i familie

[Gjest TS]

I går begynte jeg og sambo å prate om hvorvidt vi var familie eller ikke. Det hele startet med at jeg pratet om at jeg kaller hannes foreldre for svigers hvis jeg skal prate om de med andre. Altså sier jeg bare svigers i stedet for foreldrene til samboer. Dette gjør jeg pga det er så mye lettere å si svigers, ikke for at de er det. Vi er jo ikke gift eller har barn, dermed mener jeg at de ikke er ordentlig svigers, og jeg er ikke rettmessig svigerdatter hvis dere skjønner? Han kaller også mine foreldre for svigers, og mener de er det også, altså han har litt annet syn på det. Siden ikke alle blir gift så har man jo svigerforeldre selv om man "bare" er samboere mener han. Så var det da om når jeg og han kan kalle oss familie. Der var vi ganske enige om at når det kommer en liten smårolling inn i bildet, da er vi familie liksom. Kan legge til at vi snart har vært i lag i 4 år, samboere i 3. Hva legger dere andre i begrepene svigers, svigerdatter/sønn og familie?..Nyskjerrig

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg ikke tenker på samboers familie som MIN familie, og jeg tror det skyldes at vi ikke har barn sammen. Når det gjelder min svigerinne (min brors kone), har det blitt helt naturlig for meg å tenke på henne som familie etter at de fikk barn sammen, før det var hun selvsagt også det, men jeg synes båndet er mer "garantert" nå. Samtidig føler jeg meg jo knyttet til dem, hjelper dem gjerne, får hjelp osv. Denne måten å se det på blir selvfølgelig litt problematisk om man ikke har tenkt til/mulighet til å få barn - man må jo kunne etablere et familiært forhold til svigerfamilien likevel.

Da tenker jeg at det har med innstilling å gjøre også; når man uansett føler at man er en enhet som har tenkt å leve sammen i uoverskuelig framtid, er det antagelig naturlig å begynne å se på svigerfamilien som familie?

[Supramundane]

Jeg anser at jeg og samboeren er vår egen lille familie, og at vi er likestilte medlemmer av hverandres familier.

[Gjest vimselot]

Jeg anser at jeg og samboeren er vår egen lille familie, og at vi er likestilte medlemmer av hverandres familier.

Slik oppfatter jeg også verden. Mine tidligere svigers har jeg enda litt kontakt med, oppfatter de ikke som familie mer, men eks-familie..? Dvs vi har så god kontakt at vi kan besøke hverandre og ta en kopp kaffe eller tre sammen, men det skjer ikke så ofte.

[Frk Johansen]

Samboer og jeg er familie, med "alle" barna våre, vi har ikke felles barn men jeg anser hans mor for å være min svigermor, hans bror for min svoger etc.

[Gjest Gjest]

Samboeren min og jeg (som forøvrig snart skal gifte oss) er en familie! Men vi er ikke i familie (da tenker jeg mer blodsbånd).

Jeg klarer ikke å se på samboeren min sin familie som min egen, men er jo på en måte en del av den likevel. Og vet med meg selv at om min samboer skulle gå bort uten at vi fikk barn sammen, så ville jeg mest sansynlig etterhvert miste all kontakt med hans familie - ihvertfall hans foreldre. Ville ikke jobbet for å opprettholde noe forhold til dem. Vil selvfølgelig holde kontakten med hans søsken, spesielt om de har barn (for for dem vil jeg jo vere tante).

Familie for meg er noen som alltid vil være der, og på den måten kan det virke som om jeg ikke ser på min samboers familie som min. Men samtidig så gjør jeg det jo også da...men som noen andre sier over, tror jeg jeg vil se annerledes på det om jeg får barn.