Hvordan trene på " å vente"

[Donpedro]

Vi har en liten gutt på noe over ett år, som er vant til å være midtpunkt (enebarn, så da blir det lett slik). Sosial og blid. MEN: vil helst ha det som han vil hele tiden.

Hylgråter hvis han må vente på å få huske på lekeplassen, om maten ikke lages raskt nok, om andre får mat og ikke han (fordi han spiste for 10 min siden) osv. Viser da veldig mye temperament.

Regner med at mange barn er slik, men vet ikke helt hva man kan forvente til ulike aldre, finnes jo 3-åringer som slettes ikke kan vente heller.

Hvrdan kan vi best mulig trene på at han innimellom faktisk må vente litt?

[Gjest Gjest]

Hvrdan kan vi best mulig trene på at han innimellom faktisk må vente litt?

Kanskje nettopp dette, at han får trening i å vente?

Jeg vet ikke jeg altså, selv om jeg har to unger. Jenta mi på 5 år kan fortsatt frike ut hvis hun er sulten og sliten nok, og må vente 3 min på pannekakene!

Det går seg til, han er jo liten enda! I barnehagen tror jeg de fort lærer dette med å vente på tur osv.

[Donpedro]

Kanskje nettopp dette, at han får trening i å vente?

Ja, men det har vi jo alltid gjort. Er jo ikke slik at han alltid har ferdig mat på bordet, ofte så må han jo vente mens den lages, enten det er grøt eller glass som skal varmes. Så å la ham vente lenger enn dette blir jo kunstig.

Men det er jo annerledes her hjemme i forhold til i barnehage, for her er det jo ingen andre barn, så ting går jo mer "hans vei" hehe.

Men kan være litt slitsomt å ha et barn som får hysterisk anfall fordi han ikke fpr ting raskt nok, enten det er fordi han må vente til lokket på yougurten er tatt av og kastet i søpla, eller fordi det tar 40 sek å lage grøt.

(Går seg vel til etterhvert uansett, lurte bare på om noen hadde noen smarte triks)

[absinthia]

Neida, det finnes ingen spesielt lurere triks enn å forholde seg rolig og si at "snart er maten ferdig" eller "Når Petter er ferdig med huska, så blir det din tur".. etterhvert ser barnet at tingene han venter på kommer etterhvert, så da slapper de litt mer av. Hos noen skjer det tidlig og hos andre litt senere. Det viktigste er at man ikke forandrer strategi lar ting gå mye fortere eller senere, for "å lære" barnet å vente eller at man kaver seg opp selv.. da får man ihvertfall et urolig barn.

Det hjelper forresten litt med triks som "Når jeg har telt til 20, så er maten ferdig", -din lille pode er antagelig litt for liten til å skjønne hva som menes med det ennå, men kanskje han blir opptatt med å telle sammen med deg og lærer litt om at det han venter på kommer når du sier 20? Jeg har gjort slike ting, med min furie av en datter (har sluttet nå, hun er 13,5 og er forsåvidt fortsatt utålmodig av natur..) og det hjalp, men jeg tok den ikke i alle situasjoner, bare der jeg hadde en viss kontroll med at det ikke tok evigheter. Hun sluttet med masing og syntes det var spennende å se hvor langt vi kom på regla, før ting vi ventet på skjedde. Da hun ble større, begynte hun å se hvor langt hun klarte å telle mens vi ventet på bussen, eller hvor mye hun klarte å telle til, når vi kjørte til nabobyen.

Hm.. når jeg tenker meg om har jeg visst delvis brukt den til alle ungene, men den nevnte datteren var den mest høylydte og utålmodige, så der ble den mye brukt.

Høres litt tåpelig ut, men det funket ihvertfall!

Endret 1. mai 2008 av absinthia

[Donpedro]

Synes de hørtes smart ut jeg, for litt større barn enn min. Enig med deg at det ikke er noen vits i å kave seg opp selv.

[Gjest Gjest]

Min gutt på 14 mnd er akkurat likedan. Han er skrekkelig utålmodig og blir SINT når han ikke får det som han vil. Prøver bare å lukke ørene om han griner mens vi lager mat osv, forklarer at den kommer snart. De har enda ikke begrep om tid, men det kommer nok. Han blir storebror om 4 mnd, så da må han nok pent nødt til å venne seg til å vente

Han skjønner heller ikke at han ikke kan få mat når vi vpiser hvis han nettopp har spist. Så vi har sluttet å spise så han ser det hvis han ikke kan få. Oftest spiser vi sammen, eller han får fks banan eller en skalk å tygge på mens vi spiser. Men de er jo lure og skjønner at vi har noe annet! Det vansekligste synes jeg er når vi er på besøk/har besøk. Ting kan jo ikke stå på bordet så han ser det, da blir det ramaskrik. Og det er jo litt begrenset hva han kan få lov å putte i seg også.... men det er han ikke enig i selv enda.

[Donpedro]

Hihi, er som å lese om vårt barn!