Ønsker meg et barn til

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en mann som har barn fra før. Vi har ett felles barn. jeg ønsker meg flere barn, og har alltid hatt inntrykk av at samboer også ønsker flere barn med meg. Men nå som vi nærmer oss 40 og fellesbarnet begynner å bli stor, er han plutselig redd for ar jeg skal bli gravid. Jeg antar det betyr at han ikke vil ha flere barn med meg likevel. Han sier han vil, bare ikke ennå...

Men jeg er så gammel (snart 37) at jeg vil ikke vente lengre, det føles som det er nå eller aldri. (Og han er enda eldre, 39).

Jeg synes dette legger en demper på samlivet, er faktisk ganske trist. Ønsker så sterkt et barn til...

Hva skal jeg gjøre?

[Harlekin]

Jeg er sammen med en mann som har barn fra før. Vi har ett felles barn. jeg ønsker meg flere barn, og har alltid hatt inntrykk av at samboer også ønsker flere barn med meg. Men nå som vi nærmer oss 40 og fellesbarnet begynner å bli stor, er han plutselig redd for ar jeg skal bli gravid. Jeg antar det betyr at han ikke vil ha flere barn med meg likevel. Han sier han vil, bare ikke ennå...

Men jeg er så gammel (snart 37) at jeg vil ikke vente lengre, det føles som det er nå eller aldri. (Og han er enda eldre, 39).

Jeg synes dette legger en demper på samlivet, er faktisk ganske trist. Ønsker så sterkt et barn til...

Hva skal jeg gjøre?

Jeg tror at her må du ikke gå som katten rundt grøten lenger. Du må snakke med ham, forklare at du ønsker et barn til, og at du kanskje ikke har allverdens tid igjen å bli gravid på, og at et nytt barn ikke kan utsettes i det uendelige dersom det skal bli virkelighet. Det er dessverre ikke sikkert at inntrykket ditt om at han også ønsker flere barn stemmer, kanskje har du bare sett det du ønsker å se? Det kan hende at han ikke vil ha flere barn, og at han derfor er redd for at du skal bli gravid. Men dette finner du ut gjennom direkte kommunikasjon - bedre at du finner ut av dette nå, enn at du skal gå gjennom livet og angre på at du ikke tok fatt i saken mens det fremdeles var tid.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at her må du ikke gå som katten rundt grøten lenger. Du må snakke med ham, forklare at du ønsker et barn til, og at du kanskje ikke har allverdens tid igjen å bli gravid på, og at et nytt barn ikke kan utsettes i det uendelige dersom det skal bli virkelighet. Det er dessverre ikke sikkert at inntrykket ditt om at han også ønsker flere barn stemmer, kanskje har du bare sett det du ønsker å se? Det kan hende at han ikke vil ha flere barn, og at han derfor er redd for at du skal bli gravid. Men dette finner du ut gjennom direkte kommunikasjon - bedre at du finner ut av dette nå, enn at du skal gå gjennom livet og angre på at du ikke tok fatt i saken mens det fremdeles var tid.

Men hvis det så ender opp med at han ikke ønsker flere barn, på en stund ennå ihvertfall (jeg mener at "på en stund ennå" er nesten det samme som å si at man ikke ønsker seg, i vår alder..)

...hvis det altså ender opp med at vi ikke skal ha flere barn sammen.., mens jeg ønsker meg det sterkt... Da blir det jo på en måte "hans skyld", kan ikke se for meg at det er forenlig med noe samliv... Men vi har jo mye annet bra sammen, til og med ett barn sammen allerede...., kan bare ikke se for meg at jeg kan leve lykkelig sammen med han om han ikke ønsker det samme familielivet som jeg ønsker, med barn, sammen med meg.

Lurer på hvorfor jeg kjenner så sterkt på dette.. Jeg har bra jobb, slekt, venner, interesser, kanskje ikke egentlig så mye tid til et nytt barn. Likevel er jeg klar for å hive nesten alt på båten for å få et nytt barn, en liten søster eller en bror, til det barnet vi har allerede... Det kjennes som en slags "livsnødvendighet"...

Drømmen min var egentlig 3 barn, men jeg innser jo at pga alder osv er vel ett barn til mer enn nok å drømme om..

Kunne ønske det var så lett som direkte kommunikasjon, Harlekin. Jeg har spurt direkte. Han ønsker å vente minst et halvt år til. Det sa han for et halvt år siden også. Hva skal jeg si da? Han har all verdens tid, mens jeg kjenner klokka tikke høyt. Det å få flere barn er nok neppe så viktig for han som det er for meg, men det sårer meg at kan være så avslappet/ignorant overfor noe som er så viktig for meg.

Samtidig vil jeg jo ikke at han skal få barn med meg bare for min skyld heller, han må jo ønske det han også...

Vet rett og slett ikke hva jeg skal si, synes jeg har sagt det som er å si..

Skal jeg tolke hans vente-litt-til-svar som at det egentlig ikke kommer til å bli noe av, og i så fall, skal jeg forlate han i håp om å finne en ny far til mitt andre barn.... det høres liksom litt kynisk ut det også... men tenk at et barneønske kan kjennes så sterkt!