Forlanger jeg for mye?

[Suzy]

Jeg lurer på om jeg forlanger for mye av kjæresten min....?

I fjor (nøyaktig for ett år siden faktisk) oppdaget jeg at min samboer gjennom fem år hadde hatt et forhold til ei ung jente bak min rygg i et drøyt år. Long story short så flyttet vi fra hverandre i juli og jeg bor nå i mitt nye hus, som jeg er kjempeglad i.

Ganske kort tid etter at vi flyttet fra hverandre traff jeg min nåværende kjæreste - vi har vært sammen siden august. Han ble skilt fra sin kone bare et halvt års tid før vi traff hverandre, så vi har ikke vært alene lenge noen av oss.

Han er først i 40 åra og jeg er sist i 30 åra, vi har begge ganske store barn (jeg ei jente på 16 han en gutt på 19 og ei jente på 15). Vi har det veldig fint sammen og jeg har tro på at dette kan være mannen jeg skal få ei fremtid med. Jeg har lyst til å satse på ham

MEN vi bor på hver vår kant av østlandet - 2 timer i mellom - og vi ses bare i helgene. Han er i ferd med å selge huset han bor i fodi han har for mye plass og fordi det er for dyrt for ham å holde på huset alene og nå lurer vi på hvor vegen går.

Det er tre alternativer:

1. Han kjøper ei leilighet i nærheten av der han bor nå og blir boende ett års tid til mens datteren går ferdig ungdomsskolen, og flytter evt hit neste sommer.

2. Han kjøper ei leilighet her jeg bor og flytter fra hjemstedet sitt, får ny jobb her og bor i denne leiligheten inntil vi er klare til å bo sammen.

3. Han flytter inn hos meg, får ny jobb osv.

Så... han ønsker seg aller mest å flytte sammen med meg. Han mener at om han flytter hit, så kommer vi uansett til å være mye sammen og det er bortkastede penger å ha ei leilighet stående mer eller mindre tom. Jeg mener at jeg ikke er klar for å bo sammen enda og sier at enten så må det bli alternativ 1 eller 2, for det er for tidlig for meg å bo sammen og jeg vil gjøre dette i riktig tempo.

Problemet er selvfølgelig at vi ikke får noen mulighet til å komme nærmere hverandre og få mer tid sammen i hverdagen om han blir boende der han bor. Er det urimelig av meg å stå steilt på at vi ikek bør flytte sammen enda?

Jeg syns det er tidlig og magefølelsen min sier at det er viktig å ta seg tid...

Råd?

Noen i lik situasjon?

[Pokahonta]

Ikke noe å tenke på engang.

DU er sjef i ditt eget liv!!!

Flytt sammen når du er klar. Ikke et sekund før!!

[Gjest Gjest]

Jeg ville ventet.

Dere ble sammen svært raskt etter brudd, og jeg ville ikke blitt samboer så fort.

Bor datteren din hos deg? Fant hun ut hvorfor det ble slutt med deg og din forrige samboer? Viser du henne at man ikke er fullgod kvinne uten en mann? Osv.

Jeg ville ventet.

Blir det dere (og det høres jo lovende ut!) er resten av livet lenge nok å bo sammen

[Suzy]

Ikke noe å tenke på engang.

DU er sjef i ditt eget liv!!!

Flytt sammen når du er klar. Ikke et sekund før!!

Klar tale - men når jeg ønsker at han skal komme hit - er jeg egoistisk da?

[Suzy]

Bor datteren din hos deg? Fant hun ut hvorfor det ble slutt med deg og din forrige samboer? Viser du henne at man ikke er fullgod kvinne uten en mann? Osv.

Jeg ville ventet.

Ja datteren min bor hos meg og hun vet hva som skjedde. Nå tror jeg ikke at jeg setter akkurat det eksemplet - for i forkant av forrige samboer så var vi to alene i 7 år. Jeg vet at jeg fikser å være alene.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det finnes bare ett alternativ synes jeg:

1. Han kjøper ei leilighet i nærheten av der han bor nå og blir boende ett års tid til mens datteren går ferdig ungdomsskolen, og flytter evt hit neste sommer.

Ett år kan han vel sette av til datteren sin for å holde stabilitet?

Så får dere heller se hvor dere er om ett år.

[Gjest Gjest]

Ok, da er ikke det noe problem, men jeg måtte bare si det...

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller ikke flyttet sammen etter så kort tid. Og i tillegg er dere jo bare vant til å være sammen i helgene, da blir det litt voldsom overgang å gå over til å bo sammen.

Om det er egoistisk å ville at han flytter til deg vet jeg ikke helt.. Jeg tenker litt på at hvis datteren hans går siste året på ungdomsskolen så er det jo dumt for henne å måtte flytte..

Men han kan jo alltids leie en leilighet i stedet for å kjøpe, så står han litt friere til å flytte på seg senere, om et års tid eller noe?

[Suzy]

Om det er egoistisk å ville at han flytter til deg vet jeg ikke helt.. Jeg tenker litt på at hvis datteren hans går siste året på ungdomsskolen så er det jo dumt for henne å måtte flytte..

Men han kan jo alltids leie en leilighet i stedet for å kjøpe, så står han litt friere til å flytte på seg senere, om et års tid eller noe?

Datteren hans må ikke flytte med ham - moren bor rett i nærheten av der han bor nå og hun kan bo fast hos moren og ha vanlig samvær med ham i helger, ferier osv. I dag har de delt omsorg, så barna er 50/50 hos hver, men sønnen har signalisert at han ønsker å flytte for seg selv og slippe det.

Å leie kan selvsagt være et alternativ - men det er gjerne dyrt og det gir ikke noen inntjening i lengden, slik det gjør å eie.

[Gjest Bellatrix]

Ikke noe å tenke på engang.

DU er sjef i ditt eget liv!!!

Flytt sammen når du er klar. Ikke et sekund før!!

Enig. Føler du at det er for tidlig, så er det for tidlig.

[Gjest Kick]

Hva er det som gjør at du synes det er for tidlig å flytte sammen?

Jeg synes du skal stole på magefølelsen din, jeg! Den lille stemmen som forteller deg hva som er riktig for deg. Det pleier å være det beste i det lange løp.

[Gjest Gjest]

Datteren hans må ikke flytte med ham - moren bor rett i nærheten av der han bor nå og hun kan bo fast hos moren og ha vanlig samvær med ham i helger, ferier osv. I dag har de delt omsorg, så barna er 50/50 hos hver, men sønnen har signalisert at han ønsker å flytte for seg selv og slippe det.

Å leie kan selvsagt være et alternativ - men det er gjerne dyrt og det gir ikke noen inntjening i lengden, slik det gjør å eie.

Man skal eie en leilighet i minst 3 år før det svarer seg å eie framfor å leie, siden det å selge en leilighet er såpass kostbart. Så om han bare har tenkt å bo et sted for et års tid vil det uansett lønne seg å leie for den perioden.

[aline]

Datteren hans må ikke flytte med ham - moren bor rett i nærheten av der han bor nå og hun kan bo fast hos moren og ha vanlig samvær med ham i helger, ferier osv. I dag har de delt omsorg, så barna er 50/50 hos hver, men sønnen har signalisert at han ønsker å flytte for seg selv og slippe det.

Å leie kan selvsagt være et alternativ - men det er gjerne dyrt og det gir ikke noen inntjening i lengden, slik det gjør å eie.

Ønsker han og dattern dette da? å ha mindre samvær altså?

Det å gå fra å ha barnet/a sine 50% av tiden, til å bare se dem annenhver helg og i ferier... før de har blitt store nok til å flytte for seg selv. DET ville jeg reagert på, men det er nå meg da.

for meg høres det ut som det beste for nå, må være at han finner seg en annen leilighet i nærheten av der han bor nå, også heller ta valget til neste år, når datteren er ferdig med skolen. Da får dere begge litt mer tid til å bo alene + at dattern får ha faren hos seg på samme basis som nå, litt lenger.

[Suzy]

Ønsker han og dattern dette da? å ha mindre samvær altså?

Det å gå fra å ha barnet/a sine 50% av tiden, til å bare se dem annenhver helg og i ferier... før de har blitt store nok til å flytte for seg selv. DET ville jeg reagert på, men det er nå meg da.

for meg høres det ut som det beste for nå, må være at han finner seg en annen leilighet i nærheten av der han bor nå, også heller ta valget til neste år, når datteren er ferdig med skolen. Da får dere begge litt mer tid til å bo alene + at dattern får ha faren hos seg på samme basis som nå, litt lenger.

Det er en av problemstillingene - at han er i tvil om han ønsker å være mindre sammen med henne. Samtidig ser han det som en mulighet å tilby henne å komme hit for å bo hos ham/oss på fulltid når hun begynner på videregående om hun ikke trives med å bo sammen med moren på full tid.

Godt mulig du har rett i at det beste er å være helgekjærester ett år til, men jeg syns det er en slitsom tilværelse, må jeg innrømme - og jeg syns det er problematisk at vi ikke får blir mer kjent på hverdager.

Jeg har nå sagt at jeg støtter ham samme hva han bestemmer seg for og at jeg venter på ham om han vil bli der han er.

Kick: Jeg syns det er veldig tidlig å gå fra å bare være sammen i helger til å måtte være sammen hele tiden. Vi har jo ikke kjent hverandre ett helt år enda, og veldig mye kan gå galt om vi stuper inn i et samboerskap nå - tenker jeg.

Jeg vil at vi skal bli enda bedre kjent og enda sikrere på valget vårt før vi flytter sammen.

[Gjest Fisk73]

Man skal eie en leilighet i minst 3 år før det svarer seg å eie framfor å leie, siden det å selge en leilighet er såpass kostbart. Så om han bare har tenkt å bo et sted for et års tid vil det uansett lønne seg å leie for den perioden.

Det var dette jeg også tenkte å si

I tillegg så er jeg enige med de andre her. Du må leve DITT liv, og flytte sammen først når dere føler det er riktig. Men på den andre siden så kan jeg skjønne han også, du "avviser" han jo på en måte.

Egoistisk er vi vel alle? Takk for det! De fleste av oss handler vel ut fra egne ønsker og behov? Skjønner han hvorfor du ikke ønsker å flytte sammen med han allerede nå? Når han er så gammel som han er, så vil han nok helt sikkert skjønne hva du mener om du legger det frem fra ditt synspunkt.

Vanskelig, men håndterlige "problemer"

Lykke til!!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Kjære allverden.

Skal dere rekke ett tog, eller?

Slipp ned skuldrene og la veien bli til mens dere går. Dette virker jo helt fjortis - og det er dere jo ikke - så trekk pusten godt...........

[Suzy]

I tillegg så er jeg enige med de andre her. Du må leve DITT liv, og flytte sammen først når dere føler det er riktig. Men på den andre siden så kan jeg skjønne han også, du "avviser" han jo på en måte.

Egoistisk er vi vel alle? Takk for det! De fleste av oss handler vel ut fra egne ønsker og behov? Skjønner han hvorfor du ikke ønsker å flytte sammen med han allerede nå? Når han er så gammel som han er, så vil han nok helt sikkert skjønne hva du mener om du legger det frem fra ditt synspunkt.

Vanskelig, men håndterlige "problemer"

Lykke til!!

Han skjønner mine synspunker - jeg har jo sagt hva jeg tenker og føler. Litt av problemstillingen er nok at han er en mer utålmodig type enn meg. Jeg kan vente og har mye mer trening i å bo alene enn ham, så jeg klarer det nok bedre enn det han gjør.

Ellers tusen takk.

Jeg tror rett og slett jeg er så flink til å tilpasse meg og litt lite flink til å ta hensyn til magefølelsen, at jeg må ha litt backing på at det er tingen. jeg har så lyst til å gjøre dette riktig og å få til et skikkelig godt liv med denne karen, for han er nydelig på alle vis.

Og ja.. jeg føler vel også at jeg avviser ham litt.

[Suzy]

Kjære allverden.

Skal dere rekke ett tog, eller?

Slipp ned skuldrene og la veien bli til mens dere går. Dette virker jo helt fjortis - og det er dere jo ikke - så trekk pusten godt...........

Fikk du ikke provosert meg til å svare spydig til deg isted, så da måtte du prøve igjen?

Hva er poenget med den tonen der egentlig?

Jeg legger fram en problemstilling som er reell for meg, du har sagt hva du mener om det - hvorfor så spiss?

[Lissi]

Hvis det ikke inkluderer begge barna hans i første omgang, er du sikker på at det vil bli et problem å flytte sammen? Er jo bare sånn man blir skikkelig kjent med hverandre og finner ut om man fungerer i hverdagen. Jeg er kanskje ikke rette til å gi råd, vi flyttet tidlig sammen. Men dette høres bare litt innviklet ut og for meg høres det best og mest økomomisk å flytte sammen.

Hvis datteren din syns det er ok hadde jeg vurdert det. Dere har så store barn nå at dere vil snart bli alene uansett.

[Suzy]

Jeg er ikke sikker på at det vil bli noe problem å flytte sammen, men jeg har bare en magefølelse på at det er tidlig. Forrige samboer flyttet jeg sammen med etter et halvt år og det gikk jo helt greit det, men jeg kjenner vel at jeg er litt brent etter opplevelsene med ham.