Fremtiden uten min kjære

[Odelie]

Vi har vært igjennom tøffe tider begge to, men alltid vært der for hverandre. Han er min aller beste venn, den som altid kan få meg til å le, alltid kan trøste meg og aldri svikter meg.

Men siste tiden har vært veldig tøff for oss begge. Vi er i midten av 20 årene og begge har satset på yrker innenfor det kreative (Han er snart ferdigutdannet, jeg er i jobb). Problemene startet da han ytret at han ikke tror han ønsker barn, han vil ikke la et barn vokse opp i denne verdenen. Jeg har alltid drømt om å få oppleve å bli mor en dag. Etter mange diskusjoner er det nå helt klart at han er så usikker på hvor han vil være om 5 år, men at hans drømmer om barn er langt ifra så sterke som mine. Mine drømmer om familieliv, og hans om å leve det litt "boheme liv" klaffer jo ikke bra.

Men jeg elsker ham så høyt, han er helt vidunderlig. Og vi er helt fantastiske ilag. Det er så vanskelig. Jeg føler meg helt tom innvendig akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Dere er jo fortsatt unge begge to og mye kan endre seg i løpet av 5-10 år også ønske om å få barn.

Min datter's samboer var for 4 år siden der din samboer er nå, men så fikk en av hans brødre 2 sønner ganske kjapt etter hverandre. Disse nevøene la sin elsk på sin onkel og ganske så kjapt så begynte han så smått og endre mening. De venter nå barn nr 2 og av alle fedre jeg har sett gjennom mange år så må han være blant de beste. Deres sønn er virkelig en pappagutt og han går helt oppi gutten.

Så jeg tror du kanskje ikke skal fokusere så mye på det enda og kanskje gi det noen år til. Men, selvsagt er du selv ganske så klar for å få barn så kan det bli en vanskelig situasjon å takle. Det å gå med usikkerhet omkring ett så viktig spørsmål kan ofte ta drepen på ett forhold. Til syvende og sist så er det bare du selv som kan svare på om du ønsker å fortsette forholdet og hva som er viktigst for deg. Ikke alle kan få barn og det kan jo gjelde dere også. Kanskje du da kaster bort ett veldig godt forhold som kunne ha vært "perfekt" uten barn også?

Håper uansett dere finner ut av det

[Misi]

En vanskelig situasjon! Man regner jo nesten bare med at livet skal bli slik man hadde tenkt og at ens kjære vil ha barn med deg er noe de fleste tar som en selvfølge. Din kjæreste er jo ikke bastant i forhold til temaet om barn, han er usikker. Høres ut som en liten idealist også, vil ikke sette barn til denne verden... Dette er et dårlig argument, kanskje blir hans barn den som virkelig gjør en forskjell for at verden skal bli bedre!

Men du kan ikke "argumentere" kjæresten din med på å få et barn. Hvis det ender med at han absolutt ikke vil er det ikke mye du kan gjøre med det. (Vil ikke anbefale å "lure" han inn i det...) Dere er jo fortsatt unge og har ennå noen år på dere før dere må ta en endelig avgjørelse. Husk at menn føler behovet for barn senere i livet enn oss kvinner, og mye kan skje som kan få han til å endre mening.

Hvis det til slutt ender med at han ikke vil ha barn, ser jeg ingen annen løsning enn at dere ikke har en framtid sammen. Det å få barn er et grunnleggende behov hos de fleste mennesker, og det å skulle leve uten kan bli en altoverskyggende sorg hos deg. Du risikerer at forholdet uanset er dødsdømt fordi du med årene blir bitter på han for den muligheten han tok fra deg.

Vær helt ærlig med han om at du ikke ser for deg et liv uten barn, og hvis det ikke er noe han vil dele med deg kan ikke forholdet overleve. Kanskje han da får øynene opp for de reelle alternativene. Det ene: Et liv sammen med deg med barn. Det trenger ikke bli et A4-liv med rekkehus og stasjonsvogn, dere bestemmer selv hvor mye eller lite dere ønsker å la dere påvirke av samfunnets konvensjoner i forhold til hvordan en familie "skal" være. Det andre alternativet en et liv uten barn og uten deg. Når alle hans venner etter hvert finner roen med menn/koner og barn er det ikke sikkert denne bohem-tilværelsen er så lokkende allikevel. Han kan bli et trist syn alene med rødvinsglasset sitt etterhvert... (huff nå var jeg fordomsfull...)

Håper dette ordner seg for dere, alt vil går bra til slutt!

[Gjest Chrissy82]

Jeg må le litt. Det er som å lese om mitt eget forhold. Jeg har også en kjæreste som sier han ikke vil ha barn og at han ikke vil la et barn vokse opp i denne verdenen. Han mener det finnes nok bra ute i verden, hvorfor et til!?

Jeg synes du ikke skal tenke så mye på det enda.. Det er vel ikke noe hastverk?! Dere er fortsatt unge begge to. Ingen som vet hvor man er om 5 år. Ordner seg nok! Sånn prøver i hvert fall jeg å tenke når det gjelder meg og kjæresten.

[Lissi]

Vet ikke om det er en trøst men min også endret seg på dette. De takler kanskje ikke tanken når de har tusen andre ting å tenke på, men en dag skjønner dem at det overfladiske i livet ikke kan overgå denne følelsen, å få sitt eget barn.

Jeg har lest at mange mange damer sliter med dette. Fins tusenvis av tråder på barnimagen.com om dette temaet. Menn blir ikke klar på årevis, vi tikker, tiden går. De må venne seg til tanken osv. Man må bare sett en deadline på hvor lenge man kan vente, og fra den dagen være brutalt ærlig: nå kan jeg ikke vente lenger, da må jeg finne en annen mann som vil ha barn, for som du vet betyr dette mye for meg, og det har jeg vært åpen med deg fra dag 1.

Nei man skal ikke mase osv.. men da er sjansen stor for at tiden går en forbi!!