mellom min mor og min fars nye kjæreste

[Gjest TS]

Litt uvanlig tema da det ikke omhandler kjærlighetslivet, men tar det her inne likevel da det er knyttet til familie relasjoner.

Til helgen skal det være overraskelsesfeiring av min far som fyller 50 år. Det er hans nye kjæreste som arrangerer dette og vi er mange som er invitert. Egentlig ville mine brødre og jeg også være med å arrangere denne festen til pappan vår, men det synes ikke hans nye kjæreste var passende, dette ville hun ha "alene".. så da så...

Min mor og far skilte seg for halvannet år siden, et tøft brudd. Sammen har de fire barn der jeg på 25 er eldst.Yngste er 10 år. Da jeg bor et stykke unna hjemstedet har jeg litt reisevei til festen. Kommer best overens med mamma, og vil komme opp litt før, så velger bo hos henne, slik at pappa ikke ser meg før tiden og slik fatter mistanke.

Den helgen festen skal være, er mammas barnehelg. Minstebroren min på 10 skal selvsagt være med på feiringen av pappan, men mamma vil hente han litt tidlig på kvelden, ca 22:00, da hun ikke liker at minstemann er på slike fester utover mot natta. Vil bli typisk drikkefest, desverre, kjenner jeg de bygdegutta rett, så er litt enig i at det ikke passer seg for en liten gutt.

Nå "krangler" mamma og min fars nye kjæreste om "hvor vi skal bo" denne natta, og "hvor minstebror" skal sove... Ogde fører krangelen gjennom MEG!!! "din far vil bli så trist om hans sønn ikke sover hos han denne natta" sier hun, mens mamma vl gjerne ha han ned til seg denne natta,,, jeg ser ikke problemet. Det er da vel det samme hvor han sover så lenge han deltar på festen?!

Ja, jeg er voksen, men vil ikke ta stilling til dette... Er også ekstra følsom nå da jeg er gravid og kveruleringen minner meg om tiden før mine foreldre skilte lag. Synes det er vondt å plasseres mellom...

Jegsier at dette ikke er min sak, dette får de ta med hverandre og ikke gjennom meg.. Ser heller ikke problemet til noen av de.. Min fars nye kjæreste er endel yngre og ganske så "komanderende og kontrollerende" samt har , allerede, tatt noe for mye "familie plass" - og hun vil nok ikke forstå hvorfor mamma ikke kan la minstemann være festen ut og sove hos sin far denne natta.. min mor, som sitter med noe bitterhet etter skilsmissen, står på sitt..

Så nå har jeg kverulert her.. "fredsmeklet" mellom de to voksne menneskene, uten å komme noen vei.. kjenner jeg er sinna og fortvilt.. av en sånn filleting!

kjenner jeg ikke lenger ser fram til å reise hjemover.. min samboer sier at sånn blir jeg hver gang jeg skal opp hit, og spesielt nå når jeg er gravid og følsom. Ble ekstra vanskelig også nå med denne saken..

Hva skal jeg si til de to partene?

Er det virkelig et så stort problem?

[Gjest TS]

Ser der har ikke kommet noe innlegg tilbake her, men må tilføye historien noe.

i morgentimene idag har jeg mottat laaange sms fra min fars nye kjæreste. Hun skriver at hun synes jeg bør være mer hos min far nå som jeg er hjemme på besøk(bor jo på andre siden av landet til vanlig) og at "hun har bestemt" jeg og min kjære skal være hos dem hele helgen... herregud! Dette synes jeg går for langt. Jeg har jo selv bestemt hvordan jeg skal fordele meg mellom mamma og pappa nå når jeg er her på besøk.Jeg har kommet opp alene nå og blir mest hos mamma da det er her med henne jeg trives. Til helgen, når in mann kommer og det er supriseparty til pappa, så er vi jo selvsagt hos pappa hele festdagen og søndag og så ned en siste natt hos mamma.. Er det virkelig så ille at jeg vil bestemme dette selv?

Mister jo helt lysten på å dra opp når det skal være sånn kverulering og sure miner. Har ikke hatt særlig mye til overs for hans nye kjæreste etter hvordan ting begynte dem i mellom og takler ikke måten hun involverer seg og "bestemmer over familien hans" for fort (forventer blandt annet at barnet jeg har på vei skal kalle henne "bestemor" da hun nå er samboer med min far gjennom halvannet år snart).. Jeg prøver ta det som en voksen, si ifra, vise jeg selv bestemmer og samtidig akseptere henne.. men det er ikke lett når det blir sånn som nå altså.. :-(

[Gjest Yihaa]

Oj!

For det første holder jeg 100% med din mor vedr. hennes tanker rundt sønnens deltagelse på festen og hvor han skal overnatte.

Dernest synes jeg din "stemor" har lite utviklet sosiale antenner. Jeg synes din fordeling av helgen virker helt fin. At ditt barn skal kalle henne bestemor er helt tøvete, når det ikke er noe du ønsker.

Og jeg må si at jeg synes det er flott at det virker som om du prøver at ting skal fungere dere i mellom, selv om du synes det er vanskelig.

[Gjest TS]

Oj!

For det første holder jeg 100% med din mor vedr. hennes tanker rundt sønnens deltagelse på festen og hvor han skal overnatte.

Dernest synes jeg din "stemor" har lite utviklet sosiale antenner. Jeg synes din fordeling av helgen virker helt fin. At ditt barn skal kalle henne bestemor er helt tøvete, når det ikke er noe du ønsker.

Og jeg må si at jeg synes det er flott at det virker som om du prøver at ting skal fungere dere i mellom, selv om du synes det er vanskelig.

Takk for innlegget!

ja, jeg støtter også mamma i at minstemann godt kan hentes av henne kl. 10. hadde jeg hatt bil her så skulle jeg selv kjørt han hjem til mamma utpå kvelden, er jo gravid og orker heller ikke være der lenge, men jeg tar fly opp hit og jeg får ikke lånt noen annens bil under festen så..

ja, desverre, stygt av meg å si dette nå, men jeg synes også det kan virke som om hun ikke har særlig velutviklede sosiale antenner. Jeg aksepterer henne og inkluderer henne, MEN synes så absolutt hun bør vise mer forståelse og også skjønne at , foreks. jeg selv må kunne avgjøre hvordan vi legger opp dette besøket hjemme hos familien min og at ikke HUN kan få innpass og komme med meninger og bli sur om hun ikke får viljen sin i div. sammenhenger. Forstår nå mer av hvorfor mamma og pappa ikke klarer å sammarbeide nå som hun helst sitter bak pappa og komenterer diskusjonene om barnefordeling o.l.

hyggelig dama, og som sagt, jeg aksepterer at hun er her, MEN jeg synes hun tråkker endel over streken her. har fått sagt i fra, på en venlig måte, at nå blir det sånn og sånn med meg og min kjære når vi kommer opp pga det er sånn vi ønsker selv, og så får hun aksptere det. har også prøvd å igjen forklare at hun må akseptere at minstemann blir hentet av sin mamma utpå kvelden da han ikke bør være utover natta på en voksenfest, men virker ikke som om hun forstår dette helt.

får se om det blir noen ordning på det. er i allefall viktig at jeg får sagt min mening her om situasjonen og så håper jeg at det løser seg...

[Gjest Gjest]

Det er klart en 10-åring ikke skal være lenge på en slik fest. Her skal mor på ingen måte gi seg, og hennes jobb er å ta vare på barnet og ikke faren. Hva faren mener er totalt irrelevant. Han mener nok også at sønnen skal hjem til mamma, men hans mening vet vi jo ikke siden dette er en overraskelsesfest.

Dere må nok rett og slett bare forsøke å stå på deres og ikke la henne herse med dere. Det er ikke en gang nødvendig å diskutere, alt dere behøver å si er "Vi har avtalt slik og slik, og ønsker å gjøre det på denne måten. Dette er vår helg også, og da velger vi å gjøre det slik vi vil".

Jeg syntes osgå det er ganske horibelt at dere ikke fikk være med å plalegge 50-års dagen til faren deres. Jeg skal i all fall være med å planlegge dagen til min far, nå er ikke mine foreldre skillt men for meg ville det være uaktuellt å ikke ta del i planlegingen av en slik stor dag.

Jeg ville slutte å diskutere med henne, og bare si høffelig at "slik er det". Jeg mener på ingen måte at dere skal være ufine mot henne, men hennes mening er egentlig ganske irrelevant, så om hun da blir sur så får hun ta det på sin kappe. Jeg vil anta at deres far vil se ting mer fra deres side også, så han vil nok kunne få henne til å forstå slik at dette roer seg litt mer ned i fremtidige situasjoner. Slike overgangssituasjoner er ikke lette, hverken for dere elller henne, jeg antar at hun også egentlig er ganske usikker på sin plass og derfor forsøker litt for hardt å få sin plass i familien. Det er likevel viktig at dere har deres grenser, og jeg tror dette vil gå seg til etter hvert når hun ser at hennes plass i familien faller naturlig inn uten at hun behøver å tvinge frem en relasjon slik det kan høres ut som at hun forsøker å gjøre nå.

[pøbelsara]

Kjære TS.

Jeg skjønner at dette er en veldig vanskelig situasjon. Jeg synes imidlertid at faren din glimrer merkverdig med sitt fravær i denne historien. Jeg forstår at han ikke er informert om festen, siden den er et overraskelsesselskap. Men jeg synes ikke det skulle være ditt problem at foreldrene dine har et kommunikasjonsproblem. Jeg forstår veldig godt at moren din er frustrert, men for det første synes jeg hun burde diskutere dette med faren din, ikke med hans nye kjæreste, og heller ikke med deg. Det setter deg jo i en utrolig vanskelig lojalitetskonflikt, som du burde være forskånet for, selv om du er et voksent barn. Hvor er faren din oppe i alt dette, da?

Det er jo han som burde ta seg av alt som har med familien å gjøre. Det burde være han som snakker med deg om hvor du skal bo når du kommer på besøk, ikke den nye kjæresten. Det synes jeg du skal snakke med faren din om. Si det samme til ham som du sier her; at du vil gjøre ditt beste for å være hyggelig mot kjæresten hans, men at det er vanskelig for deg å forholde seg til at hun er "stedfortreder" for ham i disse sakene, og at du vil forholde deg til ham og ikke til henne.

Det er jo en fryktelig vanskelig situasjon for deg. Det er opprørende når foreldrene går fra hverandre fordi det er en ny inne i bildet. Jeg synes imidlertid at faren din virker litt "feig" oppe i dette. Når han lar den nye kjæresten ta seg av kontakt som han selv burde ha hatt, så lar han henne ta både støyten og "skylden" for at dere er i en slik situasjon som dere er. Og det var jo faktisk faren din som valgte å gå fra moren din, og til den nye. Uansett hvor villig hun sikkert var, så var det han som valgte å gå til en annen. Når han tydeligligvis villig lar henne ta seg av organiseringen og ansvaret for at han skal ha kontakt med sine egne barn, så blir jo også bitterheten og sinnet som du og morn din føler i forhold til det faren din har gjort mot dere, rettet mot henne istedet for mot ham.

At den nye kjæresten nok ikke helt har de nødvendige antennene for å håndtere en så vrien situasjon, gjør jo ikke saken bedre.

[Gjest Gjest]

Takk for innlegget!

ja, jeg støtter også mamma i at minstemann godt kan hentes av henne kl. 10. hadde jeg hatt bil her så skulle jeg selv kjørt han hjem til mamma utpå kvelden, er jo gravid og orker heller ikke være der lenge, men jeg tar fly opp hit og jeg får ikke lånt noen annens bil under festen så..

ja, desverre, stygt av meg å si dette nå, men jeg synes også det kan virke som om hun ikke har særlig velutviklede sosiale antenner. Jeg aksepterer henne og inkluderer henne, MEN synes så absolutt hun bør vise mer forståelse og også skjønne at , foreks. jeg selv må kunne avgjøre hvordan vi legger opp dette besøket hjemme hos familien min og at ikke HUN kan få innpass og komme med meninger og bli sur om hun ikke får viljen sin i div. sammenhenger. Forstår nå mer av hvorfor mamma og pappa ikke klarer å sammarbeide nå som hun helst sitter bak pappa og komenterer diskusjonene om barnefordeling o.l.

hyggelig dama, og som sagt, jeg aksepterer at hun er her, MEN jeg synes hun tråkker endel over streken her. har fått sagt i fra, på en venlig måte, at nå blir det sånn og sånn med meg og min kjære når vi kommer opp pga det er sånn vi ønsker selv, og så får hun aksptere det. har også prøvd å igjen forklare at hun må akseptere at minstemann blir hentet av sin mamma utpå kvelden da han ikke bør være utover natta på en voksenfest, men virker ikke som om hun forstår dette helt.

får se om det blir noen ordning på det. er i allefall viktig at jeg får sagt min mening her om situasjonen og så håper jeg at det løser seg...

Jeg synes du sier det så godt her - og så gjelder det å formidle dette som jeg har hevet ut. Jeg synes jeg synes du er veldig ydmyk i forhold til den situasjonen som har oppstått i forbindelse med skilsmissen og jeg synes du kan kreve ydmykhet fra din stemor også. Det skulle bare mangle!!

Dere har tross alt lang historie i din familie og hun er ny - hun må kunne tolerere det. Hun kan ikke bestemme over dere - jeg synes du er kjempe flink i den situasjonen du har kommet - men jeg tror kanskje du bør fortelle at hun må gi noe i dette selv. Og det kan du kreve, mener jeg.

Igjen; du har vært kjempe flink til å takle dette - men sett foten litt ned nå og krev respekt for deres familiesituasjon og hvordan du/dere vil ha det også. Lykke til!!

[Gjest undraren]

For det første - voksne barn bestemmer selv hvor de ønsker å bo når de er på besøk.

For det andre - det er din mors barnehelg og minstemann skulle uansett vært hos henne den aktuelle helgen og da er det hun som bestemmer.

For det tredje - hvor kommer din far inn i bildet? Greit nok at dette er et overraskelsesselskap men er han like fraværende utenom det også?

[Gjest TS]

Takk for enda fler gode svar tilbake.

Når det gjelder min far i denne sammenhengen. han er normalt ikke så "fjern" som nå, selv om han i flere tilfeller virker noe manupilert av denne nye damen som har kommet inn i livet hans..

Pappa vet ingenting om at vi kommer på besøk. Han vet ikke noe om noen av de som kommer oppover og har avtalt barnehelger med min mor uten å vite at "denne helgen er det fest hos / for han".. så akkurat her er han litt uskyldig..

dette har gitt denne nye kvinnen en ypperlig mulighet til å bestemme litt ekstra uten innblanding fra min far og da prøver hun til og med å bestemme hvor JEG, deres voksne datter,skal bo når jeg kommer hjemom på besøk samt ønsker mekle med min mamma gjennom meg... Har sagt tydelig i fra om at jeg ikke ønsker være en megler her, men ser ikke ut til at det går inn..

I grunnen ønsket jo også jeg og min eldste bror på 22 år ta del i forberedelsene til vår fars 50års dag, men desverre, der kan vi se oss overkjørt. hun ville ha aleneansvaret og alene æren for festen - litt bittert, men velger å overse det og heller fokusere på positive ting (som min egen lille familie som er på vei nå i magen, på at vi får tilbringe denne dagen sammen med pappa osv. osv.).

Kjenner jeg er frustrert og irritert over det hele. har lagt merke til at denne nye kjæresten hans har ønsket mye styring over hans barn/ familie og tenkt at han er en tøffel som lar henne hersje slik. Men tenkt med meg selv at dette sikkert bare er en overgang og at de får bare holde på...

Men kjenner jeg er mektig lei denne konrollen hennes nå. at hun forlanger bli kalt "bestemor" av mitt barn, er hel feil for meg. hun skal til og med ha sagt til andre at det er JEG som har kommet med det forslaget, noe det virkelig ikke er!

Har tidligere synes hun har hatt en feil holdning til min minstebror på 10, og ikke sett at han sliter med skilsmissen til foreldrene. Hun prenter heller inn i hodet hans : "nå er du i familie med meg" , "nå er min familie også din familie", "nå bestemmer også jeg over deg" - og han blir lei seg og forteller videre til meg. Har ikke tall på hvor mange ganger han ringer meg når han er hos sin far for å søke trøst og råd hos storesøster som desverre bor så altfor langt unna!...

Nå ble dette en ny vending på historien, men gjør det for å vise at det er en bakgrunn for mine reaksjoner mot henne.. Til tross for disse tidligere hendelsene velger jeg altså å akseptere henne (selvsagt) men også inkludere henne i mine planer og mitt liv - dette til tross for måten hun ble endel av livet vårt på. Jeg er glad for at pappa er lykkelig, det er viktig! - men synes det er så leit når slike dumme situasjoner som dette skal oppstå. Så utroliig unødvenig spør du meg!

[Smula2]

Himmel og hav! HVA er de vi skilte foreldre utsetter våre barn for! Jeg får igjen bekreftet at jeg må fortsette mitt arbeid og strev for å få til ett maksimalt samarbeid med mine barns far, og hans nye kjæreste. Jeg har ennå ikke møtt henne, men jeg oppmuntrer og gir henne mye gratis i forkant nå som mine barn skal hilse på henne! Jeg vil fortsette! Om det koster blod. Denne setting ønsker jeg ikke mine barn i! Lykke, lykke til! Dette burde dere være spart for!