Er dette lurt?

[Gjest Gjest_Lurer_*]

Hva syns dere om et samboerpar hvor den ene parten kjøper et hus og den andre ikke kjøper, men de deler alle utgiftene likt, og den ene betaler på lånet og den andre sparer tilsvarende beløp som den andre betaler i lån. Er dette en dum ordning siden det er den ene som sitter med huset, eller er det greit siden den andre part sparer pengene? Et vennepar av meg har gjort det sånn og lurer liksom på om det er lurt..

[Saeria]

Så den som ikke eier er med på å dele matutgifter, strøm, evt. husleie? Det hadde ikke bydd meg i mot, siden jeg da også hadde spart opp beløp til en evt. egenkapital i tilfelle forholdet gikk skeis.

[Gjest TS]

Ja, stemmer. Den ene parten betaler på huslånet og den andre legger av tilsvarende beløp som lånet til sin konto hver måned. Og ellers så deler de utgiftene likt

[Saeria]

Da hadde jeg ikke hatt noe i mot det. Sannsynligvis hadde jeg fått en billigere husleie, enn om jeg hadde leid en tilsvarende leilighet alene, jeg sparer opp egenkapital som kan brukes i fall et brudd, eller om det ble bestemt at jeg skulle kjøpe meg inn i leiligheten, og mat, drikke og strøm er natulig å dele, da dette er noe begge har bruk for.

[Gjest Gjest]

Den som eier huset vil muligens komme bedre ut av det, ettersom han får mindre skatt (får tilbake 28% av renteutgifter eller noe sånt ved skatteoppgjøret?) - mens den som sparer kanskje vil få ekstra skatteutgifter (formuesskatt).

Jeg ville heller satset på en modell der vi hadde betalt likt på huset og spart på felles konto.

[Høstjenta]

Tror det stemmer det som sies at den som sitter med huset/lånet vil komme bedre ut av det i forhold til skatt. Vi, samboer og jeg, eier 50% hver av leiligheten og vi begge står likt ansvarlig for lånet. Da får vi begge også fratrekk på skatt siden vi begge har renteutgifter. Men om det er fra min konto eller min samboers konto lånet trekkes fra hver måned har ingen ting å si. Nå har vi gjort det sånn at leilighetslånet trekkes fra min konto og han betaler andre faste utgifter som kommer på nesten det samme. Daglige utgifter betaler vi som det passer, vi ser det slik at vi har felles økonomi og regner ikke på det daglige utgiftene som vi må ut med, men prøver å ca like mye i faste trekk hver mnd. Håper dette kanskje ga litt info... :-)

[Saeria]

Ja, det beste er jo å eie sammen, mtp. skattefordelen. Men det kan jo hende at det ikke er ønskelig på nåværende tidspunkt. Derfor kun en eier.

[Gjest Gjest]

Den som bare sparer får jo heller ikke med seg en eventuell verdioppgang som boligeieren kan få. Noen usle rentekroner (som du i tillegg må skatte av) fra bankinnskuddet blekner mot de hundretusene en bolig kan stige i verdi.

[Sol79]

Jeg forstår ikke hva som er hensikten med en slik fordeling.

[Gjest]

Hvis de har planer om å være sammen "for alltid" så syntes jeg det var en rar løsning, men om de fortsatt er usikkre så er det sikkert greit.

[Gjest Gjest_Lurer_*]

Det er vel mest det at den ene part antakelig kan ha problemer med å få stort lån fordi vedkommende bare har vikariater, og dette legger ikke banken mye vekt til. Hun får absolutt mer enn nok i lønn, men siden det ikke er fast så er banken litt tilbakeholdene..

Det med verdistigning, boligen kan også vise seg å tape seg i verdi, det har man ingen garanti for, hvertfall ikke nå for tiden..

[Sola^]

Dei kunne nok ha tatt opp felles lån. Det kunne eg og exsambuaren medan eg enda var student og ikkje hadde inntekt. Bra me enda opp med å ikkje kjøpe likevel