Svigermor "feter" meg opp..

[Gjest Gjest_trine_*]

Vet ikke om dette er noe å lage et innlegg om (eller om det ligger riktig sted) - må bare få ut litt frustrasjon... Har en svigermor som er hyggelig og grei på mange måter, og som jeg ønsker å ha et godt forhold til.. Imidlertid er det et problem som jeg synes bare blir værre og værre, nemlig at hun hele tiden skal dytte i meg mat/søtsaker.

Litt bakgrunn for hvorfor jeg "reagerer":

Jeg har alltid hatt problemer med vekta, ikke vært dirkete tykk, men alltid hatt en del kilo for mye. Ligger vel nå i øvre del av "normal" (str L i vanlige butikker). Svigermor har tydligvis vært slank når hun var yngre - men er nå ganske tykk - og nevner det ofte. Det er tydelig at hun er misfornøyd med vekten sin, og jeg synes det er veldig mye fokus på dette ("Off, så tykk jeg er", "Nå spiser tykke-damen igjen" osv). Det virker likevel som hun har "innfundet" seg med situasjonen, at hun ER tykk..

Hun nevner også ofte min vekt; i utgangspunktet positivt "Har du gått ned?" osv - men jeg føler det likevel ubehagelig, særlig fordi jeg sikkert har gått opp 6-7kg siden jeg først møtte henne. Jeg har jo også gitt utrykk for at jeg ikke er 100% fornøyd med meg selv, men prøver helst å unngå temaet (synes ikke det er så mye å snakke om). Nå skal det sies at deres familie nok er mer "åpenhjertig" om de fleste slike ting - så det er kanskje normalt at det kommenteres så direkte.

Akkurat kommentarene er ikke noe stort problem for meg, det er mer at jeg føler at hun "håner" meg litt (kom litt feil ut kanskje). Problemet er: Hun skal alltis dytte på meg småkaker/søtsaker/mat ol. Mannen min og søsknene er alle slanke, og når de sier "nei takk", så er det greit. Men med meg skal hun alltid "nøde" om og om igjen, nesten kommandere meg til å ta en sjokolade, dessert eller hva hun har for hånden. Føler nesten at hun "endelig" har funnet noen som også har litt vektproblemer - og at hun skal få bedre samvittighet for at hun spiser mye søtt ol.. jeg har aldri hatt for vane å småspise slik hjemmefra, og føler nå det nesten blir en "kamp" og stort fokus på å ikke spise hver gang jeg er der..

Er det bare jeg som er utrolig hårsår? Det kommer kanskje av at jeg alltid har hatt litt problemer med kroppen min, og at jeg ikke liker dette fokuset.

Hva kan jeg gjøre? er det noe jeg kan gjøre? Kanskje jobbe med meg selv for å ikke ta meg så nær av det? Hadde bare vært fint å høre om jeg er helt hårsår, eller om svigermødre er "onde" (siste er selvfølgelig bare en spøk).. Takker for alle kommentarer!

[Gjest Elfrida]

Kanskje svigermor er oppdratt til at man skal nøde gjestene? I 'gamle dager' var det høflig å si nei takk, og så skulle vertinnen nøde og prøve å overtale til et stykke til... (visse steder skulle man nøde tre ganger før man kunne takke ja til en bit til) Barna hennes er vel ikke gjester på helt den samme måten, men hva med deres partnere eller andre som kommer mer i gjestekategorien?

[Gjest Gjest]

Som svigermor vil hun sikkert bli bestemor en dag...

Be om hennes hjelp til å holde vekten stabil!

"Svigermor... jeg har et lite problem, og jeg trenger din hjelp. Du vet jo at overvektige kvinner kan få problemer med å bli gravide... Vi skal ikke bli gravide akkurat nå, men jeg trenger hjelpen din til å holde vekten slik at vi ikke får det problemet når vi bestemmer oss for å prøve."

Det gjorde jeg, og "trusselen" om ikke å bli bestemor på grunn av overvekt virket... hun hadde jo hørt om dette i nyhetene og visste at det ikke var noe jeg fant på.

[Gjest Gjest_søta_*]

Hei!

Jeg har det på samme måte, med en svigermor som alltid har laget masse kaker og nøder og nøder. Jeg har sagt fra at jeg har "godtelov" i ukedagene, og ikke vil spise søtt da, men hun har alltid noe framme, og jeg føler meg frekk som ikke tar. Noen ganger tar jeg og så hjelper kjæresten min meg å spise det opp. Men jeg er heldigvis ganske sterk på godtefrittet mitt. Synes det er en uting at hun alltid skal klage over at hun småspiser og er litt overvektig, da får hun jo bare slutte å handle sjokolade og lage alle dissa kakene, men hjemmeværende husmødre...

Synes du skal lage deg en godtelov sjøl og bare si nei takk. Vær frekk!

Og verken svigermor eller noen andre har noe med å kommentere vekta di. Og det er veldig bra at du ikke plager andre med jeg er for tjukk snakk. Verre finnes ikke!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Vet ikke om dette er noe å lage et innlegg om (eller om det ligger riktig sted) - må bare få ut litt frustrasjon... Har en svigermor som er hyggelig og grei på mange måter, og som jeg ønsker å ha et godt forhold til.. Imidlertid er det et problem som jeg synes bare blir værre og værre, nemlig at hun hele tiden skal dytte i meg mat/søtsaker.

Litt bakgrunn for hvorfor jeg "reagerer":

Jeg har alltid hatt problemer med vekta, ikke vært dirkete tykk, men alltid hatt en del kilo for mye. Ligger vel nå i øvre del av "normal" (str L i vanlige butikker). Svigermor har tydligvis vært slank når hun var yngre - men er nå ganske tykk - og nevner det ofte. Det er tydelig at hun er misfornøyd med vekten sin, og jeg synes det er veldig mye fokus på dette ("Off, så tykk jeg er", "Nå spiser tykke-damen igjen" osv). Det virker likevel som hun har "innfundet" seg med situasjonen, at hun ER tykk..

Hun nevner også ofte min vekt; i utgangspunktet positivt "Har du gått ned?" osv - men jeg føler det likevel ubehagelig, særlig fordi jeg sikkert har gått opp 6-7kg siden jeg først møtte henne. Jeg har jo også gitt utrykk for at jeg ikke er 100% fornøyd med meg selv, men prøver helst å unngå temaet (synes ikke det er så mye å snakke om). Nå skal det sies at deres familie nok er mer "åpenhjertig" om de fleste slike ting - så det er kanskje normalt at det kommenteres så direkte.

Akkurat kommentarene er ikke noe stort problem for meg, det er mer at jeg føler at hun "håner" meg litt (kom litt feil ut kanskje). Problemet er: Hun skal alltis dytte på meg småkaker/søtsaker/mat ol. Mannen min og søsknene er alle slanke, og når de sier "nei takk", så er det greit. Men med meg skal hun alltid "nøde" om og om igjen, nesten kommandere meg til å ta en sjokolade, dessert eller hva hun har for hånden. Føler nesten at hun "endelig" har funnet noen som også har litt vektproblemer - og at hun skal få bedre samvittighet for at hun spiser mye søtt ol.. jeg har aldri hatt for vane å småspise slik hjemmefra, og føler nå det nesten blir en "kamp" og stort fokus på å ikke spise hver gang jeg er der..

Er det bare jeg som er utrolig hårsår? Det kommer kanskje av at jeg alltid har hatt litt problemer med kroppen min, og at jeg ikke liker dette fokuset.

Hva kan jeg gjøre? er det noe jeg kan gjøre? Kanskje jobbe med meg selv for å ikke ta meg så nær av det? Hadde bare vært fint å høre om jeg er helt hårsår, eller om svigermødre er "onde" (siste er selvfølgelig bare en spøk).. Takker for alle kommentarer!

Neste gang hun prater om sin egen vekt, kan du ikke da spørre om dere kan gjøre noe sammen for å endre livstilen. Du kan putte inn at det er lett for at det blir for mye godt og usunne ting.

Nå er det o slik at det er ikke det vi spiser borte på besøk til folk vi blir tykke av,men det vi har i oss til hverdags og altfor lite trim.

Neste gang du drar på besøk, så si nei takk om det er sokolade ol...si du akkurat har spist. Om det ikke er mat dere er best på, så takk høflig nei.

[Gjest Casey]

Kanskje svigermor er oppdratt til at man skal nøde gjestene? I 'gamle dager' var det høflig å si nei takk, og så skulle vertinnen nøde og prøve å overtale til et stykke til... (visse steder skulle man nøde tre ganger før man kunne takke ja til en bit til).

Hjelp...for noen regler! De hadde jeg ikke giddet å følge.

Endret 3. mai 2008 av Casey

[MarianneE]

Kanskje svigermor er oppdratt til at man skal nøde gjestene? I 'gamle dager' var det høflig å si nei takk, og så skulle vertinnen nøde og prøve å overtale til et stykke til... (visse steder skulle man nøde tre ganger før man kunne takke ja til en bit til) Barna hennes er vel ikke gjester på helt den samme måten, men hva med deres partnere eller andre som kommer mer i gjestekategorien?

Hjelp...for noen regler! De hadde jeg ikke giddet å følge.

Ja herregud.

Hva skulle dette være godt for, tro?

[Gjest Elfrida]

Hjelp...for noen regler! De hadde jeg ikke giddet å følge.

Ja herregud.

Hva skulle dette være godt for, tro?

Hm, det vet da vel ikke jeg. Men det er ikke akkurat noe nytt at det er mye regler rundt det å spise sammen. Hva er det godt for å takke for maten lissom?

[Gjest TS]

Har hørt om "nøde-regelen" jeg også, min bestemor er sånn. Man skal si nei og nei og nei, for å vise at man er "høfflig". Men det begynner vel å bli litt gammeldags nå?

Angående svigermor: Det er ikke bare i den tidligere nevnte sammenhengen hun "putter på meg mat". I forrige uke hadde hun og jeg + mannen min og søstra vært ute og handlet, og vi satte oss ned for en kaffe. Jeg var ganske sulten etter en lang dag, og jeg hadde så vidt fått tatt en bit av kjeksen som fulgte med kaffen, før hun hadde samlet sammen alle de andre sine kjekser også og gitt dem til meg. Jeg ble helt flau!! Kan jo hende hun tenker at "Trine er glad i søtsaker, så jeg skal være snill og gi henne det".. Men jeg synes bare det var ubehagelig, særlig når det samme gjentok seg senere på kvelden, uten at jeg en gang hadde spist min egen kjeks.. Jeg vet det kan høres ut som en liten ting, men mange små bekker osv...

Jeg synes regelen om "godtefri på ukedagene er fin" - må prøve å få gjennomført den (bortsett fra at vi som oftest er der i helgene - men kan ha litt godtefri da også!). Får kanskje prøve å overbevise om at jeg ikke ønsker å spise alle småtingene, evnt ty til graviditets-greia etterhvert (er jo planen å komme litt i form før jeg blir gravid )

Det å slanke seg sammen var også et godt forslag, men ikke noe for meg, tror jeg - vil jo helst at hun IKKE skal fokusere på meg og min kropp

[Bomull]

Min svigermor maser også helt til jeg gir opp og forsyner meg. Men hos henne tror jeg det ligger mye stolthet i maten. Hun vil at vi skal spise og synes det er godt og maser og maser til vi har spist nok i hennes mål. Hun kan også bli veldig snurt om man takker nei og ikke spiser noe i det hele tatt. Jeg sliter også med vekten, og det gjør min svigermor også, men svigerfar og samboer er tynne som streker. Jeg har ikke noe ønske om å utdype mitt vektproblem til svigermor, så jeg synes også det er svært vanskelig å gjøre noe med dette

[Gjest Gjest]

Neste gang hun prater om sin egen vekt, kan du ikke da spørre om dere kan gjøre noe sammen for å endre livstilen. Du kan putte inn at det er lett for at det blir for mye godt og usunne ting.

Min svigermor holder ofte lange taler om sunn livstil og vektreduksjon - en av sønnene er overvektig og alle barn+svigerbarn har vel lagt på seg unødvendig etter fylt 30 år. Det er bare det at disse talene slutter med at svigermor finner fram enormt haug med gotteri... Det er fint at vi kan kose oss litt den sjeldne gangen vi treffes - men de mengdene er unødvendige - og det er ikke så lett å la være å spise når du blir tilbytt noe godt. Det er nå ikke pga svigermor vi legger på oss, men det er ligevell irriterende.

[Gjest Gjest]

Mange kvinner i denne generasjonen forbinder mat/servering/spising som omsorg. Det er deres måte å gi omsorg til familien på.

Mat og kaker lages med kjærlighet og omtanke, for de er oppdratt til at gjester og familie må spise for å trives hos henne. En del prestisje ligger det også i det.

Min eks-svigermor var sånn. Laget masse mat og kaker, nødet oss til å spise, og ungene skulle alltid ha noe ekstra. Hun var liten og rund, men sa selv at hun kunne ikke skjønne at hun var tjukk, for hun spiste jo aldri... (Hvis noen kom over henne i kjelleren med litt sjokoladekake, unnskyldte hun seg med at kaka var skeiv, og hun måtte rette på den....hehe).

Jeg tror ikke damer i svigergenerasjonen mener noe vondt med å prøve å dytte på andre mat. Det er deres litt gammeldagse, forvendte syn på omsorg.

[Gjest Eurodice]

Mange kvinner i denne generasjonen forbinder mat/servering/spising som omsorg. Det er deres måte å gi omsorg til familien på.

Mat og kaker lages med kjærlighet og omtanke, for de er oppdratt til at gjester og familie må spise for å trives hos henne. En del prestisje ligger det også i det.

Min eks-svigermor var sånn. Laget masse mat og kaker, nødet oss til å spise, og ungene skulle alltid ha noe ekstra. Hun var liten og rund, men sa selv at hun kunne ikke skjønne at hun var tjukk, for hun spiste jo aldri... (Hvis noen kom over henne i kjelleren med litt sjokoladekake, unnskyldte hun seg med at kaka var skeiv, og hun måtte rette på den....hehe).

Jeg tror ikke damer i svigergenerasjonen mener noe vondt med å prøve å dytte på andre mat. Det er deres litt gammeldagse, forvendte syn på omsorg.

Av ren nysgjerrighet, og kanskje off topic, hvilken aldersgruppe mener du "denne generasjonen" er i? Jeg selv har både barn, svigerbarn og barnebarn, men mine omsorgsevner ligger milevidt fra matlaging og kakebaking. Min yngste datter pleier å erte meg av og til og sier "jeg kan huske den gangen du laget mat og bakte, mamma" ;-). Da var barna små/unge tenåringer. Men jeg har nå aldri vært særlig konvensjonell på noen områder.

[Gjest Gjest-M-]

Av ren nysgjerrighet, og kanskje off topic, hvilken aldersgruppe mener du "denne generasjonen" er i? Jeg selv har både barn, svigerbarn og barnebarn, men mine omsorgsevner ligger milevidt fra matlaging og kakebaking. Min yngste datter pleier å erte meg av og til og sier "jeg kan huske den gangen du laget mat og bakte, mamma" ;-). Da var barna små/unge tenåringer. Men jeg har nå aldri vært særlig konvensjonell på noen områder.

Jeg tenkte nå mest på min egen mor og svigermor da jeg skrev dette. De er rundt 60 år, og kanskje eldre enn TS sin svigermor.

Alle svigermødre er selvfølgelig ikke i den kategorien jeg beskrev her, men noen vil jeg tro det er.

[Alice Ayres]

Hva kan jeg gjøre? er det noe jeg kan gjøre? Kanskje jobbe med meg selv for å ikke ta meg så nær av det? Hadde bare vært fint å høre om jeg er helt hårsår, eller om svigermødre er "onde" (siste er selvfølgelig bare en spøk).. Takker for alle kommentarer!

Jeg synes at du er litt hårsår, og også litt passiv. Det er nemlig ingen som kan tvinge noen andre til å spise kaker - hvis de ikke vil! Det er fullt mulig å takke nei på en måte som ikke virker sårende eller støtende. En annen mulighet er å ta en privat prat med svigermor. Forklar henne om vektproblemet ditt, og si at du trenger hjelp til å avstå fra fristelser. Hvis du sier at hun ødelegger ved å nøde deg, vil hun kanskje føle det som et angrep, og det vil bare føre til sur stemning. Men hvis du kan fremstille det som at du trenger en alliert i kampen, tror jeg svigermor vil føle seg smigret.

Og hvis en slik prat ikke nytter, kan du jo bare si rett ut neste gang hun nøder deg at "nei takk, jeg forsøker å holde vekta".

[Gjest Gjest]

Kan det være at hun tror du er sjenert/forsiktig og ikke tør å ta noe før hun insisterer? Kanskje du kan jobbe med å oppføre deg litt "som hjemme" der, så kanskje hun slutter å behandle deg som en gjest. Du kan f. eks spørre om det er greit at du koker deg en kopp te, eller forsyne deg selv med et lite (og sunt) mellommåltid. Dette fungerer selvfølgelig best hvis dere overnatter eller er der over lengre tid. Sa ser hun at du ikke er redd for å si ifra hvis du har lyst på noe, og forstår kanskje at du virkelig mener det når du sier "nei takk". Du sier at hun ikke oppfører seg på samme måte mot sine egne barn, kanskje det er fordi hun føler seg trygg på at de sier ifra hvis det er noe de trenger?

[onyx]

Jeg regner med at du sier "Nei takk, jeg er forsynt" og faktisk heller ikke spiser det du så likevel skulle bli servert? Her er det faktisk viktig å være konsekvent og ikke si en ting, men gjøre noe annet. Har du sagt nei, så IKKE spis det du får etterpå! Hvis du spiser det er det lett å tro at du faktisk ikke mener det når du sier nei og at du faktisk vil ha mer, bare ikke vil si det direkte.

Det kan også være greit å gi et alternativ når du sier nei til kake etc. og f.eks. si at du gjerne tar litt mer kaffe/te, ett glass vann eller noe.

[Gjest Shelob]

Nei virkelig, det vi putter i oss er det vi selv som skal leve med. Jeg spiser aldri noe for å glede andre! Jeg trener og spiser sundt og jobber hardt for å holde formen. Det er et personlig valg, og ingen andre har noe med hva man spiser eller ikke spiser.

Jeg mener det bare er å si nei takk og la det bli med det, spisepress er en uting. Også overfor barn. Er man mett så er man mett.

[Gjest Bond]

Huff, moren til kjæresten min er litt sånn også! Men vi besøker dem bare et par ganger i året fordi de bor langt unnå, så det går an å leve.

Hun mener ingenting med det selv, dvs hun har ikke baktanker som ts nevner, hun er bare gla i å bake og alt dette. Så det er alltid noe godt på bordet og en må alltid smake noe kake hun har laget. Det har selvfølgelig kanskje noe med det å gjøre at vi besøker som oftest på feriene (jul, påske osv).

Jeg er dessverre utrolig dårlig til å si nei da det gjelder sånne ting (hjemme har jeg bare ikke godteri tilgjengelig), så jeg bare regner med en kilo til da vi skal på besøk. Det går av like fort etter vi har kommet hjem og trent litt ekstra for noen uker.

Men hvis dette er et problem for deg, ts, må du jo bare si fra! Eller bare si nei, det går an faktisk også (selv om det kan være vanskelig).

Endret 4. mai 2008 av mrs_bond

[effy]

Forklar svigermora di at du "passer på vekta" eller unner deg noe godt kun i helgene eller noe sånt. Det bør hun da respektere.