forelska i fetteren min

[Gjest Gjest_forvirra_*]

Hei:)

Håper noen kan hjelpe meg litt her. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg er skikkelig forelska i søskenbarnet mitt, hadde aldri trodd det skulle være mulig, men slik gikk det.

Vi har alltid bodd langt borte fra hverandre og ikke hatt noe kontakt siden vi var ca 8-9 år. Men for noen uker siden møttes vi igjen og pang sa det!

Vi var på familiefest sammen og vi to fikk skikkelig god kontakt. Den helga var vi mye sammen og hadde det kjempekoselig. Plutselig kyssa vi, og jeg tenkte ikke på hvor merkelig det var at vi er i slekt.

Etter den helga klarer jeg absolutt ikke slutte å tenke på han! Han føler det samme og vi snakker på telefonen og sender meldinger hele tiden.

Noen i familien har fått litt mistanker om dette "forholdet" vårt.

Jeg er veldig redd for hva de kommer til å si om dette, mens fetteren min ikke bryr seg så mye om det.

Jeg trenger bare å fortelle dette til noen, da jeg ikke har klart å fortelle det til noen av vennene mine ennå.

Hva tenker dere andre om dette? Er det fyfy og ekkelt og rart eller? Hva synes dere jeg burde gjøre? Tror ikke jeg klarer å bare glemme han heller...

Håper virkelig noen av dere kan si deres mening så jeg på en måte får snakka med noen om dette:)

Klem fra forvirra meg

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er spesielt rart, særlig siden dere ikke har hatt kontakt i oppveksten.

Men familiemedlemmene deres kommer jo sannsynligvis til å reagere på det. Spørsmålet er om det er verdt det.

Hvis du føler dette er den store kjærligheten så kjør på.

[Redlady]

Edward Grieg giftet seg med kusinen sin.

Det er etter norsk lov lovlig. Men vær obs på reaksjoner fra familie.

[Alice Ayres]

Nå er ikke ekteskap mellom søskenbarn forbudt i Norge, følgelig er ikke et forhold mellom søskenbarn forbudt. Om det finnes allmen aksept for dette eller om det så veldig genetisk ansvarlig, er en annen sak. Jeg tror nok du må regne med å møte både motstand og avsky fra dine nærmeste - både familie og nærmiljø.

Hva jeg synes? Jeg har selv vært forelsket i søskenbarnet mitt, men avstanden mellom det å føle og det å handle ble for meg for stor til at det gble noe mer enn forelskelsen (som jo gikk over). Og dermed har jeg vel sagt hva jeg mener? Jeg synes du skal la søskenbarnet ditt være. Forelskelse går over, forholdet og båndene til familien din vil vare evig.

[Pumpkin!]

Jeg kjenner søskenbarn som er gift, har barn og det er ingen som tenker noe større over det.

Nå er de riktignok godt voksne og det har bare "alltid" vært sånn.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg kjenner også søskenbarn som er gift, og de har fått mange barn sammen. Flere av disse barna har misdannelser, så det må man være klar over er en risiko.

Når det er sagt, så er det lovlig for søskenbarn å gifte seg i Norge, så det er ikke noe i veien for å innlede et forhold.

Om det er så veldig fornuftig, blir en helt annen sak. Jeg syns ikke det, men det er nå bare min mening.

[Snuselille]

Mine besteforeldre var søskenbarn, og de fikk en BRÅTE med barn sammen. Og ingen med misdannelser. De greide dog ikke å bære fram guttebarn, men om det har noe med dette å gjøre er jeg neimen ikke så sikker på

Kjør på, sier jeg. Det er fullt lovlig. Men antagelig noe sært i enkeltes øyne.

[Fun Light]

Størst av alt er kjærligheten - følg hjertene deres!

:love: