FOR klengete....

[Gjest Gjest_lone_*]

Har vært sammen med kjæresten min i snart 4 mnd..nå i det siste har jeg jeg merket at jeg har blitt fryktelig klengete. Føler jeg må være nær han heeele tiden og holde på han på en eller annen måte.

Jeg blir også sjalu for de minste ting. Bare han går inn på profiler på facebook av venninner av han som jeg ikke har møtt. Vet jo at det ikke ligger noe under og at det er sånt alle gjør. Gjør jo det selv også. Er liksom ALT han gjør eller sier som har med andre jenter å gjøre, føler det ekle stikket i magen uansett.

Vet ikke helt, tror jeg plutselig har fått angst for å miste han eller noe. Selv om det er absolutt ingen grunn til det. Han er jo verdens beste på alle måter!

Hver gang han går fra meg blir jeg kjemperedd for at han ikke kommer tilbake.

Hva er det med meg egentlig?? Har ikke lyst å være en sånn super-needy kjæreste..vil ikke gjøre at han føler jeg kveler han.

Noen som har noen tips?

Jeg har hatt en del dårlige erfaringer på guttefronten oppigjennom, så vet at det er der problemet ligger...og jeg har sagt dette til han også.

Men jeg vil ikke være så klengete og krevende!

[Lillros]

Jeg skjønner deg. Føler jeg sel er sånn. Er kjempe vanskelig. Er rett og slett noe d må nødt å jobbe med. Uansett hvor hardt det er. Alle trenger "privatliv". Prøv å vri situasjonen om. Hva om han ALLTID skulle være der med deg? Uansett hva du gjorde, hva du skulle, så hang han over deg?

Jeg har snakket masse med min samboer om det. Veldig masse. Har hatt skikkelig store sjalusi problemer. Har det enda, men jobber som faen med det.

En ting jeg vet har hjulpet, er og si til meg selv om igjen og om igjen at han elsker meg. Og det har hjulpet kjempe mye å lese en bok som heter "hemmeligheten". Anbefalles! :)

[Gjest oi]

Skummelt å lese! Kjenner meg alt for godt igjen! Jeg har begynt å skrive dagbok. Så hvis jeg føler meg usikker er det greit å bla i den for å få bekreftelse på at ting er akkurat som de bør være.... Så det burde du prøve!

[Gjest Gjest]

*sjokkert*

[Gjest strangled]

Jo mer du klenger jo mer vil han ut av forholdet. Du redder ikke et forhold med å klenge dessverre. Dere har nå kommet i den kritiske fasen som er når forelskelsen går over i noe bedre eller i ingenting.

Lykke til.

[Gjest Gjest_jerry_*]

det der må du gi deg med med en eneste gang! hvis ikke kommer han til å føle seg fanget, og han kommer til å ta deg forgitt. og hvis han innser at han tar deg forgitt er ikke det en god følelse for noen av dere. har vært den som ble klanget på selv. det var grusomt. jeg var glad i personen, men det gikk bare ikke. samme hva, så måtte jeg ta så fryktelig mye hensyn så han ikke skulle bli lei seg og sjalu. av og til trenger man å få lov til å tenke på bare seg selv, og få ta seg en tankeløs (ikke for tankeløs så klart...) kveld med gutta! eller jentene i mitt tilfelle. og enda verre, når man gjør noe som dette, og den klengete personen blir sint og jeg blir sint tilbake, kunne det ende med at klengeren ba om unnskyldning for noe kanskje heller jeg burde unnskyldt meg for. grusomt! man drømmer om å kunne bestemme og gjøre hva man vil, men det er til å klikke av å ha en sånn sjalu, klengete persom etter seg. selv om man er aldri så glad i personen. ta deg sammen jente! det er jo deg han er sammen med, så hvorfor skulle du være sjalu??

[Gjest gninnot]

Leste en gang en psykologi-bok som handlet nettopp om det at noe av det viktigste i forholdet er å gi partneren fri innimellom og ikke stenge han inne i et bur.

Lett for meg å si, sliter med nøyaktig det samme som deg. Hver fredag er kjæresten min på fest uten meg, mye sammen med mange utrolig sexy single jenter. I perioder prater han mye om andre jenter. Selv om dette bare er generell prat, er det lett for meg å tolke det som at han liker de. Av den grunn har jeg insistert på at vi skal ha et veldig åpent forhold. Jeg forteller han det hvis jeg blir veldig sjalu, og han forsøker så godt han kan å ta litt hensyn til det.

Jeg ble også klengete når jeg virkelig begynte å få følelser for ham, og noe vi også ble enig om var at han skulle si ifra hvis jeg ble for klengete. Noe han også har gjort noen ganger. Selv om dette ikke føles godt der å da når jeg sitter og tenker at han har gått litt lei av meg, så vet jeg at det er det beste hvis jeg vil beholde ham.

Forholdet vårt har gått fra at han sier: "hadde vi flytta sammen ville det blitt alt for mye deg" til at han sier: "hadde vært koselig å bo med deg".

Noe som også hjalp meg en del var å fortelle om gutter som hadde småflørta litt med meg (eller dikte opp noen) og se at han selv kunne bli en liten smule sjalu innimellom selv om han ikke ville innrømme det selv. Dette er kanskje ikke den korrekte måten ifølge mange, men vi er lykkeligere enn vi noen gang har vært.

Etter at vi fant balansegangen har til og med han begynt å klenge mer på meg. Bevisst setter jeg meg et lite stykke unna ham på fest og begynner å snakke med andre enn han og ikke lenge etter kommer han krypende etter meg og gir meg et lite kyss på skuldra. Råder deg til å forsøke det selv..