Usikke rpå partnerens følelser

[Gjest Håpfull]

Jeg er en mann som tar skrittet inn i "løvens hule" og ber om hjelp fra forumet i en for meg forferdelig vanskelig sak.

Jeg har en kvinne som jeg ser på som den skjønneste jeg kan tenke meg. Hun har kvalifikasjoner både som mor, partner, elskerinne og venn som jeg setter umåtelig stor pris på. Det vil si jeg trodde at jeg gjorde det, i stede så har det kommet frem at jeg har forsømmet meg på en rekke punkter i forholdet, tatt feil prioriteringer og tatt jenta mi for gitt.

Hvorfor har det blitt slik? Tja, ubetenksomhet og hverdagen med jobb, fritidssyssler og to barn har gjort partnerforholdet til en administativ oppgave i stede for et drivhus for felles utvikling av hverandre. Kort fortalt så har hun sagt til meg at hun ikke er sikker på at hun ser en fremtid sammen med meg lenger. Vi går i samtaleterapi, men jeg er veldig usikker på om det holder i forhold til å komme oss på rett kjøl igjen.

Det jeg trenger og håper på er tips og råd på hva man burde gjøre for å rette opp denne situasjonen, helst fra noen som har vært i samme istuasjon. Jeg trenger forsåvidt ikke å bli minnet på hvor naiv og dum jeg har vært som har tatt henne forgitt, det har liksom blitt relativt greit presisert for meg i den prosessen vi er inne i. Jeg trenger hjelp for å få oss videre.

Håpfull!

[Lissi]

ååååååååååå jeg blir så oppgitt av slike tråder hvor menn ikke kan forstå hva de har før det er for sent. (måtte bare)

Så over til saken: Har hun hele veien gitt uttrykk for sin misnøye, men du har ikke maktet å ta henne alvorlig? Har dette skjedd over natta eller over lang tid?

Dere går i terapi, hvorfor? Hva ønsker hun av deg som hun ikke får?

Vanskelig å si fra så lite info om dette forholdet er å redde, vi aner jo ikke hva hun tenker i denne saken.

[Jigva]

Oki, kanskje jeg nå kunne si at du skulle sett det før. Du skulle vært mer oppmerksom.. osv osv, men jeg mener at dette er vanskelig å få til i hverdagens kjas og mas, ofte kan noe komme overraskende på en uansett om man har vært oppmerksom eller ikke.

Jeg synes det er flott at du ser dine "short-comings" (i mangel av bedre ord), ser dine svakheter og er villig til å jobbe.

Hva med å gjøre små ting for henne hver dag? Legg små lapper til henne rundt omkring i huset. De dagene du orker står du opp litt tidligere enn henne, lager kaffe eller te til henne, kanskje litt frokost, eller frokost på sengen, du vet vel best hvem av dem hun ville likt best.

For meg så betyr den te-koppen min samboer lager til meg hver morgen ALT! Det er derfor ikke mye som skal til.

KLem henne, kos på henne helt plutselig uten grunn.. (men ikke hele tiden, ikke kvel henne) Vis at hun er din prinsesse.

Jeg tror med andre ord at det beste tipset er å få henne til å føle seg spesiell. Og da tror jeg ikke store gester som å reise på tur til utlandet alltid er det rette, men heller gjøre hverdagen til en dag hun gleder seg til takket være deg.

Det er mine tips hvertfall. Du må jo føle på det hva som er best for deg, prat med henne, kommuniser, kanskje hun vet hva hun trenger...

Håper uansett at det løser seg for deg.

[Gjest Håpfull]

Det er vanskelig å gi en fullgod beskrivelse av problemet vårt, men jeg har helt klart forsømt meg på en rekke områder, men jeg har noen svaket som i denne sammenheng kanskje være en styrke. Prinsipp (men ikke for enhver pris). De tingene som du ramser opp er selvfølgelig ting jeg ikke har vært god nok på.

Problemet mitt når dette kom opp var at jeg ikke fikk noen retning hun ønsket å gå, slik at jeg følte jeg måtte kjempe på x antall fronter for å forsøke å rette opp noe av dette. Dersom noen syntes dette høres ut som ut som kaving og at det ville virke motsatt at det jeg ønsket å oppnå.... Å jada, det var det.....

Men sett fra mitt ståsted, så skulle jeg i desperasjon og fortvilelse begynne å skjønne når ja var nei og kanskje var et ja dersom det var sagt som nei to ganger før men ikke på en tirsdag med mindre det var i første uke i måned nr tre..... Kvinner er så kompliserte at de er nesten umulig å forstå, menn er så enkle at man tror det ikke. Jaja det gikk vel ikke akkuratt strålende, men tilbake til prinsipper. Jeg har lagt det inn som et prinsipp at jeg skal ta den størtse byrden i huset, jeg har i tillegg i et års tid skåret vekk ting jeg holder på med slik at hun skal få mulighet til å stå friere til å gjøre ting hun ønsker. Vi er begge aktive og ønsker å engasjere oss i gjøremål.

Tipsene du kom med er akkuratt det er jeg ute etter, tusen takk :-)

[camilla*]

lissi da - ikke bli så oppgitt over trådene/mennene. De mennene skal ivertfall ha skryt for at de vil forsøke.

Jeg er enig med Jigva. I tillegg kan jeg tilføye noen.

Ta kveldstell til ungen og si at hun kan gjøre noe hun koser seg med.

Lager hun mat/middag så gå og spør om dere kan lage den sammen. Evt, ikke spør om du tror det kan irritere henne. Spør helle rom det er noe du skal gjøre, eller om ikke annet dekk på bordet !

Kjøp med et ukeblad hun liker fra butikken når du handler/fyller bensin. Og yndlings-sjokoladen hennes når hun har den røde uka si

Gi henne komplimanger

Masser skuldrene hennes, helt uoppfordere når hun leser, lager mat ol

Evt masser henne på elden med olje , uten at du krever noe tilbake, eller begynner med sex (om ikke du merker hun vil..)

Gi henne et kyss på kinnet innimellom (uten at du klår andre steder).

Ha noe koselig, som ikke krever mye, som du gjør for henne , som Jigva nevnet tekoppen av sin samboer. Hva tror du hun ville sette pris på?

Spør henne om dagen hennes, vis interesse, ikke les avisen samtidig.

Handle inn til en "overraskelses-middag" en kveld midt i uken, etter at ungene har lagt seg. Levende lys ol. Kle deg litt (ikke mye) pent.

Spør henne hva hun vil gjøre i helgen.

Spør henne om det er noe du kan hjelpe henne med i løpet av uken.

Hold avtaler.

Gi beskjeder om du er forsinket.

Jeg kunne sikkert ha ramset opp, men vet ikke om det er slike råd du ser etter.

Om du ikke skjønner hva hun vil ha av deg/savner/mangler ol, så nevn det for henne evt på terapi-timen.

Be henne komme med litt konkrete eksempler på hva hun ønsker mere av.

Si ifra at nei må være nei, og ja må være ja. (og prøv å les kroppspråket hennes , sier hun ja, og det ser t som hun rygger unna så spør om hun egentlig ikke vil, for det er greit for deg)

Du må nok i en periode føle at du gir , gir og gir. Men hun har , om hun er som mange andre damer, laget en "liten mur" rundt seg for å ikke bli så innmari såret/skuffet a deg. det atr tid å bryte denne ned.

[Karry]

Det er vanskelig å gi en fullgod beskrivelse av problemet vårt, men jeg har helt klart forsømt meg på en rekke områder, men jeg har noen svaket som i denne sammenheng kanskje være en styrke. Prinsipp (men ikke for enhver pris). De tingene som du ramser opp er selvfølgelig ting jeg ikke har vært god nok på.

Problemet mitt når dette kom opp var at jeg ikke fikk noen retning hun ønsket å gå, slik at jeg følte jeg måtte kjempe på x antall fronter for å forsøke å rette opp noe av dette. Dersom noen syntes dette høres ut som ut som kaving og at det ville virke motsatt at det jeg ønsket å oppnå.... Å jada, det var det.....

Men sett fra mitt ståsted, så skulle jeg i desperasjon og fortvilelse begynne å skjønne når ja var nei og kanskje var et ja dersom det var sagt som nei to ganger før men ikke på en tirsdag med mindre det var i første uke i måned nr tre..... Kvinner er så kompliserte at de er nesten umulig å forstå, menn er så enkle at man tror det ikke. Jaja det gikk vel ikke akkuratt strålende, men tilbake til prinsipper. Jeg har lagt det inn som et prinsipp at jeg skal ta den størtse byrden i huset, jeg har i tillegg i et års tid skåret vekk ting jeg holder på med slik at hun skal få mulighet til å stå friere til å gjøre ting hun ønsker. Vi er begge aktive og ønsker å engasjere oss i gjøremål.

Tipsene du kom med er akkuratt det er jeg ute etter, tusen takk :-)

Hei. Jeg svarer deg fordi jeg står på samme side som din kone om dagen. så det du sa om å rydde plass for at hun skal få tid til sine ting. Nå kjenner jo jeg overhodet ikke henne, men tilsvarende har på en måte min mann gjort. Og han har alltid litt kjempesur hvis jeg har protestert eller nektet han i å gjøre sine ting. problemet mitt er at det ikke dreier seg om å gi hverandre frihet til å gjøre mest mulig ting på egenhånd, men oppmerksomhet til selve parfoholdet! Jeg ble jo ikke noe lykkeligere av at jeg tok meg mer tid til å gjøre egne ting. snarere var det da litt for sent på en måte. jeg hadde gitt opp fellesskapet og fant ut at jeg like godt kunne gjøre som han, nemlig prioritere jobb og egne ting. resultatet har blitt at hjemmet i ennå større grad har blitt en stafettarena, og jeg er bare mer lei meg og ensom egentlig. Det er PAR-GREIA som har hatt lav prioritet, og det er den delen som må etableres igjen. ikke alt det andre. Og jeg tenker akkurat som din kone- er ikke sikker på om de følelsene lar seg bygge opp igjen.

[Gjest Håpfull]

Det er parforholdet som må jobbes med, alt det andre jeg beskriver er sett i det lyset underordnete ting, men de frigjør tid slik at vi begge kan få bedre tid til oss, ikke bare egne ting. Jeg innser at det ikke er kun egne ting som hun ønsker å realisere, men også det har vært et savn for henne.

Når det gjelder om det er forseint at følelsene lar seg bygge opp igjen, så er det der jeg trenger hjelpen. Jeg vet hvor jeg har bommet, men trenger hjelp for å finne en løsning fra tilsvarede for å finne en vei tilbake.

Hva har vi sammen? to flotte barn, et flott hjem, hverandre, felles drømmer og frihet til å også gjøre egne ting.

Når man sier at følelsene er borte eller på vei bort, hvorfor er det ikke mulig å finne de tilbake? De har jo vært der. Hva var det som gjorde at vi ble glad i hverandre? Hva skal til for å finne det tilbake? Hva er positivt med den du er med?

Jeg tar til meg innspillene jeg har fått fra disse innleggene, tusen takk....

Håpfull

[Karry]

Det er parforholdet som må jobbes med, alt det andre jeg beskriver er sett i det lyset underordnete ting, men de frigjør tid slik at vi begge kan få bedre tid til oss, ikke bare egne ting. Jeg innser at det ikke er kun egne ting som hun ønsker å realisere, men også det har vært et savn for henne.

Når det gjelder om det er forseint at følelsene lar seg bygge opp igjen, så er det der jeg trenger hjelpen. Jeg vet hvor jeg har bommet, men trenger hjelp for å finne en løsning fra tilsvarede for å finne en vei tilbake.

Hva har vi sammen? to flotte barn, et flott hjem, hverandre, felles drømmer og frihet til å også gjøre egne ting.

Når man sier at følelsene er borte eller på vei bort, hvorfor er det ikke mulig å finne de tilbake? De har jo vært der. Hva var det som gjorde at vi ble glad i hverandre? Hva skal til for å finne det tilbake? Hva er positivt med den du er med?

Jeg tar til meg innspillene jeg har fått fra disse innleggene, tusen takk....

Håpfull

Jeg synes hele innstillingen din er kjempebra og vitner om at du har skjønt tegninga:-). Og jeg er enig i at der det har vært følelser bør det også være mulig å gjenfinne dem. Jeg tror kanskje at tid, tålmodighet, raushet, og fravær av press er viktige ingredienser. Og jevnlig ærlige samtaler om hva man trenger og har ønsker om. Jeg opplevde iallefall her at vi begge hadde gått med en misnøye lenge uten at den ble snakket om. Og så sprakk boblen. På et vis var det litt bra fordi vi så åpnet muligheten for dialog og for første gang var helt ærlige. Jeg skulle jo gjerne gitt deg oppskriften da, men det kan jeg ikke. Da hadde jeg ikke havnet der selv......