Snakke med eksmann om nytt forhold

[Libelli]

Tror jeg kan benytte dette forumet til å søke råd. Jeg er singel på tredje året, etter at jeg valgte å bryte med min samboer gjennom 15 år. Vi har to felles barn og samarbeidet har gått tålelig greit og den æren vil jeg ha. Jeg har alltid vært den som har tilpasset meg barna eller eksen for å få samvær etc til å fungere, byttet helger, droppet helger mm. Pappa har noe mindre samvær med barna enn det som er normalt > en helg og en dag i uken i 3 av 4 uker. Og jeg ser at dette har ført til at jeg er veldig sliten og har tenkt å diskutere en økning av dette ett par tre mnd nå.

For ett par helger siden kunne min eks presentere ny kjæreste for barna (de hadde holdt sammen halv annet år er blitt meg fortalt senere). Jeg fikk først vite dette når barna kom hjem fra sin helg med pappa. Men han fortalte ikke noe, ikke engang når vi pratet sammen ett par dager etterpå. Jeg føler meg vel litt forbigått og kanskje litt holdt for narr, når alle andre viste bare ikke jeg (selv om jeg hadde en anelse, men jeg forholder meg mest til det jeg vet). Jeg inviterte meg selv på kaffe og kjeftet opp min eks for manglende respekt av meg som mor til barna og for manglende respekt for sin nye kjæreste siden jeg tydeligvis ikke skulle vite dette (ennå).

I samme slengen tok jeg selvfølgelig med at han kunne ha barna mere. Det var dumt, det ble jo da til at jeg skulle straffe han (og kanskje ville jeg det, også), men mest for at jeg trenger litt mere hjelp da jeg er sliten.

Nå er vi ikke på talefot, jeg har prøvd, men det finnes ingen åpning ser det ut til. Vi hadde ett greit samarbeidsklima før, hvor han hjalp meg med litt mannfolk ting rundt huset, vi kunne kjøre oss felles turer med barna, små ferier etc (også det siste halvannet året). Nå stopper han ikke for kaffe engang når han er innom med barna.

Han har aldri vært åpen, noe som er skyld i at forholdet ble uholdbart også. Han snakket aldri om egne (eller andres) følelser. Er ofte sur og viser tydelig at han ikke er tilfreds med seg og sin situasjon. Likeledes vet jeg at han har stor tillitt til meg og mine evner når det gjelder forståelse av andre mennesker og situasjoner.

Nå har jeg lyst til å få en skikkelig prat med han om hvor dette nye forholdet bærer (noe sier meg at han ikke hadde presentert henne for barna vis ikke det ligger ett samboerskap/giftemål eller barn i emning, sånn er han bare). Den eldste sier at han ikke synes det er noe greit at pappa har ny kjæreste, men at hun er ok. Jeg vil ikke være den siste som vet, av hensyn til barna (og kanskje meg).

Jeg føler meg også litt sjalu ikke på henne, men på han siden han har en armkrok å krype inn i, det kunne jeg tenkt meg også, men siden jeg stort sett er hjemme eller på jobben treffer jeg få aktuelle kandidater liksom.

Hvordan skal jeg få til denne samtalen slik at den blir mellom to rasjonelle og voksne mennesker, slik at han kan åpne seg, jeg bryr meg jo? Og jeg vil ha en god samtale hvor han ikke bare svarer at han gir faen, eller driter i det, eller jeg er hysterisk, eller at jeg er dum, eller ikke har peiling og hvor jeg får skylden for å ha planlagt alt å sitte igjen med unger og huset etter 15 år

Dette ble ett langt innlegg > trenger jeg noen nære venninner kanskje? Ser sånn ut.

Fint om noen vil reflektere litt sammen med meg rundt dette, selv om data'n min skal til rep om en time skal jeg se om jeg får lånt en og følge med på tråden litt.

[Rosalie]

Nei, han har ingen opplysningsplikt overfor deg. Og ja - jeg syns du overreagerte, selv om han i det minste kunne sendt deg en SMS om at i helga skal barna møte hans nye kjæreste for første gang.

[Gjest]

Jeg syntes du overreagere litt. Om han får seg kjæreste eller ikk har nå veldig lite å si for deg. Det gjør ingeting for deg og uheldigvis har du nok forverret situasjonen betraktelig.

[Far til 2]

Tror jeg kan benytte dette forumet til å søke råd. Jeg er singel på tredje året, etter at jeg valgte å bryte med min samboer gjennom 15 år. Vi har to felles barn og samarbeidet har gått tålelig greit og den æren vil jeg ha. Jeg har alltid vært den som har tilpasset meg barna eller eksen for å få samvær etc til å fungere, byttet helger, droppet helger mm. Pappa har noe mindre samvær med barna enn det som er normalt ...

...

...

Først vil jeg si at du har min fulle sympati for at de vil at pappan skal ta en større del av ansvaret/omsorgen. Det skylder han sine barn om han ønsker å vise at også fedre bør ta ansvar og omsorg på lik linje med mødre.

Naturligvis trenger du også fri, og når faren har fått ny kjæreste får han kansje også litt hjelp til ting han tidligere var alene om (rengjøring, matlaging, etc, etc) Det overskuddet han får bør også komme barna til gode, f.eks. som mer samvær.

Når det gjelder informasjonsplikt er ikke dette noe foreldrene har etter samlivsbrudd. De fleste ? velger imidlertid å informere om dette slik at hendelser som det du beskriver ikke skal oppstå.

Faren bør forstå at du også har behov for fritid (skyld på trening, utdannelse, overtid eller hva som helst som ikke fratar han personlig fritid og gir dette til deg).

Og ikke kast deg over dette med en gang du har fått høre at faren har fått ny kjæreste. La det gå litt tid. Gradvis vil du få mer informasjon som gjør at du kan legge opp din argumentasjon etter den nye situasjonen hans.

[Gjest regine ii]

Selvsagt bør man informere ekser man har barn med om nye kjærester! Dette handler om normal folkeskikk. Vi informerer da både venner, familie og kollegaer/bekjente når det er snakk om sånt, så hvorfor skal det være aksptert at det hemmeligholdes for den andre forelder?!?

Dette handler ikke om godkjenning/akspet el. kun om vanlig info. Når man har barn sammen så vil en ny kjæreste/samboer ha en betydning for BARNA og deres tilværelse, og da mener jeg det er fullstendig uhørt at mor i denne situasjonen ikke får vite noe. (har selv vært i samme situasjon, i mitt tilfelle ble barnet også pålagt å hemmeligholde nytt giftemål samt graviditet....)

Når det gjelder fars manglende evne til å forstå at han må ta ansvar for egne barn, så er det dessverre lite du kan gjøre. Det finnes ingen instans som kan forklare for far hva som er hans ansvar, og samværsforelder er i den posisjon at de kan unnlate å følge opp også skriftlige avtaler - uten noen form for konsekvenser.

For din egen del tror jeg du bør forsøke å innse at sånn er faren - og DU kan ikke endre han. Og det er heller ikke ditt ansvar!

Du må rett og slett sørge for å få avlastning fra annet hold, du må passe på deg selv og din situasjon, og ikke fokusere så mye på hva far burde/skulle og hvordan det ideelt sett skulle vært.

En del situasjoner kan vi ikke endre på - og da er det langt mer fruktbart å forholde seg til den faktiske situasjonen, enn å bruke energi på å beklage seg.

lykke til!

[Gjest Gjest_Martin_*]

Som mann som også er i nytt forhold med en eks jeg har to barn med vil jeg si: Om jeg hadde blitt kjeftet ut (som det virker som du gjorde) fordi jeg ikke hadde opplyst om en ny kjæreste hadde gardinen gått momentant ned.

Det kan nok være at han burde opplyst om dette, men dette har du null komma null med. Det har intet å si for relasjonene mellom dere to, og for ungene betyr det lite i aller fall på kort sikt.

Jeg forstår han altså godt når han nå ikke vil snakke med deg, og du bør ta stor lærdom av å oppføre seg slik. Han har nemlig ingen forpliktelse til å ta spesielt hensyn til deg.

Men du bør du sende han en SMS om dere kan snakke sammen for å løse opp å trådene til beste for ungene, og så prøve å ta det derfra.

Ditt eget behov for nytt forhold kan du vel prøve å løse via internett f.eks?

[Libelli]

Hei

Og takk for reaksjonene, må si at noen av dem fikk tankene mine i sving, måtte lese innlegget mitt igjen og jeg ser at mye er usagt og kan missforståes, måtte bare tømme skrinet var så frustrert.

MEN....

Jeg fikk da istand en god samtale med min eks og vi er igjen på talefot, vi innrømmet nok noen feil begge to: Jeg min overdrevne reaksjon og han at ikke barna var forbredt gjennom han og evt. meg.

Dessuten fikk jeg høre hvorfor han reagerte med å gi meg den kalde skulderen..... han betegner meg som en rolig og avbalansert person, som aldri reagerer overilt, så han havnet i sjokk. Gode ord fra en eks egentlig

Vi hadde altså en flott samtale, en av de bedre på veldig lenge........

Dessuten avtalte vi grilling kommende lørdag, slik at jeg kan bli litt kjent med hans kjæreste. Og han innrømmet at han burde ta ungene litt mere...... uten at vi låste det helt fast i annenhver helg. Men jeg tror ham på det.

[Honey Bee]

Så fint at dere har fått ordnet opp i ting.Så vil jeg bare få si at jeg forstår reaksjonen din,og man må få lov til å kjefte opp en mann som man har delt 15 år av livet sitt med.Ny kjæreste,graviditet,bryllup osv syns jeg ekser med felles barn bør ha opplysningsplikt om.De som mener at du ikke har krav på null komma null??kan pakke snippsekken sin!!!Barn ska IKKE være budbringere!!!!!!!!

Selvfølgelig gjør det noe med en nå en eks fortsetter livet sitt,det er bare naturlig.

Du overreagerte kanskje men med all grunn,og når man evner å gå i dialog med eksen å ordne opp i etterkant er det fantastisk,fjær i hatten til deg

[Alice Ayres]

Hvis pappaen har ventet i et og et halvt år med å introdusere sin nye kjæreste til barna - ære være ham!

Så flott at du innså at du overreagerte, og dere nå kan snakke sammen.

Endret 30. april 2008 av Alice Ayres

[Gjest Pax]

I samme slengen tok jeg selvfølgelig med at han kunne ha barna mere. Det var dumt, det ble jo da til at jeg skulle straffe han (og kanskje ville jeg det, også), men mest for at jeg trenger litt mere hjelp da jeg er sliten.

Jeg reagerer på dette, jeg. Jeg ville spurt om han virkelig mener at det er en straff å ha sine egne barn.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner personlig ikke hva du har med kjæresten hans å gjøre i det hele tatt. Hva er det å "snakke om", på en måte? Med mindre mannen får seg nye kjærester konstant, og sånn sett er uansvarlig, så synes jeg ikke man har opplysningsplikt.

Dette med samvær er en annen sak, der skjønner jeg godt at du setter breisiden til.

[Libelli]

Jeg skjønner personlig ikke hva du har med kjæresten hans å gjøre i det hele tatt. Hva er det å "snakke om", på en måte? Med mindre mannen får seg nye kjærester konstant, og sånn sett er uansvarlig, så synes jeg ikke man har opplysningsplikt.

Dette med samvær er en annen sak, der skjønner jeg godt at du setter breisiden til.

Jeg har da ingenting med hans kjæreste å gjøre. Men jeg er, sammen med han, ansvarlig for barna og DE hadde ikke fått beskjed og ikke viste jeg hvem de snakket om når de kom hjem. Når det da viser seg at alle andre vet ble det litt mye for meg. Vi jobber i samme bedrift, og bor i ei lita bygd, og har daglig kontakt, hadde kostet så lite å si: "Har tenkt å presentere henne for barna i helgen"

Tror forresten hans nye kjæreste er hyggelig nok og vil gjerne ha ett godt forhold til henne (også). Da jeg faktisk bryr meg om de mine barn har nære bånd til.

Missforstå meg rett de som vil