Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har et forhold til en mann.

Nå er jeg virkelig i tvil. Jo mer sårbar jeg er jo mer utnytter han det det. han har fått blitt introdusert med vennegjengen min, men tåler ikke at jeg treffer de alene. Jeg får kjeft fordi jeg er med mine single venninner. Altså, alle mine single venninner fester til langt på nett og har sex med gud og hvermann, ergo gjør jeg det samme. (Ingen av oss kjører det løpet og vi er tro så lenge vi er i forhold). Jeg var faktisk redd sist jeg skulle si at jeg skulle ut med venninner (konsert) for hvilke negative ting som kom. De kom.Da hadde jeg ikke vært ute på et halvt år.

Kan det her reddes eller må jeg gå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror ikke at dette kommer til å endre seg.

Enten må dere få hjelp et sted som fører til at han skjerper seg, eller så må du komme deg ut av forholdet, dersom du ikke skal bli skadelidende...og etter mitt syn er du allerede blitt det. Han hindrer deg i å ha kontakt med venner og i å bevege deg fritt rundt. Hvordan tror du det vil utarte seg? Menneskerettighetene dine er allerede blitt brutt, du får ikke en gang ta egne valg om hvem du skal omgås eller når..

Klok av skade, så hadde jeg tatt bena på nakken og løpt fort og langt!

Skrevet

Dette må du ikke finne på å akseptere, et slikt kontrollbehov kommer nok ikke til å bli bedre, snarere tvert imot.

Gi han èn kraftig advarsel, og skjer det igjen: Gå din vei.

Skrevet

Viktig regel: Gjør det du har behov for. Ønsker han ikke å støtte deg i dette, men bure deg inne, bør det kun forbli hans ønske og ikke din realitet !!

Skrevet

Dette høres ikke ut som en bra mann, kom deg unna.

Når man er i et forhold skal man ikke være redd for å gå ut/si til kjæresten hvor man skal.

Når han nekter deg å treffe venninner synes jeg det er god grunn til å avslutte forholdet.

Hva blir det neste? Nekte deg å se familien?

Du skal ikke akseptere at han behandler deg slik.

Skrevet

Er det min eks-samboer du er sammen med..?! Høres skremmende likt ut!

Jeg brukte et år på en slik mann, og kom meg ut før det var for sent i form av barn osv.. Har slitt masse med det etterpå, da han psyket meg helt ned og fikk meg til å tro at jeg var et felleshøl, mine venninner var horer, mora mi og søstera mi var hekser osv.. Ble fly forbanna når jeg kom ti minutter etter avtalt tid hjem etter å ha møtt venninner..

Synes å kjenne igjen signalene, så mitt råd er:

Ta vare på deg selv - og kom deg ut av forholdet!!

Det det er ikke normal oppførsel, og han vil antakelig bare bli enda mer eiesyk og anklagende med tida.. Så snart han får noe nytt på deg..

Ikke la det ende med politianmeldelse som følge av trusler som det gjorde for meg!!

Skrevet

Det vil med all sannsynlighet ikke endre seg. Og da har du 2 valg. Du må finne deg i å bli bestemt over

eller

komme deg ut av forholdet.

Gjest Tigress
Skrevet

Lokalisér døra. Gå ut.

Skrevet

Du håper at det skal bli bedre. At om du gjør ditt eller datt, om det blir bedre da,- om dere får et barn, blir det bedre da?..... _det vil aldri bli bedre. Jeg har vært der!!!!

Jeg er den fødte opptimist.

Jeg holdt ut i ca to år. (Han truet meg, tvang meg ut i undertøyet på vinteren, lugget meg, knuste ei rute så glasset hagglet på meg og to barn i sinne, satte seg oppå meg, sa utrolige stygge ting til meg og om meg og beskylte meg for å være utro, og alskens dritt)

Det ble bedre etter at det ble slutt, men han holder på og plager meg enda med forskjellige ting om barnet vi fikk. Helt utrolige historier.

Det første varslet jeg fikk som gjorde at jeg tenkte at han ikke var helt god var at datteren min lånte en fotballcaps uten lov fra han. Hun sovnet med den, og han ble sint p.g.a det.

Skrevet

Jeg har selvfølgelig håpet at det skulle bli bedre. jeghar vært tydelig (mer en en eng ang) på at jeg ikke godtar at han styrer sånn og kommer med kritikk fordi jeg skal ut med venner. allikevel så kjenner jeg at det gjør noe med meg. Jeg blir engstelig for å si at jeg skal ut uten ham. Det hender at det blir en fest, men jeg kommer hjem og ingenting skjer ute. Nå er han ikke sint og ufin sånn i det daglige slik som andre av dere beskriver. Han har blitt inkludert i min vennegjeng men det hender jo selvfølgleig at jeg vil gjøre ting på egenhånd. Selv har han ingen venner så alt går på meg.

Jeg vet at han utnytter meg når jeg er sårbar og det har jeg vært noen måneder nå fordi hendelser i livet mitt. Jeg har trengt noen som var der. Vi bor heldigvis ikke sammen og felles barn er uaktuelt. Det holder med de ungene vi har på vær vår kant.

Gjest vimselot
Skrevet
Jeg har selvfølgelig håpet at det skulle bli bedre. jeghar vært tydelig (mer en en eng ang) på at jeg ikke godtar at han styrer sånn og kommer med kritikk fordi jeg skal ut med venner. allikevel så kjenner jeg at det gjør noe med meg. Jeg blir engstelig for å si at jeg skal ut uten ham. Det hender at det blir en fest, men jeg kommer hjem og ingenting skjer ute. Nå er han ikke sint og ufin sånn i det daglige slik som andre av dere beskriver. Han har blitt inkludert i min vennegjeng men det hender jo selvfølgleig at jeg vil gjøre ting på egenhånd. Selv har han ingen venner så alt går på meg.

Jeg vet at han utnytter meg når jeg er sårbar og det har jeg vært noen måneder nå fordi hendelser i livet mitt. Jeg har trengt noen som var der. Vi bor heldigvis ikke sammen og felles barn er uaktuelt. Det holder med de ungene vi har på vær vår kant.

Det gjør ting med deg og du blir engstelig...sier du. Hva tror du det vil gjøre med deg over f.eks. ti år? Du vil ikke bli mindre engstelig i alle fall.

Det er klart at han ikke er ufin i det daglige når alt går på skinner og dere er hjemme og han vet hvor han har deg, men han kaller dine venninner løse og stygge ting, og det ville jeg aldri akseptert. Det er en måte å asosialisere deg på, isolere deg på, styre deg på.

Vi er alle ekstra sårbare i perioder av livet, men tro meg, du blir ikke mindre sårbar av å fortsette sammen med han.

Les at du skriver at dere heldigvis ikke bor sammen. Hva tenker du selv når du leser den setningen?

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg ble lettet da jeg leste at dere heldigvis ikke bor sammen.

Hvis du virkelig føler at du trenger han nå fordi du er klar over at du er ekstra sårbar, så bruk han som en støtte, men be han holde seg borte når han er ufin og sårer deg. Det er egentlig et dumt råd, for man skal ikke bruke andre mennesker, det pleier å slå tilbake på en selv, og du har vel følelser for han samme hva du sier til deg selv siden dere er sammen? Jeg har selv gjort en dårlig erfaring i nesten samme situasjon og det tok lang tid før jeg kom over det. Ingenting ble bedre, bare verre...

Vet hva jeg ville gjort, men det er lett å sitte her og mene saker og ting. Ja, jeg ville valgt å være ekstra sårbar alene...

Det pleier å komme bedre tider, i alle fall bedre dager og når du er ekstra sårbar bør du ikke binde deg til noen mann i noe forhold. Det er liksom en regel nummer 1, for å beskytte seg selv.

Lykke til, hva du enn velger.

Skrevet

Har tenkt masse. Lest svarene her.

Nei, jeg vil ikke leve livet mitt ved å være redd. Har avsluttet nå.

Er faktisk redd for det som kommer. Har vært igjennom det her en gang før. Masse sms, tlf, mail og på døra mi. Denne gangen vet jeg hva som kan komme. Gruer meg men vet at det her må gjøres.

Skrevet
Har tenkt masse. Lest svarene her.

Nei, jeg vil ikke leve livet mitt ved å være redd. Har avsluttet nå.

Er faktisk redd for det som kommer. Har vært igjennom det her en gang før. Masse sms, tlf, mail og på døra mi. Denne gangen vet jeg hva som kan komme. Gruer meg men vet at det her må gjøres.

Dette er et klokt valg...Jeg levde i håpet i 3 år før jeg gikk.Ikke kast bort verdifulle år på en sånn mann...Lykke til :)

Gjest i samme båt
Skrevet
Har tenkt masse. Lest svarene her.

Nei, jeg vil ikke leve livet mitt ved å være redd. Har avsluttet nå.

Er faktisk redd for det som kommer. Har vært igjennom det her en gang før. Masse sms, tlf, mail og på døra mi. Denne gangen vet jeg hva som kan komme. Gruer meg men vet at det her må gjøres.

gratulerer. jeg har gjort det samme som deg i dag. vi er to og vi har vært flinke og tatt et valg om at vi ikke finner oss i dette.

jeg har levd med en slik mann i flere år og nå er det nok!

gratulerer nok en gang for at du ikke brukte like lang tid som meg til å finne dette ut.

det er ikke et nederlag!

Skrevet

Jeg er fortsatt i ett slikt forhold :sjenert: Jeg er ikke sterk nok til å bryte ut enda, hver gang jeg prøver å ta ett oppgjør, klarer han på mystisk vis å få meg til å bli helt meningsløs, og jeg velger letteste måte og fortsetter forholdet. Han klarer ikke å se han selv er kontrollerende eller sjalu. Han prøver å overtale meg til å innse det er jeg som handler feil, har feil venner, og min oppførsel som gjør at han kjefter, nekter, og lager ett vanvittig bråk hvis jeg gjør noe han ikke vil, både før og etter. :sur:

Vær glad du har klart å bryte ut så tidlig. Det er ikke så lett når man er flere år i forholdet :forvirret:

Skrevet
Lokalisér døra. Gå ut.

Grattis TS.. Du fant døra!

Skrevet

Kjempebra!!!! Du fortjener bedre!! :)

(Det er et tegn når gutter ikke har venner - eller bare venner de har kjent veldig lenge - type siden barneskolen. Det sier litt om de sosiale antennene tror jeg!)

Skrevet
Jeg er fortsatt i ett slikt forhold :sjenert: Jeg er ikke sterk nok til å bryte ut enda, hver gang jeg prøver å ta ett oppgjør, klarer han på mystisk vis å få meg til å bli helt meningsløs, og jeg velger letteste måte og fortsetter forholdet. Han klarer ikke å se han selv er kontrollerende eller sjalu. Han prøver å overtale meg til å innse det er jeg som handler feil, har feil venner, og min oppførsel som gjør at han kjefter, nekter, og lager ett vanvittig bråk hvis jeg gjør noe han ikke vil, både før og etter. :sur:

Vær glad du har klart å bryte ut så tidlig. Det er ikke så lett når man er flere år i forholdet :forvirret:

Har du ikke fortjent å være lykkelig du da?

Skrevet

Gratulerer, ts! Du er tøff :)

Skrevet

Takk alle sammen for støtten.

Vi har tidligere vært samboere, men jeg flyttet ut av ulike årsaker. Omstendigheter gjorde at det ble oss to igjen, men da ikke som samboere. Den her mannen har jeg kjent noen år.

Foreløpig går det greit. Han tar jevnlig kontakt og inviterer. Jeg har hittil sagt nei. Vi har en prat vi må ta ansikt til ansikt. Han på en måte tar ikke til seg det jeg sier. Alt vil bli bedre med parterapi og selvfølgelig vil jeg ha tillit til ham en gang i framtiden. Jeg tror ikke det og orker ikke å bruke tid på parterapi mm. Det løpet er kjørt.

Til Luckyme:

Håper du finner deg selv igjen og ikke godtar at noen tråkker på deg. Du vil komme til et punkt hvor nok er nok. VI fortjener så mye bedre. Heller alene enn i et dårlig forhold. Sender en klem til deg. Sikkert lettere for meg siden jeg har egen bolig. Det var tøffere den første gangen jeg brøt forholdet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...