Hvordan vite om jeg har gjort det riktige?

[Gjest Gjest_Gjest84_*]

Her om dagen ble det dessverre slutt mellom meg og min samboer etter litt over 7 år (Jeg er 24, han er 23)

Jeg flyttet ut fra han for ca 4-5 måneder siden og vi hadde en slags pause da. Vondt var det for begge parter, men vi visste vi hadde hverandre og jeg trengte å komme for meg selv og samle tankene og følelsene mine.

Jeg trodde at jeg var klar for å komme meg videre, og gjorde det slutt med han for noen dager siden.. Ikke ante jeg at det skulle være så tøft.

Han vil gjøre alt han makter for å få en ny sjanse til og ofre alt for at forholdet skal gå bra. Jeg vet at ingen vil elske meg så høyt som han gjør, og jeg stoler blindt på den mannen, han ville aldri rørt en annen dame, og ser heller ikke på andre jenter, han mener han har det beste..

Vi kjenner hverandre ut og inn og kan nesten ikke tenke meg et liv uten han, føles som jeg har mistet høyre armen min rett og slett, føler meg naken...

Han sa ting jeg aldri har hørt han si til meg før når jeg gjorde det slutt.. For å gjøre vondt verre så så vi på gamle bilder av oss, leste gamle brev vi har skrevet til hverandre..

Jeg er den eneste kjæresten han har hatt (jeg har hatt noen småforhold før han, ikke noen strore greier)

Det som også er litt vanskelig er at jeg møtte nylig en annen fyr, jeg trodde jeg var klar for det.. Han behandler meg som en prinsesse og han for meg til å føle meg så bra. Forteller meg hele tiden hvor flott jeg er, hvor gla han er som har møtt meg.. alt en jente trenger å høre. Men han har vært av typen "bajas" gjort mye rart, hatt utrolig mange forhold...

Men han vet hvordan han skal behandle en jente, han tar så godt vare på meg. Tar meg ikke for gitt..

Hadde det ikke vært for han, så hadde jeg gått tilbake til eksen min på sekundet.

Ble et kansje rotete innlegg dette her.. er litt frustert og mye tanker svirrer rundt i hodet mitt.

Min eks-samboer og jeg har hatt et veldig trygt forhold, opplevd alt sammen, reist utrolig mye sammen. Men vi krangelt mye, mye bagateller.. følte at han ble mer som enn venn enn en kjæreste.. Vet at det kan gå ann å rette på dette og være obs på feilene vi har gjort.

Vet ikke om jeg burde gå tilbake til han, det bruddet her er noe av det værste jeg har opplevd og han er helt knust..

Hva gjør jeg videre???

[Gjest Britta Brud]

Er gresset grønnere på den andre siden?

[Gjest gninnot]

Han behandler meg som en prinsesse og han for meg til å føle meg så bra. Forteller meg hele tiden hvor flott jeg er, hvor gla han er som har møtt meg.. alt en jente trenger å høre. Men han har vært av typen "bajas" gjort mye rart, hatt utrolig mange forhold...

Men han vet hvordan han skal behandle en jente, han tar så godt vare på meg. Tar meg ikke for gitt..

Jeg ser kjapt en viss sammenheng her.. Han har hatt en del jenter og vet hvordan han skal behandle en jente. Dermed vet han sannsynligvis akkurat hva han skal si for å få deg på kroken. Det er ikke nødvendigvis slik, men jeg tolket det på denne måten. Du føler deg spesiell pga alle komplimenten, men ser han på deg som noe spesielt sånn innerst inne?

Jeg tror ikke jeg selv ville tatt sjansen på noe nytt og spennende som kanskje ikke vil vare fremfor noe trygt og godt som du har fått lovnader om at skal bli bedre. Men det er kun min mening og jeg vet at slike valg er vanskelig å ta, og dessverre finnes det ikke noen fasit.. Men jeg vet at etter at jeg vurderte å gjøre det slutt med kjæresten min fikk han øynene opp for meg og har absolutt ikke tatt meg for gitt. Kanskje det er dette som har skjedd med samboeren din? Kanskje han tok det for gitt at du ville flytte inn til ham igjen, og når du sa du ikke ville det brast verden sammen for ham og han var redd han skulle miste deg...

[Gjest Rhi]

Jeg ville gitt forholdet en ny sjanse. Det er ofte at slike situasjoner fungerer som en oppvekker for begge og at en faktisk kan få det bedre.

Gresset er kanskje grønnere på den andre siden en liten stund, men det kan også raskt visne.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Her om dagen ble det dessverre slutt mellom meg og min samboer etter litt over 7 år (Jeg er 24, han er 23)

Jeg flyttet ut fra han for ca 4-5 måneder siden og vi hadde en slags pause da. Vondt var det for begge parter, men vi visste vi hadde hverandre og jeg trengte å komme for meg selv og samle tankene og følelsene mine.

Jeg trodde at jeg var klar for å komme meg videre, og gjorde det slutt med han for noen dager siden.. Ikke ante jeg at det skulle være så tøft.

Han vil gjøre alt han makter for å få en ny sjanse til og ofre alt for at forholdet skal gå bra. Jeg vet at ingen vil elske meg så høyt som han gjør, og jeg stoler blindt på den mannen, han ville aldri rørt en annen dame, og ser heller ikke på andre jenter, han mener han har det beste..

Vi kjenner hverandre ut og inn og kan nesten ikke tenke meg et liv uten han, føles som jeg har mistet høyre armen min rett og slett, føler meg naken...

Han sa ting jeg aldri har hørt han si til meg før når jeg gjorde det slutt.. For å gjøre vondt verre så så vi på gamle bilder av oss, leste gamle brev vi har skrevet til hverandre..

Jeg er den eneste kjæresten han har hatt (jeg har hatt noen småforhold før han, ikke noen strore greier)

- Gå tilbake til eksen...! ;-) Høres ut som han nye fyren du har møtt veit hvordan han skal sjarmere deg.. er ikke alltid det lover så godt. Er gresset grønnere på den andre siden...?

Det som også er litt vanskelig er at jeg møtte nylig en annen fyr, jeg trodde jeg var klar for det.. Han behandler meg som en prinsesse og han for meg til å føle meg så bra. Forteller meg hele tiden hvor flott jeg er, hvor gla han er som har møtt meg.. alt en jente trenger å høre. Men han har vært av typen "bajas" gjort mye rart, hatt utrolig mange forhold...

Men han vet hvordan han skal behandle en jente, han tar så godt vare på meg. Tar meg ikke for gitt..

Hadde det ikke vært for han, så hadde jeg gått tilbake til eksen min på sekundet.

Ble et kansje rotete innlegg dette her.. er litt frustert og mye tanker svirrer rundt i hodet mitt.

Min eks-samboer og jeg har hatt et veldig trygt forhold, opplevd alt sammen, reist utrolig mye sammen. Men vi krangelt mye, mye bagateller.. følte at han ble mer som enn venn enn en kjæreste.. Vet at det kan gå ann å rette på dette og være obs på feilene vi har gjort.

Vet ikke om jeg burde gå tilbake til han, det bruddet her er noe av det værste jeg har opplevd og han er helt knust..

Hva gjør jeg videre???

[Gjest gjest84*]

Men det var jo en grunn for at jeg gikk fra min eks samboer også.. Det var stadige krangler, om små ubetydelige ting. Vi fant aldri på noe sammen lenger, ble bare sittene hjemme og se på tv. SKulle vi ut å finne på noe, resulterte det som oftest til krangling. Ser at han er ung i ganske mange settinger og er lite "grep" i han.. Han klarer aldri å ta en avgjørelse, ikke ta ansvar for egne handlinger, ikke gjøre noe for seg selv for å oppnå ting han ønsker, det skal helst komme dalene i fanget hans. Men vi har vært gjennom tykt og tynt i mange år.. Det som også er vanskelig er at jeg er ikke tiltrukket av han lenger, vi hadde aldri sex (kansje en gang i måneden pga jeg følte at jeg måtte for han sin skyld)

Han nye jeg har møtt har jo hatt mange damer, og han vet nok hva han skal si for å få meg til å føle meg spesiell..Og jeg har aldri hatt maken til sex før. Har så vidt turt å drømme om det.

men merker at han bryr seg om meg, spør meg hele tiden hvordan jeg har det, han liker familien min og kommer lett i kontakt med de, han er så mye mer voksen.. (6 år eldre enn meg) Ser hvor behagelig det er med en som har egne meninger, tar i et tak, jobber hardt for å oppnå mål, ønsker å gjøre noe med livet sitt...

Det er så vanskelig.. er 3 natta jeg ikke har sovet nå, og er så sliten i hodet mitt..

[-Alvildebrud-]

Men det var jo en grunn for at jeg gikk fra min eks samboer også.. Det var stadige krangler, om små ubetydelige ting. Vi fant aldri på noe sammen lenger, ble bare sittene hjemme og se på tv. SKulle vi ut å finne på noe, resulterte det som oftest til krangling. Ser at han er ung i ganske mange settinger og er lite "grep" i han.. Han klarer aldri å ta en avgjørelse, ikke ta ansvar for egne handlinger, ikke gjøre noe for seg selv for å oppnå ting han ønsker, det skal helst komme dalene i fanget hans. Men vi har vært gjennom tykt og tynt i mange år.. Det som også er vanskelig er at jeg er ikke tiltrukket av han lenger, vi hadde aldri sex (kansje en gang i måneden pga jeg følte at jeg måtte for han sin skyld)

Han nye jeg har møtt har jo hatt mange damer, og han vet nok hva han skal si for å få meg til å føle meg spesiell..Og jeg har aldri hatt maken til sex før. Har så vidt turt å drømme om det.

men merker at han bryr seg om meg, spør meg hele tiden hvordan jeg har det, han liker familien min og kommer lett i kontakt med de, han er så mye mer voksen.. (6 år eldre enn meg) Ser hvor behagelig det er med en som har egne meninger, tar i et tak, jobber hardt for å oppnå mål, ønsker å gjøre noe med livet sitt...

Det er så vanskelig.. er 3 natta jeg ikke har sovet nå, og er så sliten i hodet mitt..

Det er vanskelig å ta slike valg . Det kan godt gjøre vondt i en god stund selv om du velger "rett".

Jeg valgte den "nye". Fordi jeg bare ikke kunne "gå glipp av" han... Høres kanskje rart ut, men han var noe helt spesielt som fikk meg til å føle meg helt spesiell. Gresset kan GODT være grønnere. I dag er vi gift. Likevel var det ikke "enkelt". Jeg svanet min eks (hans vennskap mest) i laang tid etter at jeg gjorde det slutt.

Det virker som du vet hva som er best for deg. Ikke bare i øyeblikket men også for fremtiden. Du har planer om hvordan du ønsker å ha det og hvem du vil dele det med. Kanskje er denne nye alt "det". Det vet du ikke før du har testet. Forholdet med din eks ville likevel ikke fungert om du, som du selv sier, ikke hadde følt annet enn nært nært vennskap.

Noe av det som avgjorde for min del var nettopp det. At "den nye" og jeg hadde bra sex.

[Pasjonsblomst]

Slik jeg ser det: Du har vært sammen med ham siden du var 17 (eller noe sånt), og nå har du forandret deg, blitt mer moden og sikkert funnet deg selv litt. Høres fornuftig ut med en liten stund for deg selv nå. Finn ut hva du vil. Få litt luft under vingene.

Tida hjelper på å finne ut hva som er riktig for deg, det er ikke så lett å se det når du er "midt oppi det". Kanskje du begynner å savne ham og vil tilbake? Kanskje du innser at dette var riktig for deg?

Og det der med at du vet at ingen kan elske deg sånn som ham.. Klart noen kan elske deg sånn som ham! Det skulle vel litt til for at du fant den personen i verden som var AKKURAT den som kunne elske deg høyest? pluss det handler jo også om å elske tilbake, gjensidig kjærlighet osv osv..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

dette høres ut som den situasjonen jeg er oppi nå, skulle nesten trodd det var jeg som skrev det.....

Jeg ser på det du skriver, at du aller helst vil høre at du allerede har gjort det rette valget, og derfor tror jeg at det er akkurat det du har gjort!

Jeg vil ikke ha tilbake eksen min, men han er på en måte kommet tilbake, fordi jeg ikke klarer å avvise han... det er for tungt..... Men jeg vet at jeg snart må bite tennene sammen igjen, for jeg kan heller ikke gå glipp av han nye ;-)

[Gjest Gjest]

Hei

Klart det er vondt å gjøre det slutt med kjæresten! Du forklarer jo (for å gjøre det veldig enkelt) at du ikke synes du har det bra nok med ex. Samtidig er du blitt forelsket i en annen. Hva annet kan du gjøre enn å bli sammen med denne nye? Du har ingen garantier for at det vil vare i lengden men det må da være riv ruskende feil å velge ex'en tilbake når du har følelser for en annen? Synes det er helt på sin plass å sørge for å sjekke om gresset faktisk er grønnere på den andre siden i din situasjon.

[Gjest Gjest84*]

Takk for alle råd og innspill

Dette er virkelig utrolig hardt da jeg trodde jeg skulle tilbringe resten av mitt liv med min eks-samboer.

Kan vel også nevne at jeg møtte han nye mens jeg var sammen min eks-samboer. Og det var vel derfor jeg gikk fra han...

Sa til min eks i går at hvis vi er ment for hverandre, så vil vi ende opp sammen til slutt. La skjebnen styre det..

Det har jo blitt slutt og har hatt pauser med min eks 3-4 ganger og vi har alltid funnet tilbake til hverandre, derfor er det vanskelig å bare skyve han ut fra livet mitt..

Er vanskelig å prøve å ikke ha kontakt med han hver dag, for vil jo vite hva han driver med, om det går bra med han.. Sånne småting i hverdagen bare.

Det som også er vanskelig er at vi har en leilighet vi skal selge og er mye som må ordnes med flytting og deling av eiendeler...

Skulle så ønske jeg visste om jeg hadde gjort et rett valg..

[Gjest Gjest]

Du fikk meg til å tenke på "långsamt farvel" med lisa nilsson nå ...klem

[-Alvildebrud-]

De fleste kan bli betatt av en annen mens de er i et forhold/ekteskap. Noen vil kanskje ta steget ut og teste denne nye flammen. Mange finner ut at det var en skikkelig feil og bryter tvert med den "nye flammen", og finner tilbake til sin partner igjen. Kanskje mer styrket ettersom de nå har innsett hva de kunne ha mistet. Mange av disse igjen velger å aldri fortelle om sidespranget, men heller lide i stillhet for å kunne bevare kjærligheten.

Andre er på leting etter noe annet enn hva de har i sin partner. De tryner ikke tilfeldigvis i fylla og angrer dagen etter, men forelsker seg derimot i en annen, og starter et nytt forhold... Ting er ikke så tilfeldig som man skulle tro alltid. Du ser sikkert selv at du har lett etter "noen" som kompentserer deg bedre enn hva din eks gjorde etterhvert som du ble voksen.

Selv om du er foresket på nytt vil det likevel gjøre forferdelig vondt å gå fra et menneske man deler en fortid og tusentalls av minner med. Det kommer du aldri ifra. Det må du rett og slett bare takle. Det gjør vondt og det MÅ det gjøre. Du sørger over din eks - selv om du ikke ønsker å dele livet ditt med han. Sorg kan lett forveksles med kjærlighet, siden det er en abstinens... Du savner han og du sørger forholdet deres ettersom det var en del av din livsrutine. Det kan godt hende du elsker og alltid kommer til å elske din eks på mange plan, men det hindrer deg vel ikke til å få den mannen du egentlig vil ha? Han som gjør deg lykkelig og som kanskje kjenner deg bedre allerede enn det din eks noensinne gjorde.

Hadde det vært feil av deg å gjøre det slutt hadde du visst det. Du kan kanskje ikke vite hva som er rett, men kanskje er det enklere å kjenne på det du virkelig gjør feil? Du hadde snudd på sekundet om du hadde visst det var FEIL.

Det er en grunn til at man søker, og man ender som regel opp med det man vil ha.

LYKKE til!

[Gjest Gjest84*]

Viste seg at dette skulle være vanskeligere enn jeg hadde trodd..

Jeg møtte min eks samboer i går og gikk en tur med hunden vår på stranden for å få pratet ut litt.. Var så deilig å prate med han igjen, ordene bare fløy og vi fleipet og koste oss mye. Hunden min var utrolig gla for å se han igjen også.

Fikk også vite at han har leid seg et stort hus på landet og det er jo drømmen min.. et hus for oss selv med ro rundt oss...

Men så er det han nye flammen da.. Han vil jo at jeg skal flytte inn sammen han i august månede, men det er sentralt i Oslo by, og vet faktisk ikke om jeg vil trives der med bråk og støy og hvertfall hunden min som ikke er vandt til slik. Og grunnet livssituasjonen hans, så må han bo i Oslo et års tid.

Vet også at han har hatt en tendens til å være mye utro, og har også vært borti horer.. Men det tilhører fortiden. Men jeg stoler likevel ikke på han. Men jeg bruker lang tid på å stole på en person. Men når jeg vet at han har vært utro i så og si alle forhold, så kan det like godt skje med meg... Han har også vært sammen flere modeller, og jeg føler meg litt liten i forhold til de andre damene han har vært sammen med. Noe som gjør meg litt usikker på meg selv.. Mitt utseendet og kropp kan ikke måles med de han har vært sammen med før. Men han sa også at de ikke hadde noe mellom øra..

Er så forirret nå..

[Gjest Bond]

Alle trenger en ny sjanse, men menn som har hatt en 'tendens å være utro' er ikke å stole på, synes jeg! Alle kan gjøre feil, men en tendens virker ikke som en feil, mer som en tankemåte... I det minst er det jeg har sett med mine bekjente - de som er notorisk utro, de er det om igjen og om igjen, uansett hvor fint det er i begynnelsen av et nytt forhold.

Og sånne menn vet ofte veldig godt hvordan å si de riktige ting og alt dette..

[-Alvildebrud-]

Hmm, nå fikk du meg til å tenke litt i andre baner her. Utro? Horer?

Nei, jeg vet at jeg aldri kunne ha stolt på en som tidligere har vært notorisk utro. Kanskje har det noe med alderen hans å gjøre? At han ikke har vært i ordentlige forhold tidligere?

Men horer? Det hadde aldri vært greit i mitt tilfelle.

Hva jobber han med? Hva er hans tanker mht fremtiden? Hvordan "type" er han? Partygutt eller familiemann? Hva ønsker du deg?

Alt er nok ikke svart/hvit - men som personen over meg skriver... En tendens er mer enn et tilfeldig valg.

Endret 7. mai 2008 av -Alvildebrud-

[Gjest Gjest84*]

Hmm, nå fikk du meg til å tenke litt i andre baner her. Utro? Horer?

Nei, jeg vet at jeg aldri kunne ha stolt på en som tidligere har vært notorisk utro. Kanskje har det noe med alderen hans å gjøre? At han ikke har vært i ordentlige forhold tidligere?

Men horer? Det hadde aldri vært greit i mitt tilfelle.

Hva jobber han med? Hva er hans tanker mht fremtiden? Hvordan "type" er han? Partygutt eller familiemann? Hva ønsker du deg?

Alt er nok ikke svart/hvit - men som personen over meg skriver... En tendens er mer enn et tilfeldig valg.

Ja.. Han har vært endel utro, han liker det å vite at han "finnes" at han liker å få komplimanger, vite at han kan få andre, få selvtilitt gjennom dette.

Og ja.. Han har kjøpt seg horer innimellom når han var yngre, det tente han da, men han sier at det er fra fortiden..

Han jobber fulltid som snekker og jobber hardt og mye, han liker å jobbe og står på.

Han ønsker seg et rolig og stabilt familieliv. Han ønsker seg unger og det som hører med. Han sier de tingene en jente trenger å høre, og ofrer mye for meg..

Fester gjør han ikke så mye lenger da han har en tendens til å være utro når han drikker, så vi har tatt en prat om det.

Han sa også at han hadde tendens til å være utro i starten av et forhold, men når det har gått noen måneder, så slår han seg til ro.. Men jeg syns også det er litt vanskelig å tro på.

Men ellers så er han en fantastisk mann som setter familien svært høyt, kommer veldig godt overens med min familile og jeg trives godt i hans selskap... Vi har mye morro og vi drar ut og finner på mye, mye som jeg aldri har vært med på før..

Han setter meg først av alt, og det setter jeg ganske høyt.. men likevel er jeg sikker på at jeg aldri vil komme over eksen min...

[Gjest Bond]

Hvis du er sikker på at du aldri kommer over eksen din, hvorfor slå opp da?

[Gjest Gjest84*]

Hvis du er sikker på at du aldri kommer over eksen din, hvorfor slå opp da?

Det er vanskelig å svare på, vi har vært fra hverandre flere ganger før og funnet ut at vi ikke kan leve uten hverandre og blitt sammen igjen..

grunnen til at jeg slo opp var fordi det var så lite tak i han, lite mann, mer en bestevenn, ikke tiltrukket av han, mye krangling...

Men likevel er jeg så utrolig gla i han og vi har så mye sammen, er vanskelig å forklare rett og slett..