har vært slutt i snart 2 mnd . hjelp

[ensom]

er gått 7 uker siden min samboer gjorde det slutt med meg, vi har vært samboere i over 12 år og har to unger sammen, de er 6 og 8 år gamle. er flere grunner til at hun har valgt å gjør det slutt med meg, men har også hørt at dersom det noen gang skulle ordne seg så vil hun bo en god stund for seg selv først, hun trenger tid for seg selv. men hun har sagt til meg at jeg må komme meg videre i livet. men jeg klarer rett og slett ikke å komme meg videre siden jeg elsker henne fremdeles, og det er henne jeg vil dele resten av livet mitt med uansett hvor lenge jeg må vente på henne. men det blir vel bare vondt værre hvis hun en gang finner seg en ny mann.

jeg har ikke hatt det lett i denne perioden, savner både henne og ungene, men så vil hun også være venn med meg, vi spiser middag sammen av og til, gjør ting sammen med ungene, skal også på en liten ferietur sammen til sommeren. prates ofte på tlf og sender litt sms sammen.

det beste jeg kan gjøre er vel bare å gi henne fred og ro i tiden fremover, og kanskje hun kommer til å savne meg og har lyst til å ta meg tilbake.

er det mange som har funnet tilbake til eksen, og ev. hvor lang tid tok det????

[Gjest Gjest]

er gått 7 uker siden min samboer gjorde det slutt med meg, vi har vært samboere i over 12 år og har to unger sammen, de er 6 og 8 år gamle. er flere grunner til at hun har valgt å gjør det slutt med meg, men har også hørt at dersom det noen gang skulle ordne seg så vil hun bo en god stund for seg selv først, hun trenger tid for seg selv. men hun har sagt til meg at jeg må komme meg videre i livet. men jeg klarer rett og slett ikke å komme meg videre siden jeg elsker henne fremdeles, og det er henne jeg vil dele resten av livet mitt med uansett hvor lenge jeg må vente på henne. men det blir vel bare vondt værre hvis hun en gang finner seg en ny mann.

jeg har ikke hatt det lett i denne perioden, savner både henne og ungene, men så vil hun også være venn med meg, vi spiser middag sammen av og til, gjør ting sammen med ungene, skal også på en liten ferietur sammen til sommeren. prates ofte på tlf og sender litt sms sammen.

det beste jeg kan gjøre er vel bare å gi henne fred og ro i tiden fremover, og kanskje hun kommer til å savne meg og har lyst til å ta meg tilbake.

er det mange som har funnet tilbake til eksen, og ev. hvor lang tid tok det????

Blir litt forskrekket når jeg leser sånne ting som dette her. at du vil dele resten av livet sammen med henne? vil du virkelig det når hun holder på sånn her? høres jo greit at hen vil værer venner, men at dere skal spise middag samt gjøre ting sammen med barna som feks ferie høres jo ut som at hun vil at du skal gå på gress. du skriver også at du savner barna, hvorfor er det hun som har de? er det for at du skal være snill? eller for at du tror hun skal komme tilbake for at du er det?

Nei ikke lett dette her. ka fortelle deg hva jeg tror det er! hun har en ny type som ikke hun er så sikker på om dette kommer til å gå! det er derfor hun ikke vil gi slipp på deg, hun vet akkurat hvor hun har deg! HUN BRUKER DEG!! for å si det på en enkel måte og du LAR henne gjøre det med deg også.

Skal du komme deg vidre så må du gi slipp på at du tror hun kommer tilbake og begynne å leve som du er alene! få til er fordeling om barna.

Hvorfor vil du ha henne tilbake når hun har gjort dette mot deg?? slutt å hva så snill du kommer til å angre når du egentlig finner ut hva hun har/driver med.

[Nigo-san]

Jeg vil ikke være like kategorisk som gjesten over- det er jo helt umulig for oss å vite hva hun tenker. Det er ikke sikkert at en gjenforening er en helt utopisk tanke. Men likevel. Hun har flyttet ut. Hun trenger tid. Hun ber deg gå videre i livet ditt.

Vel, her er en innmari dårlig måte å gå videre på:

jeg har ikke hatt det lett i denne perioden, savner både henne og ungene, men så vil hun også være venn med meg, vi spiser middag sammen av og til, gjør ting sammen med ungene, skal også på en liten ferietur sammen til sommeren. prates ofte på tlf og sender litt sms sammen.

Jeg håper nesten at hun har tenkt å komme tilbake til deg, for hvis ikke, er dette på grensen til slemt. Hvis du ikke vil være i et forhold med en person lenger, men ved at vedkommende vil være i et forhold med deg- så ber man ikke om å være "venner", og "prates" og "spise middag sammen for barnas skyld". Det er i så fall misforstått snillhet på sitt verste, og fører bare til seigpining. I sånne situasjoner tror jeg man gjør lurt i å samarbeide om barna- og ikke noe mer. Det kan godt hende man kan forbli venner, men ikke akkurat i bruddfasen, når den ene håper på gjenforening...

Til TS, så ville jeg tatt det opp i en ganske alvorlig tone. Rett og slett ringt, eller møttes, og spurt om det er noen sjanse for å finne tilbake til hverandre, eller om det er totalt og ugjenkallelig slutt. Med akkurat de ordene, så kort og konsist som mulig. I beste fall får du vite at det ikke er noen umulighet. I verste fall får du en bekreftelse på at bruddet faktisk er ment endelig. Men det er jo greit å få det på bordet også, selv om det er tøft.

Ikke lett dette, du har all min sympati!

[ensom]

det var jeg som flyttet ut ikke henne, hun bor igjen i huset til det blir solgt, vi har vært til mekling og fått laget avtale om barna, jeg har de ca 40 % av tiden.

det at vi er så gode venner i bruddet gjør det litt vannskelig da jeg har veldig lyst til at ting skal ordre seg på sikt, men hun sier jeg ikke må få falske forhåpninger siden hun smiler og er glad mot meg. og vi skal på ferie sammen for ungene sin del som hun sier, maks en uke.

de gangene jeg har levert ungene på søndag ettermidag, blir det gjerne at vi har noe is eller kaker osv. før ungene legger seg, og vi blir sittende og prate og se litt tv i mange timer før jeg reiser igjen.

jeg har jo mange rarer tanker om fremtiden, og har jo også spurt om det er noen mullighet for at det kan bli noe mer mellom oss, hun sier da det er slutt og at jeg bør komme meg videre og heller ta vare på ungene den tiden jeg har de. men hvorfor vil hun da være venn med meg og gjøre ting sammen av og til ?? er jo greit vi har en god tone mellom oss pga av ungene.......

ikke godt å si hva fremtiden bringer i alle fall, har jo lyst til å vente på henne så klart siden jeg er glad i henne, men tror ikke hun har så mye følelser for meg lenger. men kan være hun får de tilbake.

[Kosemose]

Umulig for oss å vite hva som foregår i hodet hennes, men jeg syns det er synd at det var DU som måtte flytte ut hvis det var HUN som ville ha brudd. Du er klar over at den som flytter ut har færre rettigheter jamfør barna? For meg skurrer det veldig at den som er forsmådd må være den som skal ha minst samvær og som må stable livet på bena igjen på et nytt sted.

Ellers syns jeg det er flott å høre at dere samarbeider så bra, med tanke på barna deres. Håper bare ikke at alt dette samarbeidet går på bekostning av deg og ditt følelsesliv. Det er mange gode måter å samarbeide på, og det finnes kanskje måter som gjør at du får litt mer distanse. Hvis hun er usikker på om hun vil ha deg tilbake eller ikke, er det muligens også litt lurt om du ikke er så veldig tilgjengelig for henne som jeg får inntrykk av at du er.

[Gjest En annen mann]

Bruddet ditt er ganske ferskt ennå, så det er slett ikke rart at du føler det som du gjør. Det er mulig at dere kanskje blir sammen igjen i fremtiden, men det er viktig at du innser at det faktisk er slutt for denne gang. Forsøk å ikke være så mye sammen med henne bortsett fra samarbeid om barna. Å gå ut å spise private middager sammen så kort tid etter bruddet vil mest sannsynlig gjøre at du bruker en del lengere tid på å komme over bruddet.

Bra at dere samarbeider godt om barna. Men det er en liten ting som slår meg, og det er at dere kanskje ubevisst bidrar til forventninger hos barna om at dere kanskje blir sammen igjen når dere fortsatt tilbringer så mye tid sammen. Dette kan mulgens være noe å ta tak i.

[Gutt17]

Skjønner at dette er vanskelig, du har all min sympati.

At du holder en god tone pga barna, det liker jeg veldig godt.

Jeg har gått igjennom 2 skilsmisser. Hvor foreldra mine tenkte veldig lite på oss, og veldig mye på seg. De krangla og krangla, foran oss, bak oss og på siden av oss.

Vi hørte dem over alt. De krangla på telefon, di krangla ut av vinduene.

Jeg orker ikke krangling nå, 7år etter det første bruddet mellom mine biologiske foreldre. Jeg orker ikke en diskusjon med min kjæreste. Rett og slett pga hvordan mine foreldre var. Det er tungt i tiden de krangler og etterpå.

Så rett og slett av at du har en slik god tone, er kanskje ikke så bra for deg en og tidligere samboer. Men jeg står deg i stor respekt. Av at du er så god venn med henne foran barna dine. Det er utrolig flott!

Sier takk for barna dine, di vil takke deg nå, og takke deg senere.

Lykke til videre.

[Gjest Gjest_Bente_*]

Hei !

Dette er fryktelig vondt for alle parter. Jeg synes det høres ut som om hun er ganske klar på at forholdet er over. Her er mine råd :

Du blir mindre attraktiv ved å hele tiden vise din sorg over bruddet.

Du bør strebe etter å stable et liv på beina aleine. Gå ut på byen,finn på noe å gjøre og ta opp kontakten med gamle kamerater. Gjør det selv om du ikke orker eller har lyst.

Hvis det ikke vekker en ny interesse hos henne så har du iallefall kommet et lite stykke videre likevel.

Den oppskriften fungerte iallefall for meg! Men det hører til historien at jeg takka nei da han ville ha meg tilbake og det føltes veldig deilig og ikke minst riktig

Lykke til !!!!! Opp med haka!