camilla* Skrevet 4. mai 2008 #1 Skrevet 4. mai 2008 Hører flere som sier de har snakket med samboer/kjæreste/ektemannen om hvorfor de elsker hverandre og ønsker å leve resten av livet sammen. De sier at de da snakket sammen hele kvelden, eller i mange timer. Så jeg spurte mannen min en kveld vi var alene hjemme, om hvorfor elsker du meg og vet at du vil være sammen med meg resten av livet. Samtalen var over på ett minutt (om den varte så lenge) - du er tvers gjennom snill og god. - du er så innmari flink med ungene Så skrudde han på tv. Hallo sa jeg..er det alt ? "ja, holder i det da?" Han lurte ikke engang på hva det er ved han som jeg elsker. Følte meg heller ikke såå veldig spesiell for de fleste er snille og flinke med ungene sine
Bokormen Skrevet 4. mai 2008 #2 Skrevet 4. mai 2008 Syns du fikk mye ut av det jeg, min sier bare: "Fordi du er så søt og god" :D
camilla* Skrevet 4. mai 2008 Forfatter #3 Skrevet 4. mai 2008 ja, da var jeg jo heldig !! Jeg hadde forberedt meg på en kjempelang samtale
waco Skrevet 4. mai 2008 #5 Skrevet 4. mai 2008 hvis du lurer på om dere er glad i hverandre så burde vel strengt tatt heller du fortalt mannen din hvorfor du er glad i ham...
Gjest gjesten..... Skrevet 4. mai 2008 #6 Skrevet 4. mai 2008 ja, da var jeg jo heldig !! Jeg hadde forberedt meg på en kjempelang samtale Hi Hi han hvar sikkert ikke i "det hjørne" den kvelden.... mannfolk kan være litt rare sånn. Prøv en annen dag/kveld med en annen "setting"..
Gjest Gjest Skrevet 4. mai 2008 #7 Skrevet 4. mai 2008 Sånn er samboern min også ofte. Han er "dårlig" til å gi spesifikke komplimenter også, selv om han er flink til å gi mer generelle. Særlig når det gjelder meg som person har jeg noen ganger syntes han har vært for generell - men når vi snakker mer ordentlig om ting er det tydelig hvor godt vi kjenner hverandre og hvilke egenskaper han liker. Jeg tror ofte at det skyldes en forskjell i måte å tenke på, kanskje i måten man konkretiserer eller ikke konkretiserer det man føler. Det kan være vanskelig om man er veldig forskjellige på det området, men jeg synes det viktigste er å prøve å se hvilke måter den andre faktisk viser at han elsker deg på, og tror at i et godt forhold står og faller ikke ting på om den ene kan liste opp i detalj hvilke ting man liker og ikke liker ved den andre. Vårt forhold har vært litt opp og ned, men jeg synes ikke komplimentenes spesifikasjonsnivå har betydd noe, eller vært noe termometer, for hvordan vi har det. Men noen ganger kan nok slike uspesifiserte og kanskje uengasjerte "kjærlighetsforklaringer" være et tegn på at det er noe man ikke tenker/føler så mye på. At man sier noe for å bevare husfreden og unngå en lengre utgreiing og kanskje krangel på et tidspunkt hvor den ene faktisk føler seg usikker på forholdet. Det virker muligens som, på grunnlag av andre tråder du har her, du spør ham fordi du er usikker selv, og da skal det kanskje litt til før svaret fra ham er godt nok. Det er mulig han kjenner på noe av det samme som deg, men ikke ser noe behov for å analysere eller lage konflikt av det.
Gjest Cascabel Skrevet 4. mai 2008 #8 Skrevet 4. mai 2008 Hadde mannen min spurt meg om slikt hadde det nok ikke resultert i en så veldig lang samtale. Jeg bare liker ham veldig godt. Må alt diskuteres så veldig opp og ned?
Gjest Gjest_vesla_* Skrevet 4. mai 2008 #9 Skrevet 4. mai 2008 Uffda, er mannfolka deres lite snakkesalige ellers også? Min er helt nydelig når det kommer til dette. Jeg trenger ikke å spørre han om hvorfor han sier at han elsker meg, han kan plutselig bare finne på å si at "jeg elsker deg fordi du er det mest interessante mennesket jeg vet om, jeg kjeder meg aldr når vi er sammen og jeg digger verdiene du har" ..det er bare en av tingene han sier Synes synd på dere som må spørre for å få slike ord ifra deres partner, ihvertfall når det viser seg at dere ikke får slike ord engang. Ordene "jeg elsker deg" og "jeg er gla i deg" kan fort bli en vanesak å si, og jeg syns at når man ikke lenger får vite hva mannen legger i de ordene, så er det på tide å revurdere forholdet.
Bokormen Skrevet 4. mai 2008 #10 Skrevet 4. mai 2008 Haha syns du SYND på oss?? Javel... Jeg har en samboer som er fantastisk på alle områder, han viser daglig at han elsker meg og er utrolig snill og god. At han ikke er særlig verbal av seg når det gjelder å vise kjærlighet, har svært lite å si for meg. Om han hadde kommet med slike romantiske deklareringer, tror jeg at jeg hadde blitt veldig pinlig berørt... Det hadde ikke vært naturlig for oss.
camilla* Skrevet 4. mai 2008 Forfatter #11 Skrevet 4. mai 2008 Dette var da aldeles ikke noe problem Jeg undret meg litt over hvordan andre kan sitte i "timevis" og prate om det, men kom vel fort til at det er en liten overdrivelse. Vi var ivertfall fort ferdig. Svaret er enkelt, men ikke feil for han er en enkel mann med få ord ! Fikk også det rådet om at hvis forholdet var i en "knipe" så skulle man prate om alt det gode man like om hverandre. Jeg er ikke usikker på følelsene hans. Vet de er der. Koslelig gå høre hva som ligger bak "jeg elsker deg vet du". Det er vel heller han som er redd for mine følelser, kanskje derfor han ikke spurte tilbake (ellers så vet han at jeg kan snakke i evigheter og ikke orket det den kvelden..) Og til deg som lurte: tv var av fordi vi nettopp hadde satt oss og ikke hadde skrudd den ennå.
pusla Skrevet 4. mai 2008 #12 Skrevet 4. mai 2008 Lange utgreininger om kjærligheten vår er ikke så veldig naturlig for oss heller. En sånn samtale ville nok blitt omtrent like kort som hos trådstarter, men så lenge jeg vet at vi elsker hverandre og vi begge viser det hver dag gjennom små og store handllinger, så gjør ikke det så mye. Selvom en lang avhandling om mine positive sider hadde vært hyggelig
camilla* Skrevet 4. mai 2008 Forfatter #13 Skrevet 4. mai 2008 Haha syns du SYND på oss?? Javel... Er da ikke synd på oss. Han vise jo på mange andre områder at vi betyr mye (selv om jeg i en annen tråd klagde over prioriteringen hans, men der fikk jeg mange råd som han også tok til seg )
la Flaca Skrevet 4. mai 2008 #14 Skrevet 4. mai 2008 Synes synd på dere som må spørre for å få slike ord ifra deres partner, ihvertfall når det viser seg at dere ikke får slike ord engang. Kommer an på hva det er man setter pris på i et forhold det vet du. Jeg er typen som får helt hetta av mannfolk som snakker om følelser, og "jeg er så glad i deg fordi ditten og datten"-greier. Fysj, det er turn-off. Husker mannen min var litt sånn at han gav veldig uttrykk for følelsene sine de første årene, da han var nyforelska. Får meg bare ikke til å falle for sånt jeg. Jeg liker å lese det mellom linjene, og når han putter det inn i sammenhenger som ikke er så åpenbare. Nå om dagen så kan det komme et kjempekompliment innimellom, når vi snakker om noe helt annet. Da blir jeg så overrasket og glad, og det er så ekte. Er så koselig når han litt tilfeldig røper at han går rundt og er stolt av kona si, på veldig mange måter. :rødme:
Gjest Bond Skrevet 4. mai 2008 #15 Skrevet 4. mai 2008 Heh, dere har fått mye ut... Min sier bare at 'fordi du er deg'
camilla* Skrevet 4. mai 2008 Forfatter #16 Skrevet 4. mai 2008 Heh, dere har fått mye ut... Min sier bare at 'fordi du er deg' syntes egentlig den var litt søt jeg da :love:
Gjest Bond Skrevet 4. mai 2008 #17 Skrevet 4. mai 2008 syntes egentlig den var litt søt jeg da :love: Jeg og, men det sier ikke særlig mye Sier jo noe, at han liker meg akkurat sånn jeg er, men likevel, ville jo få litt skryt for alle de ting jeg er flink med og alt sånt. En liker jo få litt ego-stryking :-D
camilla* Skrevet 4. mai 2008 Forfatter #18 Skrevet 4. mai 2008 Jeg og, men det sier ikke særlig mye Sier jo noe, at han liker meg akkurat sånn jeg er, men likevel, ville jo få litt skryt for alle de ting jeg er flink med og alt sånt. En liker jo få litt ego-stryking :-D Ikke sant ! Det var det jeg ville høre også, men ikke fikk
Gjest Gjest_christoffer_* Skrevet 4. mai 2008 #19 Skrevet 4. mai 2008 Hører flere som sier de har snakket med samboer/kjæreste/ektemannen om hvorfor de elsker hverandre og ønsker å leve resten av livet sammen. De sier at de da snakket sammen hele kvelden, eller i mange timer. Så jeg spurte mannen min en kveld vi var alene hjemme, om hvorfor elsker du meg og vet at du vil være sammen med meg resten av livet. Samtalen var over på ett minutt (om den varte så lenge) - du er tvers gjennom snill og god. - du er så innmari flink med ungene Så skrudde han på tv. Hallo sa jeg..er det alt ? "ja, holder i det da?" Han lurte ikke engang på hva det er ved han som jeg elsker. Følte meg heller ikke såå veldig spesiell for de fleste er snille og flinke med ungene sine
Gjest Gjest_Christoffer_* Skrevet 4. mai 2008 #20 Skrevet 4. mai 2008 Hehhe, fantastisk det er Mann å være taus! ... Samtalen var over på ett minutt (om den varte så lenge) - du er tvers gjennom snill og god. - du er så innmari flink med ungene Så skrudde han på tv. ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå