Venner av det annet kjønn?

[Lionda]

Det er noe jeg ofte stusser over når jeg leser innlegg i forskjellige sammenhenger, og det er at det virker som det er så mange som synes det er helt uaktuelt at kjæresten har venner av det annet kjønn. Og å være venner med eksen, for eksempel, er jo enda verre..

Hvorfor tenker dere sånn, dere som gjør det? Overbevis meg..

For jeg tenker så helt annerledes og lurer veldig på hva slags grunner man kan ha for å nekte kjæresten sin å ha venner.

12

[Gjest Lottemor]

Har aldrig hatt noe problem med at de jeg har vært sammen med har vennen av det motsatte kjønn,og de har ikke hatt noe de skulle ha sakt når det gjalt hvem jeg var med og når....

Så ble jeg forelsket i mannen i mitt liv og hver gang han prater med en annen jente eller hilste på henne så boblet det inni meg...

Og jeg som aldrig har vært sjalu før....

Har vel egentlig ikke elsket noen slik som jeg elsker han heller....

Det værste jeg kan tenke meg er at han går ut og har det gøy med en annen jente enn meg,at andre ser han med en annen jente alene....

Og at jeg skal sitte hjemme og vite at han koser ræven av seg med ei annen en enn meg...

Nei det blir helt feil og jeg takler det ikke,men hvist denne venninnen hans kommer hjem til oss på besøk så viser hun meg respekt og da er det på mitt område og jeg føler meg tryggere på at hun ikke har andre hennsikter enn å bare være en venn og hun er villig å bli kjennt med meg....

Så er det da noen damer man må akseptere at er i livet hannes og det er hvist han har barn fra tidligere......

Det er noe jeg bare må takle hvist jeg vill ha et forhold med han.....

Klemmer fra12

[Pusen]

For min del kan jeg ikke ha en kjæreste som ikke takler at jeg har kompiser. Dette er noe som alltid har eksistert i mitt liv og slik kommer det til å være. Han jeg er sammen med har ikke problemer med dette (som jeg vet om, kan ikke lese noe annet utifra oppførselen hans heller).

På en annen side så prøver jeg å bli kjent med eventuelle nye kjærester av mine kompiser. Hadde ikke orket at dama hans ikke takler meg eller har angst for meg. Dette er viktig for kompisene mine også. At alle parter er trygge på hverandre.

Til innlegget over; når du sier at du klarer ikke tanken på at din kjære er ute og har det gøy med en annen jente enn deg, tolker jeg det slik at det virker som du ikke helt forstår at det er kompiser det er snakk om. De har mest sannsynlig nesten aldri tenkt tanken på at det kunne blitt noe mer mellom dem.

Jeg skiller ikke mellom jenter og gutter når det kommer til vennskap. Mange skjønner ikke at det går an å ha kompiser/venninner av det andre kjønn. Det synes jeg er beklagelig. Dere skulle bare visst hvor mye dere går glipp av!

Lykke til (",)12

[Gjest Kinga]

Hmmm.

Har aldri nektet kjæresten min hans venninner, selv aldri blitt nektet mine "manne-venner". MEN jeg må ta meg selv i nakken noen ganger for ikke å vise sjalusi, komme med sleivet og sure kommentarer...

Grunnen: Jeg ser på hans venninner som konkurrenter om hans oppmerksomhet, jeg er redd for å bli sammenliknet med dem og komme dårligere ut, jeg er redd for at han skal kose seg mer i samvær med dem enn han gjør med meg. Jeg er sjalu og jeg er redd for å miste ham til dem.

Nå er ikke dette værre enn at jeg klarer fint å styre meg, og jeg har jo også mine kamerater. Og jeg har absolutt intet konkret grunnlag for sjalusien min, men den er der fremdeles...

Så igrunnen vil jeg høre og vite minst mulig om hans venninner; han behøver ikke å fortelle meg hva han har gjort med hvem av sine venninner i dag. Dette funker fint; han vet når det er like greit å holde en lav profil og jeg det samme med mine kamerater.

Synd jeg skal være så usikker, men det er jeg altså...12

[Thea]

Jeg blir faktisk mye lettere venner med gutter enn jenter.Rett og slett fordi jenter er mye vanskeligere å komme innpå.

Synes begge parter i et forhold burde ha venner av annet kjønn jeg.

Hvor lenge vil et forhold vare om man skal ha slike restriksjoner tro???12

[kine]

Jeg liker faktisk best å ha mannlige venner.Har beholdt alle barndomsvenninnene mine,men når jeg stifter nye bekjentskaper er det ofte med menn.Synes menn er enklere å forholde seg til og styrer oftere unna intriger enn oss kvinner.På meg virker menn ikke fullt så kompliserte å forstå se på og jeg føler meg på bølgelengde med dem på mange plan.

Når jeg ikke har hatt forhold har jeg hatt to gode kamerater som jeg har overnattet hos,sittet i armkroken til,pratet om alt mulig og betrodd meg til hvis jeg er glad eller lei meg.

Men så snart jeg får type må jeg trø roligere i terrenge for å unngå sjalusi.Jeg har alltid presentert disse to kameratene mine for en eventuell type slik at han ikke skal se på dem som en trussel og forstå at det kun er utrolig sterke vennskapsfølelser bak..Dette har som regel fungert veldig greit..Helt til nå i påsken..

Har truffet en ny og det var ikke så populært å overnatte hos kameraten min etter et nachspiel vi hadde..Klart jeg forstår dette,men det er nettopp derfor jeg tror det er viktig at man presenterer personen for partneren og forteller om vennskapet..Det hadde dessverre ikke jeg gjort da denne episoden oppsto..Så det var nok ikke et pluss i boka for meg med tanke på at han jeg har truffet har problemer med å stole på noen og er redd for å gå inn i ett forhold fra før av..Nå er han enda mer skeptisk..

[Pusen]

Kine: Det er AKKURAT slik jeg har det også, utenom ditt påskeproblem! Takk at du satte flere ord til hvordan dette er! Genialt (",)

Vanskelig å forklare av og til hvordan slike vennskap er, men du traff spikern skikkelig. Thanx12

[Tiriltunge]

Jeg ville aldri finne på å nekte kjæresten min å treffe vennene sine, uavhengig av hvilket kjønn de var. Når det er sagt, så hadde jeg slett ikke likt det hvis han hadde gode kvinnelige venner. Jeg er av den sjalu typen, og ville fått totalt noia hvis han tilbragte mye tid sammen med venninner.

Og så til paradokset her: Jeg har selv svært gode mannlige venner, mine beste venner er faktisk av det annet kjønn. Og det ville aldri falle meg inn å ha mindre kontakt med dem fordi kjæresten min ikke likte at jeg var sammen med dem. Det er liksom greit for meg, men ikke for ham! Der har dere den kvinnelige logikken i et nøtteskall...

Men det har vel med sjalusien å gjøre. Jeg _vet_ jo at jeg ikke gjør noe galt, og stoler jo også på kjæresten min, men mistror de andre jentene. Konklusjon: Jeg kan ha mannevenner, men kjæresten min kan ikke ha damevenner!

(Det ble mye rot her, håper dere skjønte hva jeg mente... )

_________________

Tiriltunge 1212[ Dette Innlegg er endret av: Tiriltunge den 2002-04-10 11:05 ]

[moonmood]

Triltilunge:

Typisk typisk typisk... Jaja, så lenge dere er bevisst på at det er en "utfordring" dere har så er det jo på en måte en begynnelsen.

Så skal det sies:

kjærester kommer og går, derfor må venner pleies over mange år! For det er de du skal ha mulighet til å forholde deg til også i nedturene. Ergo, hvis du da kutter ut kontakten med venninnene dine BARE fordi du har en sykelig sjalu kjæreste, så DUMP kjæresten hvis ikke problemet løser seg!