Ikke splitt par!

[Gjest Tristessa]

Nåja, jeg tåler fremdeles trynet på min kjære svært godt, men jeg kan gjerne sitte ved siden av en eldre mann under middag, jeg. Under min fars femtiårsdag satt jeg mellom to av hans venner, og trivdes svært godt, men de kjenner meg også fra før. Men for at bordplasseringen skal fungere, må en jo kjenne personer og ha en sans for hvem som liker hvem.

[Gjest Poirot]

Syns synd på den personen som må si nei til et bryllup for det personen har sosial angst og ikke får LOV TIL å sitte med noen kjent og kjær. Skam dere i stedet som ikke har noe forståelse for det.

Er det noen som har sagt det da??????

Men man kan ikke hejlpe noen som ikke ber om det.

Skal selv i et bryllup snart der min kjære kun kejnner bruden. Jeg har da bedt brudeparet om han kan få sitte ved siden av X eller Y, som kjenner meg (jeg kjenner ikke resten), fordi jeg vet at de kan ha det hyggelig sammen.

At noen har sosial angst er greit, men på denne tråden her virker det som om det er normalen! Er jammen meg mange med sosial pysetehet også, og det er ingen sykdom. Lurer i all verden på hva dere gjør når dere er single, hvem forlanger dere å sitte sammen med sa?

Selv er jeg ganske flink til å konversere, og det VERSTE jeg vet i selskap er folk som knapt nok svarer ja og ha og ellers bare ser ut i lufta.

[toflus]

Må bare få si at jeg kjenner alle gjestene våre veeeeldig godt, og jeg vet at ingen har sosial angst eller er redde for å sitte alene.... Jeg vet også at gjestene våre er sosiale mennesker, som kommer til å storkose seg under middagen, sammen med nye bekjente. :D

Dere som diskuterer dette fram og tilbake kjenner vel også deres gjester godt nok til å kunne velge den ene eller den andre løsningen, vel?

[meta]

At noen har sosial angst er greit' date=' men på denne tråden her virker det som om det er normalen! Er jammen meg mange med sosial pysetehet også, og det er ingen sykdom. Lurer i all verden på hva dere gjør når dere er single, hvem forlanger dere å sitte sammen med sa?[/quote']

Tror ikke det er så mange som har sagt at de ikke klarer å sitte sammen med andre enn kjæresten/samboeren/ektefellen.. Det er vel mest et spørsmål om hva man foretrekker. Det har da virkelig ingenting med sosial angst å gjøre? Ihvertfall ikke for flertallet av oss. Syns argumentene blir litt vel overdrevne i denne tråden

[Gjest Poirot]

Tror ikke det er så mange som har sagt at de ikke klarer å sitte sammen med andre enn kjæresten/samboeren/ektefellen..

Nei... men MAKAN til syting her inne hvis de skulle være så sinnssykt uheldige å ikke være i nærheten av mannen sin i 2-3 timer...

[14062003]

Lurer i all verden på hva dere gjør når dere er single' date=' hvem forlanger dere å sitte sammen med sa?[/quote']

Jeg bryr meg ikke om jeg må sitte med min kjære eller ikke. For meg er det viktig å få sitte med folk jeg kjenner eller går godt overens med.

[Gjest Anonymous]

For meg og sambo er det sånn at vi pga økonomi og barn ikke er ute så ofte. En bryllupsfest er derfor et kjærkomment avbrekk i hverdagen, hvor vi for en gangs skyld har mulighet til å gå ut sammen som et kjærestepar igjen, oppstæsja og fine, og med mulighet til å slappe av og hygge oss sammen uten barna. Vi foretrekker derfor å sitte sammen under middagen, men gjerne med fremmede mennesker rundt oss. Man konverserer selvsagt med andre gjester!

Jeg skjønner rett og slett ikke poenget med å splitte par. :o Hvorfor? Alle bør kunne trives dersom par får sitte sammen og man mikser par og single, kjente og ukjente sammen. (Ingen skal sitte uten minst en kjent ved seg!)

Jeg synes for øvrig de parene som ikke vil sitte sammen har større problemer enn de som vil, for å si det sånn. Det er litt pussig at et par som har vært sammen i 30 år ikke takler å få hverandre til bords, synes nå jeg.

Tenk litt på at gjestene også har brukt tid og penger på å komme i bryllupet, så jeg mener man som gjest bør få litt igjen ved bordplasseringen.

[Fakse]

>

Tenk litt på at gjestene også har brukt tid og penger på å komme i bryllupet, så jeg mener man som gjest bør få litt igjen ved bordplasseringen.

Ja, og nettopp derfor ønsker gjester ofte å prate med f.eks mennesker i sin egen familie som de ikke ser så ofte. Tida i et bryllup går veldig fort, og en ønsker ofte å snakke med flest mulig av de en ikke har sett på en stund. Da blir det litt dumt å "kaste bort" tid på en person man kan snakke med hver dag, enten det er nær familie eller partner. Dem kan man jo snakke med dagen før eller dagen etter.

Ser at mange sier de vil sitte sammen med sin partner "fordi de ikke vil sitte der alene sammen med bare fremmede." Men dersom noen som er stille og innadvendte sitter sammen med bare fremmede har de som laga bordplanen gjort noe feil. Og det er ikke fordi vedkommende ikke sitter sammen med partneren. Alle bør får sitte sammen med noen de kommer godt overens med, og sammen med noen de kjenner fra før. Men MÅ det være partneren?? Er det ikke desto hyggeligere dersom det er en hyggelig slektning man ikke har sett på en stund? En setter selvfølgelig ikke en "inngift" som ikke har møtt noen av de andre bryllupsgjestene før alene. En trenger heller ikke å sette par laangt vekk fra hverandre, blikkontakt er koselig. Men jeg kan ikke fatte at det skal være alfa og omega for å få en hyggelig middag å ha partneren på sin side????

[Gjest Anonymous]

Ja, og nettopp derfor ønsker gjester ofte å prate med f.eks mennesker i sin egen familie som de ikke ser så ofte.

Hvorfor kan ikke dette kombineres med at man sitter sammen med patneren sin? Jeg ser ikke motsetningen.

[Gjest Trampe]

Jeg bare lurer på en ting i forbindelse med bordsettingen. :-?

Vi har ikke tenkt å splitte par, men pga forskjellig tall på kjønn, må vi plassere noen ovenfor hverandre, fungerer dette like godt? Og en annen ting, må man plassere gjestene sammen med andre de kjenner?? Blir litt av et puslespill dette her! Vi skal stort sett ha bare unge mennesker og vi har ikke lyst å splitte dem.

[Gjest Poirot]

Jeg synes for øvrig de parene som ikke vil sitte sammen har større problemer enn de som vil, for å si det sånn. Det er litt pussig at et par som har vært sammen i 30 år ikke takler å få hverandre til bords, synes nå jeg.

Takler og takler... Problemer??

Hva med nevøen din som studerer i utlandet, grandtante fra Vestlandet, opptatt svigerinne du var mye med når barna var små... Er det rart at man er glad i familien sin og synes det er hyggelig å møtes og ta en prat, fremfor en person man ser hver dag? Hva nytt og spennenede tilfører det festen for godt etablerte par?

I min familie er nå "barna" voksne, og fordi man begynner å få egne familier med nye medlemmer er det ikke alle man ser like ofte som da vi var 5 og feiret jul alle sammen.

Skjønner at mange vil "gå ut" med partneren sin hvis man gjør det sjelden, men det kan man gjøre resten av kvelden. Tror også dette er noe som typisk gjelder unge folk.

Men som sagt: jeg forutsetter at det legges omtanke inn i bordplasseringen, slik at alle helst kjenner noen i nærheten. Men mange her er jo motstandere av dette også, selv om dere kjenner dem. (Jeg vil sitte ved partneren min :x *sytete stemme*)

Selv har jeg hatt den store glede av å ha en mann til bords som kun konverserte med sin kone som satt 3 plasser lenger opp på andre siden av bordet. Kjente heller ingen andre rundt meg. Men det er slik man BLIR kjent, noe jeg mener er viktig når to familier møtes i et bryllup.

[Gjest Solskinn]

Jeg orker ikke å gjenta alle argumentene som allerede har blitt nevnt her, men:

Det viktigste er at man har det hyggelig ved bordet

Det er jo alle enige om!!!

Som festarrangør så MÅ man legge masse til og omsorg i at alle sitter sammen med noen de kjenner og noen de kan trives med.

En ting er om man er med som "følge" og ikke kjenner noen annen enn sin partner, ok, da ser jeg problemet, men om man har hverandre til bords eller sitter rett overfor hverandre så må det jo være det samme.

Men om man kjenner en god del av gjestene og fortsatt MÅ sitte med sin partner, da hadde jeg blitt REDD og virkelig tatt ett oppgjør med meg selv. Fyttigrisen, litt mere selvstendig må det vel være mulig å være!!

[Pip]

Takler og takler... Problemer??

Hva med nevøen din som studerer i utlandet, grandtante fra Vestlandet, opptatt svigerinne du var mye med når barna var små... Er det rart at man er glad i familien sin og synes det er hyggelig å møtes og ta en prat, fremfor en person man ser hver dag?

Skal ikke engasjere meg så voldsomt her, men må bare si: Hva i all verden er problemet her? Man snakker da vel med svigerinna si på andre sida av bordet (f.eks.) fordi om man sitter med sin kjære??? Herlighet - verden er ikke så sort-hvit som det virker som her, altså...

(Og dessuten - hvis man har mannen ved siden av seg, vet man at han trenger man ikke å konversere høflig med - kanskje det rett og slett blir lettere da å snakke med de andre rundt bordet? Syns iallefall jeg.)

[ringblomst]

Dette temaet slutter visst aldri å engasjere Og som vanlig tror jeg at folk kommer til å gjøre det de hadde planer om å gjøre mht bordplasseringen; enten det involverer splitting av par eller ikke.

Vet ikke helt hvordan vi kommer til å gjøre det, vi har jo ikke sendt ut invitasjoner ennå og vet derfor ikke hvem som kommer. Men visse tanker har man likevel gjort seg, hmm pinlig innrømmelse her: ja jeg drømmeplanlegger og har gjort det litt for lenge føler jeg :oops: , men over til det jeg skulle si: regner med å splitte alle par som har vært sammen en stund, men ikke mer enn at de sitter på overfor hverandre. Benflørting er da veldig romantisk og da slipper de single å bli sinte på all nussingen :D Har tenkt til å bruke nok tid på bordplasseringen slik at det danner et godt grunnlag for resten av festen. Synes selv at det er ålreit å ikke sitte sammen med nærmeste familie under middagen, men at det er hyggelig å bli kjent med folk jeg aldri har snakket med før. For så etter middagen kan snakke med folk jeg kjenner bedre og kanskje ikke sett på en stund.

og det var mine tanker...

ringblomst

[blå]

Jeg synes det er en flott anledning til å lære andre å kjenne, men slik er jeg. Jeg ville derfor blitt litt skuffa om jeg måtte sitte ved min partner, da blir det jo til at man prater mest med han. Og jeg synes vel det er litt ille å si at jeg av den grunn ikke tåler tryne til sambo???????

Men sansynligvis kjenner brudeparet sine gjester, og derfor kan de sette de som MÅ ha sin kjære ved seg sammen, så kan de sette de andre sammen, så blir alle fornøyde. :D

[Gjest Poirot]

Skal ikke engasjere meg så voldsomt her, men må bare si: Hva i all verden er problemet her? Man snakker da vel med svigerinna si på andre sida av bordet (f.eks.) fordi om man sitter med sin kjære??? Herlighet - verden er ikke så sort-hvit som det virker som her, altså...

(Og dessuten - hvis man har mannen ved siden av seg, vet man at han trenger man ikke å konversere høflig med - kanskje det rett og slett blir lettere da å snakke med de andre rundt bordet? Syns iallefall jeg.)

Jeg er oppdratt slik at den mannen som sitter til venstre for meg, er den jeg prater mest med. Det er derfor det heter bordkavalerer, dvs den man vier mest oppmerksomhet.

Kjenner noen som er meget ofte i offisielle middager (ala kongebryllyp), og hjelpe meg om folk ikke kjenner til etikette og følger slike regler. Da skulle det bli trivelig!

[Pip]

Kjenner noen som er meget ofte i offisielle middager (ala kongebryllyp), og hjelpe meg om folk ikke kjenner til etikette og følger slike regler. Da skulle det bli trivelig!

Jahh... du har sikkert rett. Men nå er ikke bryllupet mitt noe i nærheten av en kongelig middag. Og aldri har jeg vært i et sånt bryllup heller. Og helt ærlig - syns det høres grusomt kjedelig ut å bare snakke med en person gjennom hele middagen!! Så DEN stemningen legger iallefall ikke vi opp til...

Men hver sin smak, og hver sin stil. Jeg snakker iallefall gjerne med de som sitter rundt meg, uansett hvilken side det er på, og uansett kjønn...

[Gjest Anonymous]

Jeg må si jeg tenkte helt omvendt nå da jeg planla vårt bryllup! Jeg ante igrunnen ikke at det var vanlig å sette par sammen, for det har jeg aldri opplevd selv så lang (har vel vært i minst 10 bryllup). Men, jeg passet på at alle hadde en de kjente på den ene siden, og en de hadde mest mulig til felles med på den andre.

Vi har veldig sosiale venner og familie, derfor var ikke det noe problem. Allle jeg har snakket med var også fornøyd. Imidlertid var det i enkelt tilfeller vi satte par sammen, og det var hvis en av partene ikke kjente noen i det hele tatt.

Synes det bør være opp til brudeparet å vurdere hva som er best, men det er sikkert lurt å vurdere litt individuelt også.

[Felix]

Og dessuten - hvis man har mannen ved siden av seg, vet man at han trenger man ikke å konversere høflig med

Men hver sin smak, og hver sin stil. Jeg snakker iallefall gjerne med de som sitter rundt meg, uansett hvilken side det er på, og uansett kjønn...

?? Dette høres litt motstridende ut? Ikke for å være slem Pip, men du gir meg et inntrykk av at du virkelig må anstrenge deg for å være hyggelig mot andre, og lettest kan du prate med andre hvis du kan holde din kjære i hånden -for da slipper du å anstrenge deg?

Dette hørtes mer stivt ut enn Donpedros reminder på hva en bordkavaler er..

I vårt bryllup kommer ikke dette til å bli noe problem. Vi har få og svært sosiale gjester. Hadde egentlig satt opp par og par rundt bordet, men etter denne tråden, har jeg nå valgt å splitte alle tanter og onkler, alle som har vært gift en stund.

Ja, bordplassering er et puslespill! Gøy er det å sette de forskjellige gjestene sammen. Mens du plasserer de, så tenker du på alt det de har å prate om, om hvem som kan trives i hverandres selskap osv.

Og da gleder jeg meg bare mer til Dagen, og til selskapet!!

:D

[Felix]

Tror ikke det er så mange som har sagt at de ikke klarer å sitte sammen med andre enn kjæresten/samboeren/ektefellen.. Det er vel mest et spørsmål om hva man foretrekker. Det har da virkelig ingenting med sosial angst å gjøre? Ihvertfall ikke for flertallet av oss. Syns argumentene blir litt vel overdrevne i denne tråden  

Ja? Det var jeg som startet "angst" diskusjonen i denne tråden..

Og har man et slikt angstproblem, at man ikke kan sitte ved siden av nye mennesker, uten å måtte holde sin kjære i hånden.. Så bør man enten fortelle brudeparet om disse problemene eller holde seg hjemme!!

Jeg skjønte jo at dette hisset opp stemningen veldig i tråden.. :oops:

Og jeg tror 14062003 ønsker mer enn bare å foretrekke å sitte sammen med sin kjære da hun faktisk selv fortalte:

Hadde du fulgt med, hadde du sett hvorfor jeg hadde det tungt (jeg har sosial angst).

Og det var jo ikke meningen å såre noen med min slengkommentar. Jeg mente bare at de som har noe spesielt man bør ta hensyn til bør kunne fortelle om dette til vertskapet. Ikke at de som har problemer av noe slag burde holde seg hjemme.. Enkelte velger å ta ting opp i verste mening da! Man må passe seg for hva man skriver her.