Ønsker svar fra

[Gjest Gjest]

Hvordan "overleve", andres fordømmende blikk, stigatisering og fordommer?

Uansett hvor vi går blir vi lagt merker til, jeg trener dette barnet til å takle sosiale situasjoner bedre men det har sin pris. Pedagoger på skolen har ikke forståelse, de er mistenksomme mot meg.

En annen ting, pga ganske belastende omsorgssituasjon og tøffe år bak meg ( bare negative tilbaklemeldinger) pluss videre utredninger ønsker jeg å søke omsorgspenger, bor alene med barnet ( men har stor mulighet for avlastning, har familie og venner i nærområdet ) noen andre der ute som har søkt slik stønad på grunn av tyngende omsorgsarbeid?

Har opplevd å bli skreket til av pedagoger, de har trodd jeg har ressurssvak og skikkelig tråkket på meg, jeg er ærlig talt DRITTLEI.

[Gjest Gjest]

Jeg anbefaler deg å gå inn på Bokstavbarna. De har eget forum og der vil du treffe mennesker som opplever det samme.

Har selv et barn med adhd, men h*n er ikke hyperaktiv og dermed ikke veldig synlig for omgivelsene. I tillegg så har jeg møtt fantastiske lærere og rådgivere på ungdomsskolen og videregående som skjønner situasjonen.

[Gjest Gjest]

Hvordan "overleve", andres fordømmende blikk, stigatisering og fordommer?

Uansett hvor vi går blir vi lagt merker til, jeg trener dette barnet til å takle sosiale situasjoner bedre men det har sin pris. Pedagoger på skolen har ikke forståelse, de er mistenksomme mot meg.

En annen ting, pga ganske belastende omsorgssituasjon og tøffe år bak meg ( bare negative tilbaklemeldinger) pluss videre utredninger ønsker jeg å søke omsorgspenger, bor alene med barnet ( men har stor mulighet for avlastning, har familie og venner i nærområdet ) noen andre der ute som har søkt slik stønad på grunn av tyngende omsorgsarbeid?

Har opplevd å bli skreket til av pedagoger, de har trodd jeg har ressurssvak og skikkelig tråkket på meg, jeg er ærlig talt DRITTLEI.

Skjønner at du er i en vanskelig situasjon.Det beste du kan gjøre er å skaffe deg mest mulig info om ADHD slik at du kan gi gode svar når noen argumenterer med deg. Er selv mor til en 16 år gammel gutt med adhd. Kjempelurt at du trener han i sosiale settinger. Gutten din tjener kjempemye på det. Bruk gjerne rollespill. Brukt selv det når gutten min slet med hvordan han skulle forholde seg i bursdagselskap. Videre husker jeg at jeg brukte en halv lørdag til å trene han på å ringe i tlf.... Han er i dag ganske selvstendig.

Ang omsorgslønn, det samme gjelder her. Jeg har omsorgslønn, men det var mye som skulle til. Husker kommunen ville gi han både full assistent på SFO, og de ga oss tilbud om avlastningsfamilie,før vi klarte å overevise dem om at han hadde det best hjemme. Det gjelder å ha gode argumenter mot det de kommer med. Jeg har omsrgslønn som gir meg mulighet til å komme hjem fra jobb når han slutter skolen. Det har vært til god hjelp for oss.

[Gjest Gjest]

Skjønner at du er i en vanskelig situasjon.Det beste du kan gjøre er å skaffe deg mest mulig info om ADHD slik at du kan gi gode svar når noen argumenterer med deg. Er selv mor til en 16 år gammel gutt med adhd. Kjempelurt at du trener han i sosiale settinger. Gutten din tjener kjempemye på det. Bruk gjerne rollespill. Brukt selv det når gutten min slet med hvordan han skulle forholde seg i bursdagselskap. Videre husker jeg at jeg brukte en halv lørdag til å trene han på å ringe i tlf.... Han er i dag ganske selvstendig.

Ang omsorgslønn, det samme gjelder her. Jeg har omsorgslønn, men det var mye som skulle til. Husker kommunen ville gi han både full assistent på SFO, og de ga oss tilbud om avlastningsfamilie,før vi klarte å overevise dem om at han hadde det best hjemme. Det gjelder å ha gode argumenter mot det de kommer med. Jeg har omsrgslønn som gir meg mulighet til å komme hjem fra jobb når han slutter skolen. Det har vært til god hjelp for oss.

Da er du jo i jobb da... slik situasjonen er nå så er det best at jeg blir hjemme ett år.. ( har vært i 100 prosent jobb ett år nå ) har vært ett mareritt

takker for alle svar

[absinthia]

Jeg har også en sønn med ADHD (men uten hyperaktivitet..selv om han kan virke litt hyper,dette kommer av at han er impulsiv og ukonsentrert og iblant bare gjør det som faller han inn, helt uten videre)

Jeg har opplevd lignende ting fra enkelte lærere. En av dem var fryktelig mistenksom og kjørte hardt på at det var noe galt med familien med alt fra for lite grensesetting, at han ble ignorert hjemme, at vi baksnakket læreren (??.. hvilket vi ikke hadde gjort, vi hadde faktisk nesten aldri snakket om henne, merkelig at hun trodde at hun var så interessant..) og at han dermed fikk et negativt forhold til skola, at vi var alt for strenge, at vi bare var opptatt av praktiske ting hjemme og at det var derfor han hevdet seg veldig når det var praktiske ting som skulle gjøres og ikke brydde oss om fagene på skola, at han gikk for lut og kaldt vann, at hjemmeforholdene var så vanskelige at hadde fått en blokkering i hjernen som førte til at han var en underyter i forhold til evnene sine i flere fag, at han slett ikke hadde adhd.. bare en dysfunksjonell familie, at det ikke var sant at han var rolig og avslappet hjemme og hørte på hva foreldrene sa, at han kom til å ende opp på skråplanet, at det var mistenkelig at han ikke sparket fotball.. det måtte jo være fordi vi ikke ville det og ikke stimulerte nok til fysisk aktivitet (at gutten var slank, sterk i kroppen og pent bygd.. valgte hun å se bort fra i denne sammenhengen og satte ikke det i forbindelse med at han kanskje måtte ha rørt en del på seg for å bli sånn..??) at jeg løy, bortforklarte og bagatelliserte når hun tok opp nevnte ting på foreldresamtaler og ellers hadde vært lite samarbeidsvillig som ikke sa meg enig i det hun hadde å komme med.. osv. Jeg synes det var en seier for oss alle når testene fra bup viste at han var i det øvre sjiktet av normalnivået når det blant annet gjaldt verbale evner, fordi en av de største indikatorne på at barn som får for lite stimulans hjemmefra (som læreren påsto) er at de ofte har dårlig verbale evner og forståelse, dessuten var det godt for ham å høre fordi han ofte har følt seg dum i forhold til de andre (han ble mobbet en god del og hadde svært få venner)

Jeg kontaktet barnevernet for å få hjelp mot skola og mest denne klasseforstanderen og fikk det, både barnevern, ppt og bup hørte på hva jeg hadde å si og bare ristet på hodet av de sprikende rapportene som kom fra læreren.

Heldigvis fikk han nye lærere i ungdomsskola som både jeg og han trives mye bedre med, klassekontakten hans har i tillegg gitt oss sin fulle støtte og reagert ovenfor visse ledere i skolen på måten jeg ble behandlet på.

Sønnen min hadde/har tildels ennå problemer med å takle situasjoner der det ble for mange folk,bråk og andre forstyrrelser og der han ikke kunne trekke seg tilbake når det ble for mye (men nå bruker han medisin når han er på skola.. det har hjulpet ham faglig, men spesielt sosialt. Nå ligger jeg ikke og gråter om kveldene lenger fordi han mistrives sånn på skola .. -og ikke han heller for den saks skyld).

Ellers brukte vi en periode opp til 4 timer på at han skulle få gjort leksene, ikke lett når man har 2 andre barn som skal ha sitt,løsningen ble at han for det første fikk leksehjelp på skola, rett etter skoletid og at ppt gikk inn og sa at han ikke skulle sitte mer enn 45-60 minutter. I tillegg fikk han litt kortere lekser, dvs. at når andre fikk 10 omtrent like stykker de skulle regne ut, så fikk han 5.. dette kunne de gjøre fordi han tar ting veldig kjapt, men blir liggende etter fordi han mister konsentrasjonen helt når ting blir for ensformig.

Sønnen min har blomstret opp i løpet av den siste tiden og jeg tror ikke at det bare er medisinen som han tar i skoletiden sin fortjeneste, jeg tror at vi også skylder lærerne han fikk når han begynte på ungdomsskola en god takk, fordi de også var opptatt av å se det som var bra med min sønn og ikke bare det negative eller skyldte på meg når de følte at de ikke strakk til selv noe som jeg tror ligger til grunn for mye dårlig behandling av foreldre til barn med adhd, -lærerne føler at de ikke strekker til eller føler at de får lite igjen for innsatsen sin, dermed skylder man på foreldrene og leter etter feil ved dem.

[Gjest Gjest]

Da er du jo i jobb da... slik situasjonen er nå så er det best at jeg blir hjemme ett år.. ( har vært i 100 prosent jobb ett år nå ) har vært ett mareritt

takker for alle svar

Det er jeg som skrev innlegg kl. 20.10

Det er svært vanskelig å få omsorgslønn for barn med "bare" adhd. Jeg fikk beskjed om at omsorgslønn hovedsakelig gis til foreldre som har barn med fysiske handicap!?!

Det lureste du nå kan gjøre er å beskrive vanskene dine så tydelig du kan. Du må ha gode argumenter på hvorfor du ikke tar i mot andre former for hjelpetiltak de vil komme til å foreslå (avlastingsfamilie, eller kanskje det er noe for dere?) Har du søkt om hjelpestønad/grunnstønad? Høres ut som du har krav på det.

[absinthia]

Oops! Dette ble veldig langt, men akkurat når det gjelder denne saken har jeg fryktelig mye på hjertet og kjenner ennå at jeg er sint for måten vi ble behandlet på. Når det gjelder læreren er hun pr dags dato i sterkt redusert stilling pga problemer med nervene, jeg lurer litt på om det var den psykiske ubalansen som gikk ut over oss..

Ellers vil jeg bare si lykke til, til dere begge.. dere har nok en del kamp foran dere. Jeg har møtt folk som har fått ihvertfall delvis støtte til å være hjemme med adhd barn, dvs. at de har gått i redusert stilling for å være hjemme helt til barnet skal på skola om morgenen og til at de kunne dra hjem fra jobb med en gang etter skoledagen var ferdig, for å ta seg av alle ting som krever ekstra tid i forhold til diagnosen.

Endret 4. mai 2008 av absinthia

[Black Eyed Susan]

Her kan du få hjelp til dine spørsmål

I dette forumet er det mange som har barn med ADHD. Anbefales!

[Gjest Gjest]

Hei.

HI her.

Det finnes rettferdighet og mennesker som forstår og vil hjelpe,

synd det er så mange uempatiske ukompetente mennesker som ødelegger SÅ utrolig mye. Rettferdigheten seirer til slutt.