktig å gjøre det det du ("vi") gjorde, men det er meneskelig.

Barnet har sikkert glemt dette om kort tid. Når det klager igjen mens det er i samme situasjon (dvs at barnet har besøk) kan du snu deg og smile igjen for da vet du at det er glemt.

[absinthia]

Så lenge du har sagt unnskyld og tatt saken til etterretning, samt vist barna at du kan be om unnskyldning og se når du selv blir litt irrasjonelt sint, så synes jeg at det rett og slett var en fin oppvisning i hvordan man kan både innrømme feil og rydde opp i dem etterpå... og det er viktig sosial læring.

I blant har jeg tenkt at om barn vokste opp i familier der alle hele tiden var helt pedagogisk korrekte og aldri hevet stemmen, men taklet alt på strak arm, så hadde de virkelig fått seg et sjokk, når de kom ut i samfunnet forøvrig. Det er bra at vi forsøker å gjøre vårt beste, men samtidig er det bra at vi ikke alltid lykkes.

[Pumpkin!]

Du er bare et menneske, alle gjør feil.

Dessuten sa du unnskyld og barnet fikk en klem.

Ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet, du har gjort opp

[SuperNova]

Jeg er veldig enig med Absinthia og de som mener at det er fint for barnet å se at voksne kan si unnskyld når de gjør noe galt. Voksne kan også gjøre dumme ting, men man må si unnskyld. Det er veldig viktig å lære seg!

Men - jeg synes egentlig ikke det du gjorde var så ille. Vel, å legge hånden på munnen hans/hennes er drøyt, men det er da faktisk veldig uhøflig å klage på middagen. Jeg synes ikke mamma og pappa skal få klager på maten de lager. Det er lov å si at man ikke liker noe, men sutrete "æsj, det er vondt" hører ikke hjemme noe sted.

[kospia]

Dette er vel en situasjon mange vil kjenne seg igjen i.

Fint at du sa unnskyld mens det andre barnet var der, og at du forklarte barnet hvorfor du reagerte som du gjorde.

[Gjest lei meg nå]

så snille dere er her da !

skjønner at det kan skje alle, men syntes det var dumt at jeg ikke klarte å "skjerpe meg" siden h*n hadde besøk. Ble liksom mere ille for barnet mitt, enn om ikke besøket var der.

[Annie]

I mine øyne en filleting og ikke noe å være lei seg for.

[Karmela]

Jeg syns du høres ut som en super mamma eller pappa som faktisk kunne si unnskyld til barnet sitt. Det var nok litt flaut der og da, men er nok glemt i morgen. Lag noe kjempegodt til han eller hun i morgen, så slipper du hvertfall ha dårlig samvittighet for det.

I tilleg til dette kan jeg si at jeg synes ikke det er galt å gi tilsnakk og sanksjoner til barna når de har uønsket oppførsel, men jeg forstår veldig godt situasjonen din.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner ikke at dette var så ille. Om man har et prinsipp om at det ikke er lov til å si æsj til mat, så ser jeg ikke hvorfor man ikke skal irettesette slik oppførsel selv om barnet har venner på besøk. Man trenger ikke å ta de verste salvene da, men jeg syns det virker greit å si fra om slike ting. Det er jo mange måter å si fra på da, men hvis barnet har mye besøk, blir det vanskelig om man ikke skal si fra om noe.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at dette var så ille. Om man har et prinsipp om at det ikke er lov til å si æsj til mat, så ser jeg ikke hvorfor man ikke skal irettesette slik oppførsel selv om barnet har venner på besøk.

En ting er å irettesette, noe helt annet er å skjelle ut. Det siste kommer det ingenting godt ut av.

Når det er sagt så synes jeg TS taklet dette på en fin måte.

[Gjest Frk Åberg]

En ting er å irettesette, noe helt annet er å skjelle ut. Det siste kommer det ingenting godt ut av.

Når det er sagt så synes jeg TS taklet dette på en fin måte.

Var det ikke det jeg sa da? At man kan passe litt på hvordan man sier det, men at irettesettelse i seg selv ikke trenger å være galt selv om barnet har besøk.

[Gjest Gjest]

Var det ikke det jeg sa da? At man kan passe litt på hvordan man sier det, men at irettesettelse i seg selv ikke trenger å være galt selv om barnet har besøk.

Men TS hadde vel neppe vært så fortvilet hvis det bare var snakk om en simpel irettesettelse.

[Gjest lei meg nå]

Men TS hadde vel neppe vært så fortvilet hvis det bare var snakk om en simpel irettesettelse.

riktig.

Det var ikke den rolige mamman som sa "ja, ja men det er nå dette vi skal ha da.."

og snakket om at slikt sier man ikke når besøket har blitt hentet.

Jeg ble sint/irritert, og man hører det så innmari godt for jeg får en sånn "hard stemme" når jeg er det.

ville ikke gjøre barnet mitt brydd/flau, om dere skjønner. Og i og for seg var det ikke noe å bl sint for.

[Gjest Evine]

Det å kjefte på et barn i venners påsyn er noe av det verste barnet kan oppleve. Jeg syntes ikke den kommentaren var noe å lage stort vesen av - det hadde vært mye bedre å ventet til barnets venn var gått hjem.

Når det er sagt så gjør alle foreldre sine feil - men jeg vet at akkurat det å la deres venner være vitne til sånt er siste sort for dem. Slike ting blir snakket og sladret om blant venner .. og ikke så kjekt for noen å ha "den sure og sinte moren" ..

Dessuten er det fryktelig pinlig den besøkende når vennen får kjeft sånn .. ikke så rart at det var taust rundt bordet da

[Gjest Gjest]

Men TS hadde vel neppe vært så fortvilet hvis det bare var snakk om en simpel irettesettelse.

Du mener "enkel", ikke "simpel" Simpel er et negativt ord, på linje med "nedrig". OBS på engelske ord!

[Gjest ts]

Det å kjefte på et barn i venners påsyn er noe av det verste barnet kan oppleve. Jeg syntes ikke den kommentaren var noe å lage stort vesen av - det hadde vært mye bedre å ventet til barnets venn var gått hjem.

Når det er sagt så gjør alle foreldre sine feil - men jeg vet at akkurat det å la deres venner være vitne til sånt er siste sort for dem. Slike ting blir snakket og sladret om blant venner .. og ikke så kjekt for noen å ha "den sure og sinte moren" ..

Dessuten er det fryktelig pinlig den besøkende når vennen får kjeft sånn .. ikke så rart at det var taust rundt bordet da

det er akuratt dette jeg vet.

Kommentaren er i grunn ikke noe å bli irritert over, men det var "dråpen som fikk begeret til å flyte over" som jeg nevnte tidligere.

Og jeg skulle så gjerne ikke ha reagert slik.

[Gjest Frk Åberg]

Det å kjefte på et barn i venners påsyn er noe av det verste barnet kan oppleve.

Det var da å ta vel hardt i. Jeg kan komme på en rekke andre ting jeg tror ville være verre og mer ydmykende. F.eks. å bli kjeftet på av en annen voksen. Men barn er jo forskjellige. Om barnet stort sett gjør som det får beskjed om, og krymper seg med en gang det blir kjeftet på, oppleves det nok verre enn for et barn hvor kjeftingen preller mer av. Men jeg tror at så lenge det ikke er snakk om en lang tirade med roping og skriking, så tror jeg dette fort går i glemmeboka. Det høres ut som ts er litt vel streng med seg selv. Kanskje hun bør holde seg mer i skinnet neste gang for alt jeg vet, og si fra på en penere måte. Men skjedd har skjedd, og jeg tror det går bra.

[Gjest ts]

Det var da å ta vel hardt i. Jeg kan komme på en rekke andre ting jeg tror ville være verre og mer ydmykende. F.eks. å bli kjeftet på av en annen voksen. Men barn er jo forskjellige. Om barnet stort sett gjør som det får beskjed om, og krymper seg med en gang det blir kjeftet på, oppleves det nok verre enn for et barn hvor kjeftingen preller mer av. Men jeg tror at så lenge det ikke er snakk om en lang tirade med roping og skriking, så tror jeg dette fort går i glemmeboka. Det høres ut som ts er litt vel streng med seg selv. Kanskje hun bør holde seg mer i skinnet neste gang for alt jeg vet, og si fra på en penere måte. Men skjedd har skjedd, og jeg tror det går bra.

Barnet har lagt hendelsen bak seg, ja. Jeg evnte det i dag morges og h*n bare smilte av det.

Er nok heller det at jeg er skuffet over meg selv.

(og må prøve å holde meg i skinnet neste gang...eller heller "blåse ut" for meg selv før begeret renner over.)

[Gjest Gjest]

Du mener "enkel", ikke "simpel" Simpel er et negativt ord, på linje med "nedrig". OBS på engelske ord!

Der tar du feil. Det er riktignok gammelmodig, men ordet kan definitivt bety "enkel" eller "alminnelig" også på norsk.

For eksempel er ikke "simpelt tyveri" det samme som "nedrig tyveri".