Minnesider på internett

[Gjest Lykkeliky]

Det blir mer og mer vanlig med minnesider om døde personer på internett ("vanlige folk", ikke kjendiser ol), slik som My space og Facebook. Hva syntes dere om slike sider? Personlig syntes jeg det er en flott ting å gjøre. Det blir likevell litt rart, ved f.eks. ulykken på Bygdøy hvor to søstre mistet livet i går. Familiene har gått ut med ønske om at media ikke skal trykke navn på de omkomne, mens på Facebook ligger det minneside med navn, bilder og maaaange hilsner...

I flere land mener de at slike sider er med på å øke antall selvmord fordi de mener slike sider "forhelliger" mennesker.....mennesker med dårlig selvbilde ønsker oppmerksomhet og ser at andre nærmest blir "hedret"....

[Gjest En annen mann]

Det blir mer og mer vanlig med minnesider om døde personer på internett ("vanlige folk", ikke kjendiser ol), slik som My space og Facebook. Hva syntes dere om slike sider? Personlig syntes jeg det er en flott ting å gjøre. Det blir likevell litt rart, ved f.eks. ulykken på Bygdøy hvor to søstre mistet livet i går. Familiene har gått ut med ønske om at media ikke skal trykke navn på de omkomne, mens på Facebook ligger det minneside med navn, bilder og maaaange hilsner...

I flere land mener de at slike sider er med på å øke antall selvmord fordi de mener slike sider "forhelliger" mennesker.....mennesker med dårlig selvbilde ønsker oppmerksomhet og ser at andre nærmest blir "hedret"....

Jeg syntes det er en grei ting å gjøre så lenge pårørende blir informert om dette og har mulighet til å kunne motsette seg publisering, både når det gjelder papirbaserte formater og også nettpublisering. Følgelig mener jeg at de som publiserte på facebook burde har forhørt seg med familien først.

Det kan nok tenkes at nettsider om avdøde personer kan være en medvirkende faktor i forhold til f. eks selvmord, derfor er det kanskje lurt at slike nettsider ikke er permanente men tas ned etter en stund. Jeg mener at dette er en selvfølge. Der nettsider om den avdøde kan virke terapeutisk for pårørende i begynnelsen, kan det være ubehagelig for familien hvis sidene er permanente.

[Gjest antigartner]

Jeg har ikke udelt sans for slike sider.

Jeg har sett noen minnesider på Facebook og andre steder, og enkelte er helt ok, mens mange har en tendens til å overdrive og ikke bare "forhellige" men også "forherlige" avdøde. De tillegges egenskaper de ikke hadde, eller som ikke akkurat var veldig sentrale for personene. Ofte blir det nesten litt sosialpornografisk og nærmest med preg av mesterskap i sorg, der nære og fjerne bekjentskaper overgår hverandre i støttende kommentarer i gjesteboken.

[Gjest Gjest]

Syns det er greit dersom de etterlatte mener det er greit.

Det er ikke greit dersom etterlatte ikke vil dette.

Nå "reklamerte" jo du ts. om at det ligger ute på facebook både linker og navn på de omkomne.

[Gjest Lykkeliky]

Syns det er greit dersom de etterlatte mener det er greit.

Det er ikke greit dersom etterlatte ikke vil dette.

Nå "reklamerte" jo du ts. om at det ligger ute på facebook både linker og navn på de omkomne.

NRK på nett "reklamerte" med at det ligger minneside på Facebook. For å finne den må du vite navnet. Det er jo vanlig å minnes de døde, og derfor finner jeg det litt merkelig om noen ser noe galt i denne siden. Vennene deres har laget en flott side hvor de minner de flotte jentene som er borte.

[Gjest Gjest]

Jeg er imot det.

Kan ikke fatte og begripe hvorfor alt skal være så offentlig hele tiden; Virker som om reality-tv og blogging har fått halve verden til å bli oppmerksomhets-horer som skal skrike ut om absolutt alt som skjer dem.

Når noen dør så synes jeg de etterlatte skal få sørge i fred; så med mindre det er de etterlatte som føler behovet for å opprette en slik side så kan egentlig alle andre gi blanke. Det går an å snakke med og trøste hverandre uten å publisere samtalene til alles forlystelse.

[Meaty]

Når det gjelder om slike sider kan trigge noen til selvmord:

Svigerfamilien min har laget en sånn side på gonetoosoon til minne om svogeren min som tok selvmord i fjor sommer. Jeg syntes i utgangspunktet at det var en god ide, og for enkelte er det nesten som terapi å gå inn på den siden og lese alt som er skrevet der, og skrive ned hvor mye de savner ham. Eller si ting som de føler de burde ha sagt mens han levde. Men jeg ser også farene ved det, at den avdøde blir forherliget og satt på pidestall og nesten fremstilt som en helt. Det står ikke noe om at han faktisk tok livet sitt, og at han valgte å forlate tre små barn på den måten. Mange i familien føler fortsatt sinne, hvorfor kunne han ikke ha snakket med noen om hvordan han hadde det, i stedet for å velge den "letteste" utveien?

Disse tingene kommer ofte ikke frem på slike sider. Det skal liksom ikke snakkes om. Nå var ikke svogeren min noe dårlig menneske, heller tvert i mot. Men han var jo ingen helgen heller. Jeg synes ikke noe om å gjøre folk bedre enn det de er, bare fordi de er døde. Jeg skulle ønske at barna til svogeren min kunne lære mer om hvorfor pappaen deres er død, i stedet for at de nå lærer at han er en helt som utførte en modig handling. Hva hvis de vil bli som han når de blir større?

[Gjest kenneth]

Jeg er imot det.

Kan ikke fatte og begripe hvorfor alt skal være så offentlig hele tiden; Virker som om reality-tv og blogging har fått halve verden til å bli oppmerksomhets-horer som skal skrike ut om absolutt alt som skjer dem.

Når noen dør så synes jeg de etterlatte skal få sørge i fred; så med mindre det er de etterlatte som føler behovet for å opprette en slik side så kan egentlig alle andre gi blanke. Det går an å snakke med og trøste hverandre uten å publisere samtalene til alles forlystelse.

Jeg er hjertens enig.

Det finnes mer en nok av "gammeldagse" måter å vise sin respekt på. Det er naturlig nok vanskelig å takle venners bortgang, men noen personer synes å tro at det å legge ut sine følelser på veven er prikken over hyllest-i-en.

[Gjest Emera]

Enig med de over jeg og. Jeg tror det er mange som ikke forstår hvor eksponert man faktisk blir på nett. Ellers i samfunnet skjermer vi privatlivet med omhu, men på nett er det ingen grenser for hva vi legger ut om oss selv. Det er som om de vanlige (uskrevne) reglene for sosial omgang ikke har nådd nettet ennå. Men jeg tror nok at det kommer til å skje forandringer her, og at vi etter hvert blir mer opptatt av å begrense oss på Internett.

[LilleCanCan]

Ja, så lenge de pårørende er med på dette syns jeg det er en fin ting.

Jeg ble dessverre for litt siden invitert i en slik gruppe på nemlig, facebook.

Syns det er en fin ting å minnes han med hilsenene der inne, og gamle bilder av han.

For min del varmer det veldig når jeg ser folk skriver om han, mimrer og ler av alt det gode de husker.

I dette tilfellet vet jeg at de pårørende er med på dette, siden de startet gruppen.

Ellers håper jeg andre personer ber om tillatelse til sånt før de legger ut slike grupper o.l.

Mange ønsker å sørge i fred. Ikke alle dødsfall er like "fine" (elendig formulering, men fant ikke bedre), og mange har det jo ufattelig vondt i slike perioder.

Man skal være varsom!

Endret 7. mai 2008 av LilleCanCan

[LilleCanCan]

Jeg er hjertens enig.

Det finnes mer en nok av "gammeldagse" måter å vise sin respekt på. Det er naturlig nok vanskelig å takle venners bortgang, men noen personer synes å tro at det å legge ut sine følelser på veven er prikken over hyllest-i-en.

Også enig, og enkelte av slike grupper starter med: "Anjas R.I.P til henrik-gruppa" f.eks, og da blir det som dere skriver, tror jeg...

Det handler litt om hvordan man legger det frem og formulerer det hele på.

[Olive]

Syns det er ganske smakløst og viser mangel på respekt for den døde..

Hadde ikke likt om mine bekjente la meg ut på internett - uansett om jeg er død eller ikke...

[Gjest Bond]

Jeg kunne tenke meg at det kunne være ok hvis de sidene hadde vært passord-krevende eller lignende. Der de berørende kunne veksle ord og gi hverandre støtte (hvis situasjonen er at de ikke bor i samme stedet på landet eller noe lignende), da hadde det være bare for dem som er berørt og som familien velger å gi adgang til. Og da skulle det absolutt ikke være på facebook.

Offentlige... tja.. det å sorge er litt dypere følelse, det blir liksom litt sirkus-aktig. Det er ikke 'kult' at noen døde, men det er følelsen jeg får av alle slags facebook ting, det er nesten som en konkuranse å være kulest. Å ha mest venner, mest kommentarer på minnestunden, den kuleste minneside, osv. Passer absolutt ikke, synes jeg.

Endret 7. mai 2008 av mrs_bond

[Pumpkin!]

Det er nok mange midt i sorgen som ikke tenker over hvor offentlig dødsfallet blir.

Jeg hadde ikke satt pris på slik voldsom eksponering av en sak hvor en av mine kjære var gått bort, og tror vel neppe at den avdøde hadde satt så stor pris på det heller.