Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2008 #1 Skrevet 4. mai 2008 Hei... Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 5 år, helt siden jeg var 16 år. Vi har hatt det fint disse årene. men siden vi begge var så unge da vi ble sammen, har vi ikke fått opplevd noe annet enn hverandre. Jeg har hatt perioder der jeg har vært veldig usikker på om det virkelig er vi som hører sammen, men han har liksom overtalt meg hver gang. Han er jo utrolig snill og jeg føler at jeg elsker han høyere enn alt, men allikevel føler jeg at noe mangler. Vi har elendig sexliv og krangler ofte. Han er i militæret nå fortiden, men jeg ser han stort sett hver helg. Unntatt denne helgen, da var jeg og en venninne på byn, og jeg traff den søteste gutten. Vi pratet i timesvis, og utvekslet tlf. nummer.. og selfølgelig sendte han melding dagen etterpå.. Jeg har ikke svart på denne meldingen for jeg føler ikke for å være utro mot kjæresten min, men jeg tenker på denne gutten hele tiden, og alle de fine tingene han sa om meg. Jeg vet at jeg ikke burde gitt han nummeret mitt, dårlig gjort mot kjæresten min og denne gutten om han fikk forhåpninger. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt:( Sikkert flere som har erfaringer med slikt og opplevd akkurat det samme.. vil gjerne høre fra dere:)
Gjest Chrissy82 Skrevet 4. mai 2008 #2 Skrevet 4. mai 2008 Du burde kanskje snakke med kjæresten din om dette før du gjør noe mer! Si hva du føler og tenker, han har sikkert forståelse for at du er usikker. Men det er bedre å snakke om det enn å ikke gjøre noen ting.
Gjest Gjest Skrevet 5. mai 2008 #3 Skrevet 5. mai 2008 Når jeg leser inlegget ditt så er det ikke så vrient å forstå hva du egentlig vil Jeg tror nok jeg ville rådet deg til å være en stund aleine når du føler det sånn og siden du er så ung.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 5. mai 2008 #4 Skrevet 5. mai 2008 Hei... Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 5 år, helt siden jeg var 16 år. Vi har hatt det fint disse årene. men siden vi begge var så unge da vi ble sammen, har vi ikke fått opplevd noe annet enn hverandre. Jeg har hatt perioder der jeg har vært veldig usikker på om det virkelig er vi som hører sammen, men han har liksom overtalt meg hver gang. Han er jo utrolig snill og jeg føler at jeg elsker han høyere enn alt, men allikevel føler jeg at noe mangler. Vi har elendig sexliv og krangler ofte. Han er i militæret nå fortiden, men jeg ser han stort sett hver helg. Unntatt denne helgen, da var jeg og en venninne på byn, og jeg traff den søteste gutten. Vi pratet i timesvis, og utvekslet tlf. nummer.. og selfølgelig sendte han melding dagen etterpå.. Jeg har ikke svart på denne meldingen for jeg føler ikke for å være utro mot kjæresten min, men jeg tenker på denne gutten hele tiden, og alle de fine tingene han sa om meg. Jeg vet at jeg ikke burde gitt han nummeret mitt, dårlig gjort mot kjæresten min og denne gutten om han fikk forhåpninger. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt:( Sikkert flere som har erfaringer med slikt og opplevd akkurat det samme.. vil gjerne høre fra dere:) Det med å gi slipp på ham kan være vanskelig, men hvis du føler at det er noe som mangler så er det kanskje noe du er nødt til å finne ut av. Det kjennes sikkert godt og trygt med det forholdet som du har for man kan aldri vite hva man får i et nytt forhold heller... dessuten, litt tid alene uten forpliktelser for et annet menneske vil kanskje hjelpe deg i å vite hva du selv vil...? selv hadde jeg problemer med å gi slipp på min første kjæreste samtidig som jeg var temmelig lei av å være sammen med vedkommende. Dette resulterte i at da bruddet (endelig) kom, så løp jeg rett inn i et nytt forhold som virkelig bare tok alt av energi ut av meg. Etter det andre bruddet opplevde jeg at jeg satte veldig pris på det å være alene og ikke ha noen varme følelser for noen av det motsatte kjønn. Men dette du nevner med de fine tingene som han gutten du vekslet telefonnr med sa, så tror jeg du reagerer på det fordi du kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet av det gutter de siste 5 årene fordi du er noens kjæreste, og dermed å bli fortalt at du er noe fint av noen kan få blodet til å bruse i årene dine;-) selv om kanskje det ikke egentlig er så mye mer enn bare komplimenter... Det er jo deilig å føle seg attraktiv. Rådet er å prøve å være alene. Utvikle deg som en selvstendig person. Og når du blir klar for at en ny kjæreste så vil du kanskje vite mer om hva du ser etter i en kjæreste og klarer å finne de tingene som du føler mangler nå. - det er ikke så ille å være singel heller.. jeg syntes singeltilværelsen var spennende. Jeg var i forhold fra jeg var 16 og ble helt singel som 21 åring.. nå med min nåværende kjæreste har jeg det superfint selv om vi også krangler og har noen få mangler.. men det gjør liksom ingenting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå