Kommentere andres utseende

[Gjest Gjest]

Jeg har langt hår, som når meg til et stykke ned på lårene. Det er jo en del barn som peker og gauler "Se på hun damen med det lange håret!!!". Da blir jeg som regel litt flau og selvbevisst (greit at folk ser litt ekstra, men å peke så -alle- glor..). Unger er unger, så sånn er jo det. Men det jeg merker er at faktisk så er det ofte foreldrene som kommer med kommentarer også. Som "Se Ole, hun hadde jammen langt fint hår", høyt, mens de smiler til meg. Det er vel ment som et kompliment. Men er det greit å lære barn at det er i orden å høylydt kommentere andres utseende? Jeg mener, hvordan skal barnet skjønne at det er greit å kommentere langt hår, men ikke lange pupper? "Se Mamma, hun damen hadde jammen lange pupper" er jo ikke akkurat noe man vil at ungen skal si, er det?

Hva lærer dere barna deres om å kommentere folks utseende?

[Imax]

Barn gjør vel akkurat det de voksne gjør. Men jeg er enig, noen ganger så synes jeg folk er i overkant av hva de "overfører" til ungene. Jeg er høygravid, og treffer flere voksne (dette er stort sett damer), som peker på magen min og sier til ungen (som er 2-3 år): Ser du hva hun har i magen? Akkurat som om ungen bryr seg det minste om det i den alderen, og hvem kan vel se hva jeg har inni magen bortsett fra de med røntgensyn!

Men jeg tror folk mener godt, og det med å kommentere håret ditt var vel et kompliment. Men de kan nok få den i retur en annen gang (se på det stygge håret f.eks). Da blir nok mor flau!

[Gjest Gjest]

Barn gjør vel akkurat det de voksne gjør. Men jeg er enig, noen ganger så synes jeg folk er i overkant av hva de "overfører" til ungene. Jeg er høygravid, og treffer flere voksne (dette er stort sett damer), som peker på magen min og sier til ungen (som er 2-3 år): Ser du hva hun har i magen? Akkurat som om ungen bryr seg det minste om det i den alderen, og hvem kan vel se hva jeg har inni magen bortsett fra de med røntgensyn!

Men jeg tror folk mener godt, og det med å kommentere håret ditt var vel et kompliment. Men de kan nok få den i retur en annen gang (se på det stygge håret f.eks). Da blir nok mor flau!

Ja, det er nettopp det jeg også tenker, at barn ikke klarer skille mellom ting folk tar som kompliment og ting folk tar som fornærmelse.. Barna til de som kommenterer magen din kan jo komme til å si noe som "Ser du hva hun har i magen sin?" neste gang de treffer en annen med stor mage.. men som -ikke- er gravid.. Og det er jo litt auda..

[Gjest Helen Parr]

Akkurat forskjellen på langt hår og lange pupper tror jeg de snapper opp etterhvert uansett.

Selv synes jeg vi er altfor forsiktige med å gi hverandre komplimenter, og gjør stadig mitt ytterste for å bekjempe dette. Å overføre til barna sine at det skal være naturlig å si hyggelige ting til hverandre, synes jeg er viktig.

[Gjest Gjest]

Akkurat forskjellen på langt hår og lange pupper tror jeg de snapper opp etterhvert uansett.

Selv synes jeg vi er altfor forsiktige med å gi hverandre komplimenter, og gjør stadig mitt ytterste for å bekjempe dette. Å overføre til barna sine at det skal være naturlig å si hyggelige ting til hverandre, synes jeg er viktig.

3-4-åringer skjønner neppe at lange pupper ikke er noe man skal kommentere.

Jeg er helt for å lære barn å gi komplimenter, men må dette gå på kropp og utseende? Før barnet har lært seg hva samfunnet betegner som "vakkert" og som derfor er ok å kommentere? Et barn kan jo gjerne bli imponert over hvor stor mage en person har, og mene dette er noe å gi kompliment for, mens eieren av den store magen har komplekser for den og slettes ikke liker at det blir kommentert.

[Mirabella83]

Hvis det er feil å kommentere utseendet til folk, foreslår jeg en ny vri (ofte brukt av en kompis av meg, men jeg tror den er godt utbredt):

<- "Åh, hun var intelligent"

:gjeiper:

[Gjest Helen Parr]

3-4-åringer skjønner neppe at lange pupper ikke er noe man skal kommentere.

Jeg er helt for å lære barn å gi komplimenter, men må dette gå på kropp og utseende? Før barnet har lært seg hva samfunnet betegner som "vakkert" og som derfor er ok å kommentere? Et barn kan jo gjerne bli imponert over hvor stor mage en person har, og mene dette er noe å gi kompliment for, mens eieren av den store magen har komplekser for den og slettes ikke liker at det blir kommentert.

Selvfølgelig må ikke komplimenter gå på kropp og utseende. Jeg vet bare at jeg selv kunne funnet på å kommentere en lang og nydelig hårpryd siden jeg synes det er veldig fint. Det var bare det jeg reagerte på.

Å si at man synes noen er pen, kan neppe være noe dumt. Ellers er jeg selvfølgelig tilhenger av å lære barn sosial kompetanse, men å si at man ikke skal gi komplimenter som går på utseende synes jeg blir rart.

[Gjest puppedama]

3-4-åringer skjønner neppe at lange pupper ikke er noe man skal kommentere.

Jeg er helt for å lære barn å gi komplimenter, men må dette gå på kropp og utseende? Før barnet har lært seg hva samfunnet betegner som "vakkert" og som derfor er ok å kommentere? Et barn kan jo gjerne bli imponert over hvor stor mage en person har, og mene dette er noe å gi kompliment for, mens eieren av den store magen har komplekser for den og slettes ikke liker at det blir kommentert.

Jepp, har opplevd noe slikt selv.

Jeg er ei rund dame med store pupper som henger en del. Sånn har jeg mer eller mindre sett ut siden jeg var ca 20, og jeg har alltid hatt store komplekser for kroppen min.

Jeg elsker å svømme, men hatet lenge situasjonen i fellesdusjen. Hadde store problemer med å vise meg naken, så det ble lenge mellom hver svømmetur. Måtte mote meg opp for hver gang.

En gang jeg var alene i fellesdusjen kom det plutselig en gutt inn. Han så ut til å være omtrent 6-7 år gammel. Han sto lenge og så på meg, noe jeg fant ubehagelig. Etter ei stund med nøye studering av den nakne kroppen min sa spurte han "hvorfor har du så store pupper"?.

Huff, jeg hadde lyst å spa opp et hull i flisegulvet og krype nedi... Gutten sa ikke noe stygt. Ikke var det et kompliment heller, men bare en undring. Det er selvsagt naturlig at barn skal få undre seg over kropp, men kanskje de bør lære at det finnes tid og sted for alt.

I dag er jeg mye mer selvsikker og hadde sikkert bare ledd av hele episoden. Men den gangen jeg opplevde det så hadde jeg et så vanskelig forhold til kroppen min at jeg ikke gikk i svømmehallen på et par år!

Joda, det er kanskje mitt problem at jeg var så sårbar. Men barn KAN lære at man ikke kommenterer kroppen til fremmede. Samfunnet vårt er så fokusert på kropp og utseende at vi kan trenge mer "fritak" fra slike vurderinger.

Kanskje vi heller kan lære å gi komplimenter for ting folk gjør? Så snill den damen der var. Eller så hyggelig at den mannen hjalp oss. Husk at vi ved å lære barn å komplimentere et pent utseende så lærer de samtidig det vi IKKE sier... (hvis en dame skal komplimenteres for hennes lange flotte hår, hva synes vi da om den dama som har tynt hår i en ikke veldig moderne frisyre?)

[Imax]

Lærer ikke barn gjennom at vi er gode rollemodeller? Dvs. overhører at voksne gir andre komplimenter. Jeg synes uansett det er rart å gi et indirekte kompliment, som å snakke til ungen om en tredjeperson ("se, hun har fint hår, har hun ikke?"). Da burde jo heller den voksne ha sagt direkte til personen "så flott hår du har!"

Det er litt som når mormor snakker til bikkja mi om at vi kommer alt for sjelden på besøk "ja, du er kosete du, så må du passe på å komme oftere på besøk selv om mamman din ikke synes hun har tid...."