alene med barn

[mormedbarn]

Kort fortalt:

Jeg har to barn på 15 å 12. 15 åringen har ikke pratet med verken far eller besteforeldre, tanter på farsiden på over 1 og 1/5 år. Min datter har ikke hatt normalt samvær(etter avtalen) på et år. Å di ste månedene har hun ikke villet være dær i det hele tatt. Hun har hatt mye problemer, som gjør at hun går jevnli på BUP. Jeg har full forståelse for at ingen av barna vil være hos far, da de begge ikke har hatt det bra dær. Mye har skjedd å blitt sagt. Jeg er selv kommet til det stadiet at jeg ikke lenger vil prate med faren, verken på telefon eller personli uansett hvor det skal være. HAr ikke fått annet en sjikane å dritt fra han. Han legger all skyld for at ongene ikke vil være hos han på meg. Jeg som ødelegger mine barn osv. Å siste "trekket" var at jeg fikk brev i posten fra farfaren til barna. To maskinskrevne sider, om hvordan jeg ødelegger barna, ødelegger pappan (har sendt inn endring av barnebidraget) Trusler om at penger som står i bank(barnas kontoer) skal brukes til å betale meg bidrag. Penger som skulle betale utdanning til barna. Hvordan de ikke vil hente eller bringe datteren min hvis hun ringer å spørr dem, at de ikke kommer til å gi henne penger til noenting, ikke til ungdomsklubb osv, fordi dette er å støtte meg økonomisk!!??

Nå er jeg så sliten, frustrert, å lei meg på barnas vegne. Å jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal klare ting. Jeg har ikke familie rundt meg som kan passe barna slik at jeg kan få slappet av.

Er det noen andre i samme situasjon som meg? Å hvordan klarer dere det? Lurer på om det bare er jeg som er svak....

[Honey Bee]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det.Jeg har to ekser jeg må forholde meg til.En som ikke følger opp ungene sine og en som ikke vil prate om barna uansett hva det er.Har ingen familie i nærheten og nå ser de store barna kanskje faren sin en gang hver annen mnd.Det er tungt å ha alt alene,spesielt en tenåring med problemer...stanger hodet i veggen mange ganger selv.Jeg har snakket mye med jentene om forholdet til faren.Presiserer for de at det ikke er deres skyld,og at voksne også gjør særdeles dumme ting.

Pengene til barna håper jeg står i begges navn slik at han må ha din underskrift for å ta de ut?Hvis ikke,prøv å få gjort noe med det.Det er da en selvfølge at han må betale for barna sine....hvis han ikke følger opp skulle det bare mangle.

Kan du ikke alliere deg med noen foreldre av vennenne til barna dine?Noen overnattinger så du får en og annen fredag eller lørdag for deg selv?Kontakte en aleneforeldre forening,de har ofte arrangementer for enslige med barn.

Mitt siste råd er å snakke med noen.Familiterapeut,psykolog?Selv har jeg gått til gestalt terapeut.Ta tak i problemene jeg har her og nå.Det er så godt å få tømme seg til noen,anbefales virkelig.Tenk på det som en investering i din psykiske helse.

Eks svigers osv...prøv å gi faen...hev deg over det!!!Lykke til